Biligvekstutvalget foreslår at Oslo kommune involverer seg mer direkte byutviklingen. Hanna E. Macussen ønsker en åpen debatt. Arkivfoto: Ingebjørg Semb
Byråden svarer: Ønsker debatten velkommen

I går kom Gro Sandkjær Hanssen med kritiske betraktninger til Boligvekstutvalgets rapport. I dag får byråd for byutvikling, Hanna E. Marcussen (MDG), anledning til å svare.

Gjeldende norm:

35-50 m² BRA: maks 35 prosent

Over 80 m² BRA: min 40 prosent hvorav inntil 20 prosent kan bygges som kombinasjonsbolig med utleieenhet på ca. 20 m² BRA integrert.

 

Forslag til ny norm:

Maks 50 prosent leiligheter mellom 35-50 m² BRA

Min 40 prosent leiligheter over 75 m² BRA

På oppdrag fra byrådet har boligvekstutvalget utarbeidet en rapport som tar opp en lang rekke forslag til hvordan man kan få bygget flere boliger i Oslo. Rapporten har mottatt kritikk for å åpne for en svekking av den såkalte leilighetsnormen, som blant annet styrer hvor mange små leiligheter som tillates bygget.

 

Det foreslås også en oppmykning av utearealsnormen. Byrådet kommer ikke til å behandle hele rapporten samlet, men skal vurdere alle forslagene. Noe kan avgjøres i byrådet og noe må til bystyret for endelig avgjørelse. Det er ikke satt opp noen dato for endelige beslutninger, forslagene skal opp til behandling på nyåret, de fleste i løpet av vårparten.

 

Positiv til aktiv kommune

På enkelte punkter har boligvekstutvalget svært ulike meninger. Dette gjelder ikke minst leilighetsnormen og utearealsnormen. Vi tok en prat med byråden.

 

– Man kan vel vente seg at det er disse to forslagene det vil være mest uenighet rundt?

– Absolutt. Dette er jo også forslag som trenger en grundig politisk diskusjon før man tar stilling til det.

 

– Rapporten generelt: Hva er det du liker best her, hva er det du har mest tro på?

– Det er positivt at de anbefaler at kommunen går inn som en mer aktiv aktør. Det er også svært interessant at de forslår å legge til rette for en form for tredje boligsektor, med kommunale utleieboliger, der det offentlige opptrer som et supplement til eiermarkedet. Vi trenger å se på løsninger som kan legge til rette for rimeligere leieboliger. Det er jo en slik allmennboligsektor i for eksempel København og andre steder i Europa. Det er ikke primært myntet på dem som har krav på kommunal bolig, men mer på andre som ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Det kan bidra til et større mangfold i Oslo.

 

Ønsker stabil leiesektor

– Også i Sverige er det en viss andel av kommunale utleieboliger som ikke er behovsprøvde, men som retter seg mot hvem som helst som ønsker å leie. Dette har visstnok en korrigerende effekt på det private boligmarkedet. Tror du denne tredje boligsektoren kan ha en gunstig effekt på det overopphetede boligmarkedet i Oslo?

– Jeg har tro på det. Det er i seg selv positivt med den boligpolitikken vi har i Oslo, som gjør at veldig mange eier sin egen bolig. Men i en så stor by som Oslo vil det alltid være en del folk som av ulike grunner ikke er inne på eiermarkedet. Utleiesektoren i dag består i høy grad av enkeltpersoner som leier ut til andre, og mange leieforhold mangler langsiktighet. Hvis man er på leiemarkedet må man gjerne belage seg på å gjøre hyppige boligskifter. Det å kunne ha en mer stabil og mer profesjonalisert leiesektor som ikke nødvendigvis er kommersiell, vil kunne skape stabilitet.

 

Arkitekturpolitikk kommer

– Hva er det du er mindre fornøyd med i rapporten?

– Vi har allerede fått kritikk for at boligvekstrapporten i for liten grad omhandlet kvalitetskrav til arkitektur, men det er jo heller ikke noe som ligger i mandatet til Boligvekstutvalget. Dette er temaer som behandles i den jobben som allerede er påbegynt med arkitekturpolitikk. Det er flere spørsmål som dreier seg om hvordan man klarer å skape en kvalitetsmessig god by med den veksten vi har, ikke minst en by som er klima- og miljøtilpasset. Men vi har ikke forventet at dette skulle besvares i denne rapporten.

 

– Det å svekke minimumskravene til kvalitet og størrelse, slik enkelte tar til orde for i rapporten, kan vel tenkes å svekke en sosial bærekraft?

– For det første har ikke byrådet tatt stilling til det. Og både når det gjelder leilighetsnorm og uteareal, er utvalget delt. Det er ikke et enstemmig utvalg som går inn for dette. Men forslagene er gjort på den måten at man har gjort oppmerksom på hvem som har stilt seg bak de enkelte forslag.

 

– Men kan du se denne mekanismen? Hvis man bygger flere små leiligheter, fører det til mer flytting?

– Ja, ja, ja. Selvfølgelig kan jeg se det. Det er jo en av de diskusjonene som kommer ut av dette. Grunnen til at man har denne normen i utgangspunktet, er jo at med unntak for Frogner, er det få større leiligheter i indre by. Det gjør jo at småbarnsfamilier velger å ikke bli boende, og da går det utover stabiliteten i boområdet. Det er jo det som er grunnlaget for at normen i sin tid ble innført, den er der for å få en variasjon av type leiligheter i de ulike bydelene. Det er den ene siden av saken. For samtidig er det jo slik at det er veldig mange husholdninger med én person i Oslo. Men absolutt. Det å lytte til forskningsbaserte resultater i disse spørsmålene, er viktig for byrådet i den videre behandlingen av disse forslagene. Gro Sandkjær Hanssen har et veldig godt poeng når hun sier at det er viktig for oss som politikere å ta hensyn til dem som er dårligst stilt på boligmarkedet. At man skal sikre en minstekvalitet for dem.

 

Ønsker åpen diskusjon – nå

– Man vet også at det er en rekke helseproblemer knyttet til kvalitet på boliger og uteområder. Sandkjær Hanssen nevner at det er et paradoks at det forrige byrådet, som var borgerlig, klarte å holde på disse normene, mens under AP, SV og MDG kan plutselig dette forslaget skli rett igjennom, hvis de blir vedtatt.

– Ja, hvis.

 

– Men det er jo nå forslaget kommer.

– Joda. Og dette er som sagt en del av diskusjonen. Og en ting jeg er veldig opptatt av, er at det vi bygger i dag skal ha en så god kvalitet at det blir stående i lang tid framover. I et klimaperspektiv er dette viktig. Og at ikke vi tillater det som kan bli morgendagens problemområder for å møte den veksten vi har i dag. Det er jo noen områder hvor det trengs å heve kvaliteten, områder som ikke har blitt godt nok tatt vare på. Her er det behov for å heve hele områder, så ikke de blir problemområder om ti-tjue-tretti år. Det er et sterkt press på vekst. Dette gjelder særlig de store utviklingsområdene, for eksempel Hovinbyen, hele det store området mellom indre by og Groruddalen. Her er vi i ferd med å transformere et stort område fra gamle industriområder til byområder, med både boliger og blandede funksjoner.

 

– Ok, da har du sagt det. Da blir det videre diskusjon om disse tingene utover vinteren, da?

– Ja, og jeg håper vi klarer å løfte denne debatten ut i det offentlige mens prosessene ennå pågår. For ofte er byutvikling sånn at debatten kommer i etterkant av grepene. Særlig når det gjelder større prosjekter og større områder. Så jeg ønsker debatten velkommen nå i forkant av den politiske behandlingen, sier byråd Hanna Marcussen.

Kommenter saken




For å bekrefte at du er et menneske og ikke en maskin, skriv inn bokstavene i bildet:
Captcha Image
Arkitektnytt ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Ledige stillinger