Utstillingen «Byggekunst. Arkitektursamlingen fra 1830 til i dag» er delvis montert i mobile visningselementer (til høyre).
Å bygge ideer

Den permanente arkitekturutstillingen som i dag åpner på Nasjonalmuseet, ønsker også å være fleksibel.

Utstillingen bærer tittelen «Byggekunst. Arkitektursamlingen fra 1830 til i dag» og tar mer spesifikt for seg de siste to hundre års historie gjennom et «utvalg arkitektoniske ideer», med stor vekt på både «utvalg» og «ideer». Jérémie McGowan ved Nasjonalmuseet har vært kurator for utstillingen.

 

I den ene salen står bare ett verk, laget under ledelse av Harald Hals, Oslos byplansjef i perioden 1927-46. Den 34 kvadratmeter store modellen viser hovedstaden slik den så ut i 1930, men ispedd flere av byplanleggerens visjoner for enkelte bydeler. Gipsmodellen, som veier tre tonn, vises i Ulltveit-Moe-paviljongen ut året.

 

Mange fortellinger

Den permanente utstillingen er plassert i den andre hovedsalen og består av tegninger og modeller fra museets samling. Blant arkitektene representert finner vi Henrik Bull, Sverre Fehn, Jan & Jon, Arne Korsmo, Magnus Poulsson, Snøhetta og Erling Viksjø. Utstillingen utforsker sammenhengen mellom ideer og ferdig verk.

Byplansjef Harald Hals' generalplan for Oslo, 34 kvadratmeter stor, vil være utstilt på Nasjonalmuseet - arkitektur fram til nyttår.
Byplansjef Harald Hals' generalplan for Oslo, 34 kvadratmeter stor, vil være utstilt på Nasjonalmuseet - arkitektur fram til nyttår.

 

– Et av våre grunnleggende premisser for utstillingen har vært å ikke gjenskape den norske arkitekturhistorien. I stedet har vi tatt utgangspunkt i ideer. Vi ser på hvordan arkitektene har tenkt og måten de har jobbet på, sier Nina Berre, avdelingsdirektør for arkitektur ved Nasjonalmuseet.

 

Flere av de presenterte prosjektene er ikke realisert, men modellene og tegningene gir et innblikk i arkitektenes ideer og metode.

– Vi tenker, på postmoderne vis, at våre samlinger er et reservoar for mange ulike fortellinger. De finnes en rekke måter å framstille arkitekturhistorien på.

 

Skattkiste

Dermed er vi inne på det fleksible ved «Byggekunst». Tegninger fra de siste to hundre årenes arkitekturhistorie er stilt ut i skyvedører, eller «mobile visningselementer» som kan forskyves i forhold til hverandre. På den måten oppstår ulike sammenhenger mellom epoker og stilretninger. Ingen fortelling er endelig. Historien er i bevegelse.

 

Ved siden av modeller og tegninger, inneholder utstillingen bokstavelig talt en «skattkiste». Denne kisten er fylt med postkort, grafiske trykk og fotografier fra Norge og Europa og utgjør inspirasjonsarkivet til arkitektkontoret Bjercke og Eliassen (1914-60). Noe samlet de selv og mye fikk de av venner og kolleger. Over kisten henger tjue iPad-er som viser publikums «postkort» etter hvert som de legges ut på Instagram.

 

Utstillingen er også fleksibel i den forstand at modeller kan byttes ut, mens tegninger bør byttes ut etter en viss tid, av bevaringshensyn. Men alt skal hentes fra reservoaret: Nasjonalmuseets samlinger.

Kommenter saken




For å bekrefte at du er et menneske og ikke en maskin, skriv inn bokstavene i bildet:
Captcha Image
Arkitektnytt ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Ledige stillinger