10 gode grunner for arkitekter å sette seg inn i klimatilpasning

Klimaendring vil få konsekvenser for naturen og samfunnet. Klimatilpasning handler om å tilpasse seg disse endringene.

Andrew Holt, arkitekt RIBA MNAL

Andrew Holt er sivilarkitekt RIBA MNAL og partner i arkitektkontoret Architectopia AS. Andrew jobber med prosjektering, rådgivning og formidling innen bærekraftig arkitektur. Han er kursleder for NAL Startpakke kurs og sertifisert BREEAM rådgiver (BREEAM NOR AP).

Nr. 1. Fordi klimaendring ikke er til å unngå

 

Det er beregnet at årsmiddeltemperaturen i Norge vil stige med opp til 4,6 grader mot slutten av dette århundret. Nedbøren kan øke med opp til 30%. Nedbøren kan bli mer intens, med økt fare for flom og skred. Effektene av klimaendring kan være betydelig mer omfattende enn dette, avhengig av samfunnets evner til å redusere klimagassutslipp.

 

Nr. 2. Fordi bygg og byer har lang levetid

 

Nye bygg bør prosjekteres for å håndtere klimaendring. I Stortingsmelding 33 ”Klimatilpasning i Norge” står det at klimaendringer bør vurderes i investeringer med levetid på 30 år eller mer. Gjennomsnittlig levetid for bygninger i Norge er 78 år. Byplaner har en betydelig lengere levetid.

 

Eksisterende bygg må klimatilpasses på en skånsom måte. Dette for å ta vare på arkitektoniske og kulturelle verdier i eksisterende bygg og byer. Om lag 80% av bygningsmassen som finnes i dag vil stå i 2050. Behovet for klimatilpasning for eksisterende bygg vil øke de kommende tiårene. Innen 2050 vil behovet for klimatilpasning være betydelig.

 

Nr. 3. Som arkitekter kan vi vektlegge passive tiltak

 

Passive tiltak ivaretas med bygningens plassering, formgivning og planløsning. Aktive tiltak ivaretas med tekniske installasjoner. Passive tiltak innen klimatilpasning er ofte mer kosteffektive, robuste og har lengere levetid enn aktive tiltak. Klimatilpasning krever tverrfaglig samarbeid og prosjekteringsteamet bør sikre at passive og aktive tiltak er i samsvar med hverandre.

 

Termisk komfort i sommerhalvåret kan simuleres ved bruk av dataverktøy ved å anta fremtidig klimadata. Overoppheting av rom i sommerhalvåret er allerede et problem i mange eksisterende bygg. Omfanget vil øke de kommende tiårene på grunn av klimaendring, noe som kan ha alvorlige konsekvenser for helse og komfort.

 

Ved prosjektering av nybygg kan det vurderes en kombinasjon av tiltak for å håndtere overoppheting, også i forhold til klimaendring. I tilllegg til plassering, orientering og planløsning kan tiltak omfatte eksponert termisk masse, hybridventilasjon, og solavskjerming.

 

Nr. 4. Som byplanleggere kan vi prosjektere robuste byer

 

Virkninger av klimaendring i andre land som er mer utsatt enn Norge kan påvirke internasjonal politikk og handel. Byer bør tilpasses for både værmessige konsekvenser av klimaendring og utfordringer som kan følge av klimaendring i andre land. Robuste byer er et begrep som benyttes om tilpasning av byer til fremtidige utfordringer. To av temaene som er viktig å ta opp er matsikkerhet og energiomstilling.

 

Matsikkerhet

Noen av verdens viktigste matproduserende land vil bli påvirket i stor grad av klimaendring. Matsikkerhet handler om å redusere avhengighet av disse områdene. Dette kan gjøres via økt matproduksjon både i byene og i omkringliggende områder. Målet er ikke nødvendigvis å bli selvforsynt, men å dekke en del av egne behov lokalt.

 

Initiativer som Transition fra England har fokus på etablering av økologisk matproduksjon i og omkring byene. Det legges vekt på produksjon som i liten grad er avhengig av fossilbasert kunstgjødsel og sprøytemidler. Arkitekt Carolyn Steel holdt et innlegg under årets Arkitekturdag hvor hun snakket om forholdet mellom byen og matforsyning. Innlegget er tilgjengelig her.

 

Energiomstilling

Energiomstilling er et tema som ikke sorteres inn under klimatilpasning direkte, men som likevel må tas i betraktning ved vurdering av økt robusthet i byer. Arkitekt Bill Gething skriver ”The age of cheap fossil fuel is drawing to a close. There is no guarantee that we will be able to replace these with similarly cheap, sufficiently large and reliable sources of low-carbon or renewable energy”.

 

Per i dag kommer omlag halvparten av energiforbruket i Norge fra ikke-fornybare kilder. Omstilling krever både kraftig energieffektivisering og økt produksjon av fornybar energi.

 

Energieffektivisering kan omfatte endring av livstil, blant annet å reise mindre og imøtekomme flere behov lokalt. Dette oppnås ved desentralisering av byen med flere lokale fasiliteter. Arbeidsmønstre kan endre seg med flere som velger å jobbe hjemmefra noen dager i uken. Kontoret kan bli mer som en møteplass enn et sted man sitter og jobbe konsentrert. Dette vil ha store følger for både byplanlegging og for arkitektur.

 

Nr. 5. Fordi det er fordelaktig for våre byggherrer

 

Klimatilpasning er med på å sikre verdier investert i bygg. Klimatilpasning kan bidra til å unngå skader fra vanninntrengning og ekstremvær, samt inneklimaproblemer. I 2011 utbetalte forsikringsselskaper erstatning knyttet til vanninntrengning i bygg for over 2 milliarder kroner. Beløpet har økt betydelig de siste årene.

 

Nr. 6. Fordi det er fordelaktig for brukere av bygg

 

Termisk komfort er vesentlig for helse, komfort, konsentrasjon og produktivitet. Forholdet mellom helse og termisk komfort er av spesiell betydning for barn og de eldre. Et behagelig inneklima er nødvendig i både boliger, arbeidsplasser og læringsmiljøer. Utvendige læringsarenaer kan vurderes etablert for de varmeste dagene ved prosjektering av skoler.

 

Nr. 7. Fordi det åpner for nye arkitektoniske løsninger

 

Klimaendring påvirker både den fysiske og den konseptuelle verden. Professor ved Oxford universitet, Steve Rayne, mener at debatten om klimaendring har overgått debatten om kapital og klasse som hovedtemaet innen politisk diskurs. Arkitektur påvirkes både av fysisk og kulturell kontekst. Klimatilpasning kan åpne for nye måter å tenke arkitektur på, kanskje særlig i forholdet mellom inne og ute.

 

Nr. 8. Fordi kostnadene blir lavere

 

Boka «Design for Climate Change» av Bill Gething, ble utgitt i England i år. Boka presenterer resultatene fra over 40 gjennomørte byggeprosjekter hvor det ble tatt hensyn til klimatilpasning under prosjektering. Resultatene viser at kostnadene blir lavere i et livløpsperspektiv dersom det tas hensyn til klimatilpasning i prosjekteringsfasen.

 

Noen konsekvenser av klimatilpasning vil ikke inntre på flere tiår. For noen byggeherrer er eventuelle økte kostnader for prosjektering og utførelse av tiltak for klimatilpasning vanskelig å forsvare. Visse tiltak medfører ikke tilleggskostnader mens andre kan ettermonteres ved behov. Tiltak bør være fleksible fordi omfanget av klimaendring ikke er kjent. Myndighetene oppfordres til å sette minimumskrav innen klimatilpasning i fremtidige byggeforskrifter.

 

Nr. 9. Fordi det gir konkurransefortrinn

 

Klimatilpasning åpner for nye tjenester blant annet ved prosjektering av nybygg, klimatilpasning av eksisterende bygg, og utvikling av robuste byer. Arkitekter bør jobbe som del av tverrfaglige team for å kartlegge konsekvenser av klimaendring og foreslå tiltak for å håndtere disse.

 

Nr. 10. Fordi betydningen bare vil øke i fremtiden

 

Klimaendringer er allerede i gang og kommer til å fortsette. Det vil bli mer og mer fokus på både klimaendring og klimatilpasning de kommende årene i byggesektoren. Kompetanseheving og utvikling av tjenester innen klimatilpasning bør ses som en nødvendig investering.

Kommenter saken
Eric05. november 2013 - 11:12  rapporter
Ifølge "leaks:ene" fra FN klimarapport var det lite sannsynlig at Golfstrømmen skulle "stoppe", dvs. begynne å snu allerede ved Newfoundland, i løpet av dette århundret men helt uteluket var det heller ikke... Grønnlandsisen viste seg å smelte veldig mye hurtigere enn antatt den og... Det kan jo hende at denne høsten er den siste virkelig varme i Norge for en lang, lang tid.
Klavs12. november 2013 - 10:31  rapporter
Godt indlæg! Jeg mener at specielt arkitekter bør være opmærksomme på de muligheder der ligger i CO2-neutralt byggeri.

http://www.baeredygtigt-byggeri.dk/?p=166
Henning Nielsen05. januar 2014 - 13:28  rapporter
Holt skriver:
"Noen konsekvenser av klimatilpasning vil ikke inntre på flere tiår. For noen byggeherrer er eventuelle økte kostnader for prosjektering og utførelse av tiltak for klimatilpasning vanskelig å forsvare. Visse tiltak medfører ikke tilleggskostnader mens andre kan ettermonteres ved behov. Tiltak bør være fleksible fordi omfanget av klimaendring ikke er kjent. Myndighetene oppfordres til å sette minimumskrav innen klimatilpasning i fremtidige byggeforskrifter."

Dette kan gi problemer. I Australias delstat New South Wales har myndighetene gitt beskjed til lokalsamfunnene at de IKKE behøver å følge IPCCs anbefalinger når det gjelder havnivåstigning.

Som følge av nettopp "klimatilpasning" (dvs. tilpasning til en høyst usikker spådom om klima i fremtiden) ble mange innbyggere ofre for en "menneskeskapt klimakrise". Kystnære eiendommer fikk ikke byggetillatelse, prisene falt og de ble vanskelige å selge. Dette gir selvsagt en meget direkte og følbar økonomisk effekt for beboerne. Desltaten har nå innskjerpet sin holdning, og PÅLEGGER kommunene å "innta en fornuftsbasert politikk mht. havnivåstigning."

IPCC credibility has crumbled in so many ways. People were suffering real pain - properties near the ocean in some councils were being denied the approvals to renovate or expand, and their values had fallen. Owners were locked into properties they couldn't improve and couldn't sell. The NSW state government told councils last year they didn't have to follow the IPCC recommendations, but some still did. Now they are telling the councils "to adopt a commonsense approach to sea-level rises based in part on the science of what is actually happening in each location."

Det er interessant å se både hvordan spådommer om fremtiden skaper alvorlige problemer i dag, og at de som har ansvaret for nåtiden, begynner å forholde seg mer realistisk til klimaspørsmålet.

http://joannenova.com.au/2013/12/ipcc-science-on-sea-levels-dumped-by-an-australian-state-government/#more-32476
Harald Brynlund-Lima08. januar 2014 - 18:14  rapporter
Takk for et godt innlegg. Spesielt poenget med konkurransefortrinn og lønnsomhet for eiere merket jeg meg. Dette er nok poeng som kan bli godt brukt i en praktisk hverdag som kommunalt ansatt arkitekt.




For å bekrefte at du er et menneske og ikke en maskin, skriv inn bokstavene i bildet:
Captcha Image
Arkitektnytt ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Ledige stillinger