Bilde: Vi er ikke de første til å være innom konseptet bærekraftig luksus. Bildet er fra nettsiden til medieselskapet Raconteur.
Bærekraftig luksus

Prosjektering av en enebolig har fått meg og mine kolleger til å diskutere arkitektur og luksus opp mot bærekraft begrepet.

Andrew Holt, arkitekt RIBA MNAL

Andrew Holt er arkitekt  og daglig leder i arkitektkontoret Architectopia AS.

 

Lik Architectopia AS på facebook

Brundtlands definisjon av bærekraftig utvikling er «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov».

 

Brundtland-definisjonen er skrevet på en måte som er både enkel å forstår og vanskelig å få tak i. Den omfatter hele verden, alle mennesker, og både nåtiden og fremtiden. Jeg forestiller meg et virtuelt rom, definert på den ene siden av sosiale rammer og på den andre siden av økologiske rammer. Sosiale rammer er bl.a. et sted å bo, trygge barnehager, velfungerende utdanningsinstitusjoner, sunne og komfortable arbeidsplasser, samt tilgang til energi, mat og rent vann. De økologiske rammene er et stabilt klima, biologisk mangfold, tilgang til blågrønne struktur uten forurensing, og et levende hav.

 

Per i dag grenser de sosiale rammene opp mot de økologiske, det finnes ingen mellomrom. Bygging for å imøtekomme dagens behov går, som regel, utover økologiske rammer. Tidligere prioritert man noe annerledes, og disse prioriteringene har blitt «låst inn» av dagen teknologiske løsninger, regelverk og vanlig praksis. 

 

Innen arkitektur omfatter menneskelige behov ikke bare funksjonelle løsninger, men også stimulerende, inspirerende og levende rom. Mennesker har et behov for å nyte rom, lys, akustikk og materialer.

 

For tiden holder jeg og mine kolleger i Architectopia på med prosjektering av en enebolig hvor bærekraftig luksus har vært et begrep. I denne konteksten handler luksus om opplevelse av lys, rom, utsikt, proporsjoner og materialer. Vi bruker begrepet luksuspunkt til å beskrive en konsentrasjon av ressurser i prosjektet for å skape visse steder med tydelig opplevelser av kvalitet.

 

Boligen er liten og har en funksjonell planløsning, samtidig som vi danner et stort overdekket uterom med utekjøkken – et luksuspunkt. Boligen prosjekteres med kompakt form og høyisolerte konstruksjoner samtidig som vi tegner en stue, høyt under taket, og med stort vindu mot nord for å nyte utsikten – et luksuspunkt. På denne måten forsøker vi å navigere mellom sosiale og økologiske rammer, og finner et formmessig svar på en abstrakt definisjon.

 

Arkitekter kan være med på å utfordre dagens teknologi, regelverk og vanlig praksis for å skape det «bærekraftig rommet» mellom menneskelige behov og økosystemer. I dette rommet kan vi planlegge, bygge og rehabilitere for å imøtekomme både dagens og fremtidens behov.  

 

Å prosjektere nøkterne løsninger med konsentrasjon av ressurser på enkelte steder er et forsøkt på å imøtekomme våre komplekse sosiale behov uten at det går altfor langt over økologisk grenser med dagens løsninger.

 

 

 

Andrew Holt er daglig leder hos arkitektkontoret Architectopia AS. Architectopia jobber med prosjektering og rådgivning innen bærekraftig arkitektur og arealplanlegging. Kontoret arbeider for en bærekraftig arkitektur. For Architectopia handler gode arkitektoniske løsninger om egenart, økonomi og miljøhensyn.

Kommenter saken
trond sundby03. april 2014 - 13:34  rapporter
Som ung mann på 70-talet husker eg godt debatten om berekraftomgrepet, ny økonomisk verdsorden og nullvekstsamfunnet. Denne debatten forsvann nesten over natta då «jappetida» slo inn på 80-talet. I dag erkjenner likevel både styresmakter og folk flest trur eg, at vi er nødt til å endre både livsstil og teknologi for å oppretthalde eit leveleg klima og hindre rovdrift på naturressursane. Og heldigvis er det mykje vi kan gjere for å dreie livsstil og forbruk i eit meir berekraftig retning. Det finnast fleire gode døme.

Som planleggar tilsett i det offentlege er eg faktisk pålagt å leggje til grunn berekraftomgrepet i alle saker vi legg fram for politikarane. Byggesektoren sløser i dag mykje med energien. Han er på mange vis ein klimaversting, og ansvarleg for ein stor del av CO2-utsleppa våre.

Skal vi få gjort noko med dette, må det for det først av alt leggjast til rette for langt meir bruk av tre. Skogen nyttar CO2 til å vokse og som karbonlager i bygningar. Auka bruk av tre både til små bustader og til større hus i tettstadane har eit enormt potensiale i seg dersom det vert utvikla ein god infrastruktur frå skog via sagbruk og tørke til ein massivtre-fabrikk. Til dømes vart dei nye bustadblokkene for studentane på universitet i Ås (UMB), bygd i massivtre. Men elementa vart importert frå ein fabrikk i Østerrike. Då mistar vi eit viktig miljø- og klimaargument.

I Sverige har dei kome lenger med samarbeidet om verdikjeda frå trestamme til ferdig hus, så i Noreg vil det kanskje koste like mykje som eit konvensjonelt hus inntil dette er på plass. Derfor er det så viktig at vi får til ei brei satsing også i Noreg.

Med auka satsing på trevirke kjem vi ikkje unna at det er ein reell konflikt mellom det kommersielle skogbruket og naturvernet. Som Ås-utdanna landskapsarkitekt lærte eg at det som gjeld er rett vekst på rett plass. Omfattande planting av gran høyrer i alle fall ikkje heime her på Vestlandet. Men det gjeld å utnytte også denne ressursen på ein berekraftig måte.

Bustadprosjektet TUN+ er bygd opp etter same lest som eit tradisjonelt vestlandsk klyngjetun. Tradisjonelle klyngjetun med ein moderne vri kan bli berekraftige framtidsbustader. Pilotprosjektet TUN+ i Sogndal er utvikla av høgskulen i samarbeid med fylkeskommunen. Vi ville få fram berekraftig bustadbygging i strok med spreidd busetnad og typiske bygdemiljø.

Husa skal byggjast i massivtre med pustande veggar og naturleg ventilasjon som skal gje eit sunt inneklima. Dette er alternativ til dei tradisjonelle diffusjonstette husa vi byggjer i dag som føreset styrd ventilasjon som krev jamneleg vedlikhald. Naturbaserte vatn- og avløpsløysingar skal ta vare på landskapet. Det vert lagt opp til relativt små/arealeffektive einingar. Tunutforminga og nokre fellesfunksjonar skal leggje til rette for sosialt samvær, når det er ønskeleg:
http://framtida.no/articles/inspirerer-til-ny-bustadform




For å bekrefte at du er et menneske og ikke en maskin, skriv inn bokstavene i bildet:
Captcha Image
Arkitektnytt ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Ledige stillinger