På Doga: Anita Krohn Traaseth forklarer om pilotprogrammet Arkitektur ut i verden. Foto: Ingebjørg Semb
Eksportprogram for norsk arkitektur

10 millioner kroner skal brukes for å hjelpe norske arkitekter med å få fotfeste i utlandet. Eksportsatsingen ledes av Design og arkitektur Norge (Doga) og Innovasjon Norge.

Norsk arkitektur får nå et nytt, statlig finansiert eksportprogram. Næringsdepartementet og Kulturdepartementet står bak satsingen som ble lansert mandag ettermiddag. Pilotprogrammet skal vare i ett år, med oppstart høsten 2017.

 

– Norsk arkitektur har unike kvaliteter som etterspørres i internasjonale fagmiljøer, sa Tor Inge Hjemdal, direktør for arkitektur i Doga, på pressekonferansen i går. ­

– Tilbakemeldinger vi har fått sier at norske arkitekter nyter spesielt stor respekt innen bærekraft, klima og miljø, men også innen den sosiale bærekraften. Vi er svært gode formgivere, og relasjonen med landskap og natur er viktig. Vi er flinke med materialer og detaljer og står for en åpen og inkluderende arkitektur. Byene vi lager er kompakte, grønne og gode å bo i. Dette gjør at vi skiller oss ut i arkitekturverden, sa Hjemdal videre.

 

Mæland: – Stort eksportpotensial

Selv om arkitekturbransjen er lønnsom og har en betydelig omsetning i norsk målestokk, sju milliarder kroner i 2014, foregår det aller meste på norsk jord. Til tross for at enkelte aktører som Snøhetta har vunnet prestisjekontrakter og reist signalbygg i andre land, utgjør eksport bare en prosent av bransjens totale omsetning, ifølge Prognosesenteret.

 

– Det er få arkitektbedrifter som har tatt steget ut i verden, men de som har gjort det, har fått gode resultater. Det er derfor gledelig å kunne bidra til at flere satser internasjonalt, sa næringsminister Monica Mæland på Doga i går.

– Norsk arkitektur springer ut av den norske samfunnsmodellen og skaper inkluderende og bærekraftige bygg og omgivelser. Dette ser vi har et stort eksportpotensial i den omstillingen fremtidens byer står overfor verden over, sa hun.

 

Utlyses i april

– Sammen med Doga, som har en unik bransjekunnskap, skal vi i Innovasjon Norge gjøre vårt ytterste for å hjelpe til med å løfte norsk arkitektur ut i verden, sa administrerende direktør i Innovasjon Norge, Anita Krohn Traaseth til de frammøtte på Doga.

 

Hun opplyste at utlysningen av programmet kommer allerede i april. Offentliggjøring av hvilke arkitektbedrifter som får delta i programmet kommer før sommeren, og programmet starter høsten 2017, opplyste Traaseth.

 

Hun understreket at Innovasjon Norge vil hjelpe arkitektbedrifter som har vekstpotensial og uttalte ambisjoner om virksomhet utenfor Norge.

– Vi skal bidra med kompetanse, kapital og rådgivning. Sammen med Doga og Utenriksdepartementet ønsker vi å koble dere opp mot noen av verdens beste innkjøpere av arkitektur. Vi kan hjelpe med konkrete ting som å kalkulere kostnader, gjøre analyser og foreta merkevareregistrering, som er ekstremt viktig, sa hun.

 

Traaseth understreket at søkere ikke bør nøye seg med Norden og USA. Den største utviklingen for smarte byer og samfunn skjer ifølge Traaseth i byer i Asia.

– Vi har mange kolleger som er der for å åpne dører og for å hjelpe dere inn, lovet hun.

 

Programmet er tidsbegrenset, og Innovasjon Norge ønsker at det skal gi innsikt underveis om hva som fungerer og ikke.

– Deltakerne i programmet skal være med på å designe det, så det blir mest mulig relevant, understreket Traaseth.

 

Ti millioner kan virke beskjedent, men Traaseth tror det kan komme mer penger.

– Dette programmet, med ti millioner, er en pilot på samme måte som programmet Spill ut i verden var en pilot. Om vi bruker denne tiden og de pengene vi har fått på å levere og vise at det er mulig å skalere, tror jeg det blir mye enklere å hente mer penger senere, sa hun.

 

Lokal kunnskap avgjørende

Samarbeidspartnerne Doga og Innovasjon Norge skal bruke tiden fram mot sommeren til å ferdigutvikle eksportprogrammet. Tor Inge Hjemdal antydet i går at satsingen skal spisses mot om lag åtte til tolv arkitektvirksomheter som har tydelige ambisjoner og forutsetninger når det gjelder eksport.

 

– Forskjellige land og byer har forskjellige problemer og behov. For å lykkes med dette programmet må vi opparbeide oss kunnskap om utfordringer, strukturer og konkurransesituasjon i aktuelle markeder, og kombinere denne med de fortrinnene norske arkitektbedrifter har, sa Hjemdal.

 

Kommenter saken
Geir Brekke23. mars 2017 - 15:30  rapporter
Å kaste penger etter store, veletablerte konsulentkontorer som vil til utlandet bør være en unødvendig øvelse.

Hva med å bruke 10 millioner kroner for å hjelpe unge arkitekter + små og/ eller nyetablerte kontorer med å få innpass og fotfeste her hjemme i Norge ?

mvh
Geir Brekke
Per Rygh23. mars 2017 - 15:50  rapporter
Det er da slett ikke sikkert at det bare blir "store, veletablerte konsulentkontorer" som blir valgt ut, Geir. Vi får da håpe at programlederne har mer fantasi og bransjekunnskap enn det. Forøvrg er jeg helt enig i det siste du skriver. Men det trenger vel ikke stå i motstrid til utenlandssatsingen?
sven erik svendsen24. mars 2017 - 11:54  rapporter
Utlandet er som kjent stort og det er mye å gjøre - og norske arkitekter vil gjerne dit. Det kan sikkert også være plass for noen blåøyde, naive og flinke nordmenn, men en bør kanskje ta opp de unike kvalitetene som tydeligvis etterspørres i internasjonale fagmiljøer - og som bare vi har, til en kritisk vurdering før en pakker kofferten. Ellers trodde jeg at det først og fremst var potensielle oppdragsgivere en burde imponere med relevant kompetanse - og ikke det internasjonale fagmiljøet.

Nå blir det blir vel litt i overkant - selv om det nærmest er et reklameinnslag - når Hjemdal hevder at "norske arkitekter nyter spesielt stor respekt innen bærekraft, klima og miljø, men også innen den sosiale bærekraften"? (Det er litt vanskelig å se hvordan en får respekt innen klima, miljø og sosial bærekraft.) Ikke nok med det , "vi er også svært gode formgivere" og vi forstår oss på "relasjonen med landskap og natur". (Bekreftes med en tur langs et vilket som helst norsk dalføre.) Videre er vi "flinke med materialer og detaljer og står for en åpen og inkluderende arkitektur. Byene vi lager er kompakte, grønne og gode å bo i" (I så fall ene og alene arkitektenes fortjeneste?), og Hjemdal er sikker på at "vi skiller oss ut i arkitekturverden." (Det må i så fall være med selvskryt)

Hvor i all verden har han dette fra?
Som markedsfører er det kanskje både vanlig og nødvendig å slenge ut selvhevdende komplimenter, men det kan alikevel være fristende å spørre: hvordan dokumenterer han slike påstander?

Ikke helt overraskende har han innsett at ulike "land og byer har forskjellige problemer og behov og at en må opparbeide seg nødvendig kunnskap om utfordringer, strukturer og konkurransesituasjon" - en kunne legge til lokal kultur og språk, fagterminologi og lovverk spesielt dersom en vil oppnå "inkluderende arkitektur", og det imponerende at han mener å klare det på et halvår.

se




For å bekrefte at du er et menneske og ikke en maskin, skriv inn bokstavene i bildet:
Captcha Image
Arkitektnytt ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Ledige stillinger