Prosjektgruppa for 120 Hours jobber med finpussen nå, cirka 450 timer før slipp av oppgave. Fra venstre: Ingunn Straalberg, Vegard Thilo Halleland, Thommaso Maserati, Jan K. Godzimirski, Brit Kristin Heltne, Silje Loe, Marte Vilming, Maris Mänd, og på pc, (f.v.) Kosha Ahmadi og Robert Sømod. Ikke på bildet: Celina Bålerud. Foto: 120 Hours
120 Hours i startgropa

Det passende antallet 120 team har allerede registrert seg i databasen til studentkonkurransen. 29. februar kommer oppgaven.

Dette er 120 Hours

– I løpet av de siste årene har 120 Hours blitt verdens største studentkonkurranse, med svært godt renommé på verdensbasis. 

– Startet av en gruppe AHO-studenter i 2010. Konkurransen er for studenter og er ment å ha en lav terskel for deltakelse og lave omkostninger for deltakerne.

– Oppgavene legger vekt på samfunnsaktuelle temaer.

– Fra oppgaven offentliggjøres til innlevering har deltakerne en tidsramme på fem døgn, det vil si 120 timer, 7200 minutter eller 432 000 sekunder.

– Et prosjektteam bestående av ti studenter fra Oslo, hovedsakelig fra AHO, driver konkurransen. 

– Hei, Brit Kristin Heltne, prosjektleder i 120 Hours, en av verdens største nettbaserte studentkonkurranser! Dere åpnet for påmelding forrige mandag. Hvordan står det til i konkurransesekretariatet nå cirka 450 timer før oppgaven publiseres?

– Bra! Vi jobber med å finjustere oppgaven, den kan alltid bare bli bedre og bedre formulert, men altså, det grunnleggende er på plass, uten at jeg kan si så mye om det. Ellers planlegger vi juryeringen, og ordner en haug med praktiske ting. Men alt er på skinner. Egentlig.

 

– Hvor mange team deltok i fjor?

– 1602 lag og i alt 2863 personer fra 91 land registrerte seg før oppgaven kom, og 741 konkurransebidrag kom inn. Det er alltid litt i underkant av femti prosent som faktisk leverer. Vi har nok nådd grensa vår nå, for antall deltakere, men det er jo flott om vi klarer å sette ny rekord. I fjor var det flest team fra India.

 

– Hvorfor så mange fra India?

– Det vet vi ikke helt, men vi tror det har å gjøre med hvordan konkurransen spredte seg på Facebook i fjor. Det har ikke sammenheng med hvilke team som har nådd opp, for det har dessverre ikke vært noen indiske team blant de tre beste eller blant de ti som får honourable mentions.

 

– Dere har landet juryen?

– Nesten. Det er et siste medlem som er litt usikker, men resten er på plass. Det er ikke krise om det ikke lander, men generelt kan vi si at vi ønsker oss jurymedlemmer som kan gi noe til oppgaven. Det skal henge sammen.

 

– Så hva kommer først, juryen eller oppgaven?

– Det er sammenfletta. Vi liker å ha noen i juryen som har spesifikk kompetanse om oppgaven, noen som kan tilføre diskusjonen noe relevant.

 

– Ja, dere har jo rykte for å ville reise nettopp debatter som peker utover faget? Tenker dere sånn i år også?

– Jeg kan ikke si for mye, men vi tenker litt annerledes i år. Oppgaven kan kanskje virke snever for allmenheten i første omgang, men jeg tror resultatet kan være mer berikende enn tidligere oppgaver. Vi ønsker alltid en diskusjon om arkitektens rolle. Tar vi på oss for mye ansvar, eller bør vi gå tilbake dit vi hører hjemme, til faget?

 

– Vi skjønner fremdeles ikke noe om årets oppgave?

– Nei, bra, men vi skifter litt fokus i år, det gjør vi. Dessuten har vi ønsket å gjøre mest mulig ut av at vi har deltakere fra så mange verdensdeler.

 

– Når offentliggjør dere juryen?

– Vi slipper navnet på det første jurymedlemmet en uke før konkurransen cirka, og så offentliggjør vi ett navn om dagen fram til oppgaveslipp.

 

Kommenter saken




For å bekrefte at du er et menneske og ikke en maskin, skriv inn bokstavene i bildet:
Captcha Image
Arkitektnytt ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Ledige stillinger