Jeg er sivilarkitekt og ble ferdig utdannet ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo i 1996. Siden den tiden har jeg jobbet i Tromsø, Hong Kong, London, og nå i Oslo. I England var jeg ansatt hos Foster and Partners og jobbet med lavenergi kontorbygg og hotell. Da jeg flyttet tilbake til Norge for fire år siden etablerte jeg mitt enmannskontor Architectopia.

Med Architectopia driver jeg med prosjektering, rådgivning og formidling innen bærekraftig arkitektur. Jeg har:

• prosjektert kulturbygg, skoler, barnehager, og boligprosjekter.
• jobbet som miljørådgiver for flere arkitektkontorer og var med på vinnerteamet til Sarpsborg Sentrumsskole som nå er under prosjektering. 
• skrevet artikler om bærekraftig arkitektur for bl.a. Arkitektnytt, Aftenposten, Klassekampen og Byggeindustrien. 
• holdt foredrag og workshop – senest innovasjonskveld hvor deltagere fikk 3 minutter til å presentere en sak innen bærekraftig arkitektur. 
• skrevet uttalelser for nye forskrifter, stortingsmeldinger, og standarder 

Jeg tenker å begynne med å presenterte min mal for en bærekraftig designmetodikk. Metodikken er bygget opp rundt fem hovedområder. Punktene er rangert i forhold til hvilken rekkefølge de kommer i prosessen. I praksis blir det selvfølgelig et mer kompleks bilde hvor man hopper frem og tilbake mellom områdene. Under hvert av de fem punktene tar jeg hensyn til bl.a. helse og komfort, kostnader, miljøvennlighet, funksjonalitet og ikke minst god design.

1 Programmering
Utgangspunktet for et bærekraftig prosjekt er bl.a. et arealeffektivt romprogram, et foreløpig budsjett, samt inspill fra prosjektets driftsansvarlige (evt. eiere).  Jo mer tid man bruker på å stille gode krav, jo bedre sannsynnligheten er for et bærekraftig resultat.

2 Drift
Jeg prioriterer å bruke passive tiltak for å danne et komfortabelt innemiljø. Disse er langvarige, sikre i bruk, og ofte mest kosteffektive. Passive tiltak er for eksempel plassering, orientering, riktig mengder glass, solavskjerming, passivkjøling, solvarme og naturlig ventilering. Først etter at jeg har kommet så langt som mulig med passive tiltak ser jeg på mekaniske installasjoner for å dekke det resterende behovet i bygget. Disse kan for eksempel være mekanisk varme, kjøling, og ventilering. Disse systemene brukes kun til å supplementere de passive bygningsintegrete tiltakene etter behov. Denne fasen krever tett samarbeid med rådgivende ingeniører, og energisimulering med bruk av lokalværdata. Vær oppmerksom på at disse prioriteringene er noe ulik prinsippene bak teknisk forskrift.

3 Bygging og riving
Miljøeffekten av bygging kan være like stor som drift sett i forhold til byggets levetid. Valg av driftstrategi vil i mange tilfeller være avhengig av materialer bygget er konstruert med. Mine erfaringer tilsier at man oppnår bedre resultater av å velge materialer etter byggets driftsstrategi, enn å velge driftstrategi for å passe til byggets materialer. Fokusområder er bl.a. mengder og antall materialer, klimaeffekt av produksjon, bruk av resikulerte materialer, og muligheter for dekonstruksjon.

4 Energiforsyning
I trinn to har vi redusert byggets energibehov til et minimum. Det neste er å dekke byggets resterende energibehov fra lite klimabelastende kilder uten å sprekke budsjettet! Jeg forsøker å forsyne bygget med fornybar energi i så stor grad som det lar seg gjøre, også dekke behovet som er igjen med energi som er så lite miljøbelastende som mulig. Her må man holde god kontroll over kostnader. Hvis man har (gjennom trinn 1 og 2) neddimensjonert både byggets areal og de tekniske installasjonene til det som er nødvendig, kan det føre til muligheter for økte investeringer på dette feltet.

5  Kontroll og oppfølging
Når man vet hvordan bygget vil driftes med hensyn til passive tiltak, tekniske installasjoner og energiforsyning kan man spikre fast kontrollsystemer. Her gjelder det selvfølgelig å holde systemet så enket som mulig. Jeg forutsetter å delta på formidling av informasjon til, og opplæring av, de driftsansvarlige (evt. eiere) av bygget. Jeg forutsetter også å bidra til oppfølging og forbedring de første årene i drift. Byggets kontrollsystemer bør gjøre det enkelt å sammenligne mellom designintensjoner og faktiske tall.

Jeg ser blogg-ordningen på arkitektnytt som en god anledning til å stimulere til dialog om bærekraftig arkitektur på en uformell måte. Jeg vil gjerne ha tilbakemeldinger på det jeg skriver, og utfordrerer alle til å komme med kommentarer.