Uviklingsdirektør i Arkitektbedriftene i Norge, Solveig Dahl Grue og fagsjef i Norske arkitekters landsforbund, Camilla Moneta, mener at samfunnet og forbrukerne står igjen som taperne i forslaget til TEK17. Foto: Ingebjørg Semb
Dårlig med bærekraft og bokvalitet

Høringsuttalelsene til TEK17 fra NAL, AiN og NLA er klare. Forskriftsendringene kan føre til økt sosial ulikhet, og de samfunnsøkonomiske analysene er mangelfulle, skriver de.

Fakta om TEK17

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) har på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet utarbeidet forslag til ny byggteknisk forskrift, TEK17.

Hovedformålet med forslaget er å sikre et enklere og tydeligere regelverk som bidrar til reduserte byggekostnader.

Byggteknisk forskrift trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha for å kunne oppføres lovlig i Norge.

I byggteknisk forskrift stilles det minimumskrav til bo- og boligkvalitet, gjennom krav til blant annet dagslys, utsyn, tilgjengelighet, funksjonalitet, inneklima, oppbevaringsplass og uteoppholdsareal.

 

Høringsfrist er 10. februar. Ny TEK17 kan tre i kraft 1. juli 2017

På oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) sendt ut forslag til ny byggteknisk forskrift, TEK17, på høring, svarfristen er i dag.

 

Norske arkitekters landsforbund (NAL) og Arkitektbedriftene i Norge (AiN) har samarbeidet om høringssvar mens NLA har levert et eget innspill.

 

Mangelfulle samfunnsøkonomiske analyser

NAL og AiN er kritiske til at myndighetene med den nye forskriften lemper på kravene til små boliger.

 

Organisasjonene advarer mot at små boliger nå skal kunne bli enda mindre og enklere. Begrunnelsen i forslaget til TEK 17 er at det vil redusere byggekostnadene og derved stimulere til økt boligproduksjon og lavere priser for boligkjøperne.

 

NAL og AiN avviser begrunnelsen fordi de mener forslaget til TEK ikke belyser forholdet mellom besparelser i byggekostnader og samfunnsøkonomiske konsekvenser godt nok.

«I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil konsekvensene ved dårlige boforhold bli langt større enn den potensielle innsparingen man oppnår i en byggefase,» skriver de i en pressemelding.

 

Solveig Dahl Grue i bransjeforeningen Arkitektbedriftene i Norge sier hun er bekymret over at myndighetene nå foreslår å innføre en ny forskrift der de samfunnsøkonomiske, miljømessige og helsemessige konsekvensene ikke er tilstrekkelig kartlagt.

 

Boligen som sosial utjevning

TEK17 fører til at boligkjøperen sitter igjen med Svarteper: en dårlig, trang og

lysfattig bolig, til uendret markedspris, hevder de to arkitektforeningene.

 

De mener myndighetene med TEK17 fraskriver seg ansvar for grunnleggende boligkvaliteter og overfører det til privat sektor.

 – Å kutte i kravene til boareal, oppbevaringsplass, dagslys, utsyn og uteoppholdsareal er en korttenkt strategi fra myndighetenes side. All erfaring tilsier at reduserte krav til bokvalitet medfører økte samfunnsforskjeller i befolkningen og uheldige konsekvenser for helse, miljø og kriminalitet, sier Dahl Grue.

 

For lite for en familie

Når TEK17 åpner for en ny standard for treromsleiligheten, med et areal på inntil 50 m2, har myndighetene gått for lang, ifølge NAL og AiN.

 

Treromsleiligheten er tradisjonelt en typisk familiebolig, men et boareal på 50 kvadratmeter uten lagringsplass og uten utsyn fra soverommene, er verken en fullverdig, forsvarlig eller varig bolig for en familie, ifølge fagsjef Camilla Moneta i Norske arkitekters landsforbund (NAL).

 

Dahl Grue mener at dersom myndighetene ikke har reelle tiltak som sikrer at den tiltenkte kostnadsreduksjonen kommer boligkjøperen til gode, vil samfunnet totalt sett kun oppnå dårligere bokvalitet til uendrede priser.

 

Kritiserer bærekraftprofilen

NAL og AiN mener også at bærekraftperspektivet i TEK17 har bleknet i forhold til tidligere versjoner av forskriften.

 

De mener at nybygg må planlegges slik at de kan rehabiliteres, ombygges og transformeres med minst mulig belastning for miljøet. Nå legges det derimot sterke begrensninger på fleksibiliteten og funksjonaliteten i fremtidig byggeri, skriver de.

– Dette vil få samfunnsøkonomiske konsekvenser fordi levetiden, bruksverdien og gjenbruksevnen til bygningsmassen ikke sikres, sier Moneta.

 

For dårlig grunnlag

NLA oppfordrer Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) til å bruke mer ressurser til en bredere, dypere og bedre forskning på løsninger for universell utforming. Funksjonskrav eller minstekrav til ytelser for universell utforming må baseres på grundig og forskningsbasert, etter deres syn.

 

NLA mener at de samfunnsøkonomiske, helse- og miljømessige konsekvensene av forskriftsendringene  hittil ikke er godt nok kartlagt. Og de er bekymret for at forskriften ikke er utarbeidet fra et tilstrekkelig utredningsgrunnlag.

 

Landskapsarkitektenes organisasjon er spesielt kritiske til endringene i kapittel 8, og da særlig forslaget om å ta ut § 8.3 Plassering av byggverk.

Her fjernes kravet til terrengtilpasning, hensynet til stedlige naturressurser, og en rekke viktige forhold som er sikret i TEK10, skriver de.

 

De påpeker at terrengtilpasning og viktige naturhensyn heller ikke dekkes tilstrekkelig i andre paragrafer i forskriften, i Plan- og bygningsloven eller i reguleringsplanene.

«En gjentagende nedjustering av kvalitets- og ambisjonsnivået vil kunne påvirke respekten, både for forskriften og for den statlige målsettingen om et universelt utformet samfunn.»

 

Etterspør mer kunnskap og fakta

Ifølge NLA vil forskriften bli bedre og mer konkret hvis det avsettes midler til videreutvikling av statlige strategier for universell utforming og folkehelse.

 

«Både universell utforming og folkehelse er komplekse begrep og strategier som krever innsikt, kunnskap og kreative utviklings- og forbedringsprosesser. Det gjenstår en god del arbeid med fysiske undersøkelser, forskning, erfaringsutveksling, folkeopplysning og ikke minst politiske diskusjoner, for å finne fram til gode, omforente fysiske løsninger og gode metoder for gjennomføring i byggeprosjektene.»

 

NLA understreker at de ikke har samme kapasitet og anledning som NAL og AiN til grundig gjennomgang av forslaget, og skriver i høringssvaret:

«Vi velger like fullt å stille oss bak synspunkter og konklusjoner i NAL og AiN sin felles høringsuttalelse, da disse organisasjonene har lagt ned en betydelig innsats i å sette seg inn i og analysere konsekvensene av forslaget til TEK17.» 

 

Les NAL og AiNs helhetsvurdering av TEK17 (pdf)

Les NAL og AiNs høringsuttalelse til TEK17 på paragrafnivå (pdf)

Les NLAs høringsuttalelse til TEK17

Les forslag til ny byggteknisk forskrift (TEK17) 


Kommenter saken
Harald Martin Gjøvaag10. februar 2017 - 23:44  rapporter
-Men hvorfor så politisk? Det synes å bli et problem at arkitektforeningen og dens fagtidsskrift bekymrer seg over regelverksendringer som kanskje berører 5 % av nye leiligheter jfr. framskrivning av dagens hovedtrend i boligbyggingen.

Hvis gode krefter slår seg sammen, er jeg sikker på at framtidige leiligheter hvis utforming må kompromisse på ønskede kvaliteter (dog innenfor regelverket) har tilstrekkelig andre kvaliteter, at frykten gjøres til skamme.

For oss som husker Oslo arkitekturtriennale i 2007, var det bl.a. nettopp arkitektens begrensede mulighetsrom til å skape innovative, annerledestenkende arkitektur som ble problematisert. Derfor er det så synd at arkitektforeningen kun 10 år etter, fremstår mer som et sosialpolitisk talerør for korrekthet enn som motivator for- og forsvarer av muligheten til å skape arkitektur som går på tvers av vante konvensjoner.

TEK 17 kan ikke pålegges å ville bidra til redusert folkehelse eller kvalitetsmessig dårlige boliger. Forskriften vil ingenting i seg selv. Arkitektforeningen oppfordres heller til å påvirke og utvide medlemmenes evne og mulighet til selv å påvirke gjennom hva som foreslås, skisseres og prosjekteres av intelligente og framsynte boliger.

Harald Martin Gjøvaag MNAL
sven erik svendsen12. februar 2017 - 08:49  rapporter
Alt for lenge har arkitektorganisasjonene oppført seg "upolitisk"; når de nå påpeker noen konsekvenser - også samfunnsmessige - av TEK17, bør de få ros for det.
Det blir en håpløs oppgave å forholde seg upolitisk til utspill som kommer fra politisk ledelse i KMD - de er og blir politiske og vil selvsagt ha politiske konsekvenser. Blant annet kan forslag i TEK17 - hvis de blir gjennomført - føre til at kvaliteten på det som bygges går ned og til dårligere forhold for beboere, uten at det vil spille noen som helst rolle for boligprisene i en markedsstyrt sektor. Men det vil derimot gi utbyggere og spekulanter muligheter for større fortjeneste, og det kan umulig komme noe annet enn godt ut av at arkitektene for en gangs skyld tar stilling - selv om det vil bli mislikt av de "upolitiske" (som John Engh for rundt 50 år siden i en tilsvarende debatt definerte som "de til høyre for midten av Arbeiderpartiet").
Hva slags kvaliteter Gjøvaag mener vil komme ut av at gode krefter (hvem nå enn det måtte være) slår seg sammen er vanskelig å si, men det kan kanskje være "annerledestenkende arkitektur"?
Kan det i så fall være at han håper på at slike skapninger vil føre til at arkitektene slipper å tenke selv?
se
Camilla Moneta, fagsjef NAL12. februar 2017 - 21:36  rapporter
Svar til Harald Martin Gjøvaag : Forskriftene vil gjelde alle bygg og ombygginger, derfor blir det feil å hevde at regelverksendringene kanskje berører 5 % av nye leiligheter.

Ved å lempe på forskriftene, slik TEK 17 gjør, reduseres handlingsrommet for å skape gode bygg med bruksvennlige og varige løsninger.

Arkitektur som ´´ går på tvers av vante konvensjoner ´´ betinger først og fremst fremoverlente byggherrer og utviklere. Det er verken anstendige forskriftskrav eller ´´arkitektenes evne eller mulighet til å påvirke´´ som er det største hinderet for gode løsninger og innovasjon.

Innovasjon betyr å skape noe nytt - til det bedre. TEK 17 legger listen så lavt at
kampen arkitekten må kjempe for å få gjennomslag for de mest selvfølgelige kvaliteter bli enda hardere.

Arkitektforeningene støtter Sanners intensjon om forenkling av forskriftene, men en del av lempingene i TEK 17 reagerer vi på fordi de legger til rette for dårlige løsninger.

Blir det bygget etter foreslåtte minimumskrav, risikerer vi blant annet dårligere folkehelse (fordi boligene ikke oppfyller grunnleggende behov), ustabile og lite attraktive bomiljøer (på grunn av hyppig flytting), og at det investeres i bygningsmasse som om få år må gjennomgå omfattende ombygging (fordi den ikke er fleksibel nok til å svare på fremtidige behov).

Naturligvis er det å slå gode krefter sammen, det å kunne prioritere hvilke kvaliteter som er viktigst og samarbeid beste utgangspunkt for å lykkes med gode byggverk. Det fjerner likevel ikke behovet for anstendige forskrifter i bunnen.
Harald Martin Gjøvaag15. februar 2017 - 22:21  rapporter
Kommentarfeltet burde vært fullt av innlegg fra NALs medlemmer om dette. At handlingsrommet for å skape gode bygg med bruksvennlige og varige løsninger reduseres av forskriftsendringene -er en udokumentert påstand som først og fremst faller på sin egen urimelighet.

-Sitatet er jo også et gullkorn for dem som for eksempel vil unnsi at vinner av "Årets Bygg", "Oslo bys hagepris" og ikke minst NALs egen Arkitekturpris"; Dælenenggata 36, er en verdig vinner ...

-Prosjektet kan nemlig med bruk av den løpende kvalitetsdebattens briller enkelt slaktes med bl.a.: Leiligheter med soverom med trange skott mot vindu mot "rød støysone" som ikke kan betjenes av beboere i rullestol, små brannvinduer på soverom, generelt ikke-universelle løsninger, mangelfulle (egne) utomhusareal, uverdige små hager på taket, ensidige leiligheter mot øst og "gul støysone" uten boder i det hele tatt, små ubrukelige balkonger uten tilstrekkelig areal ...

Det gjør kanskje vondt, men NAL har for halvannet år siden gitt sin Arkitekturpris til et bygg hvis kvaliteter åpenbart for dårlige og som med praktiseringen av arkitektforeningens syn, burde vært ulovlig å oppføre ... Hva skal vi med slikt?
Harald N Røstvik, Professor, Arkitekt MNAL22. februar 2017 - 20:59  rapporter
Min kommentar til nye TEK 17 - se TU onsdag 22.2.17.

https://www.tu.no/artikler/edvard-skisserte-en-enebolig-pa-150-kvadrat-men-endte-opp-med-et-60-kvadrats-plusshus/376932




For å bekrefte at du er et menneske og ikke en maskin, skriv inn bokstavene i bildet:
Captcha Image
Arkitektnytt ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Ledige stillinger