Høgskoleparken er et markant grøntområde som gir karakter til byen, mener landskapsarkitekt Lisbet Haug. Foto Erik Børseth/NTNU Info
Fra papirutgaven: Arkitektnytt 03/2017
En unik ressurs

NTNU vil bygge i grøntområdene rundt Gløshaugen. Politikerne, både røde og blå, sier nei. Så sier ordføreren tja. Men hva mener landskapsarkitektene?

Et av hovedstridspunktene i NTNUs campusplaner er om det skal tillates bygging i Høyskoleparken. Både professorer og politikere har gått hardt ut mot eventuelle nybygg som ville stjele areal fra de grønne områdene rundt Gløshaugen. Det skulle ikke bygges i Høyskoleparken, det var helt sikkert.

Men hva er Høyskoleparken? Politikerne i formannskapet satte foten ned en drøy uke inn i det nye året, og det var lite diskusjon om hva Høyskoleparken besto av. Arbeiderpartiets gruppeleder, Geir Waage, forklarte det slik i Adresseavisen: «Vi snakker om alle de grønne områdene ved Studentersamfundet og opp mot den gamle hovedbygningen på Gløshaugen og det grønne området i skråningen langs Klæbu-
veien og opp til Hesthagen. Det politiske flertallet er enige, vi ønsker ikke bygging her.» Med andre ord: Grønt var grønt.

 

Men så enkelt var det ikke. En uke senere ble de 36 forslagene fra idé- og plankonkurransen presentert, og de fleste foreslo bygging på deler av grøntområdene. 18. januar ble NTNU-rektor Gunnar Bovim intervjuet i Adresse-avisen, der han sier at «NTNU har ingen lyst til å bygge igjen parken. NTNU, studentene og byen er enige om at grøntarealene har stor verdi». Men Bovim mener det er «nyanser i formannskapets vedtak», og at det er «åpent om Høyskoleparken skal forstås som alle grøntområder rundt Gløshaugen. Nyansene i uenighet kan være forbindelsen mellom Gløshaugen og Hesthagen, og bruken av skulderen langs parken mot Klæbuveien».
 

Avisen minner rektoren om uttalelsen fra Arbeiderpartiets gruppeleder angående grøntområdene, og Bovim svarer: «Jeg har snakket med ordfører Rita Ottervik, og hun sier at vedtaket i formannskapet ikke er til hinder for løsningen vi har vurdert mellom Gløshaugen og Hesthagen.»
 

Saken var altså ikke klar, likevel. Én måned senere, etter at fem forslag var valgt ut til å gå videre i idé- og plankonkurransen, spurte Adresseavisen ordfører Ottervik (Ap) om formannskapets vedtak betydde at «100 prosent av grøntområdene skal være fredet mot bygging». Ottervik svarte: «Høyskoleparken foran Hovedbygningen skal ikke røres. Heller ikke Elgeseter park. Hva man gjør på skulderen av platået for å åpne Gløshaugen mer mot byen i vest, er en annen sak.» Ifølge Ottervik ville kommunen «legge til rette for» NTNUs ønske om å bygge i grøntarealet for å binde sammen teknologi- og økonomimiljøene på Gløshaugen og Hesthagen.

 

Flittig brukt

Dermed synes det ikke lenger like viktig å definere hva som innbefattes i Høyskoleparken. Dragkampen vil fortsette, og nå vil den stå om konkrete arealer, ikke om definisjoner. Men hvilken betydning har disse grøntområdene for Trondheim, for studenter og innbyggere? Kommunens planmyndigheter beskriver det slik på nettsiden bycampus.no: «De ubebygde skråningene rundt Gløshaugen er klassifisert som naturområde med svært viktig lokal eller viktig lokal verdi. Det er gressbevokste parker med bjørk, lønn, poppel, hegg og gran.» De grønne forbindelsene mellom grøntarealene rundt Gløshaugen og Nidelvkorridoren beskrives som «viktige for det biologiske mangfoldet, særlig dyrelivet».

 

Brukes flittig

Hva så med rekreasjonsverdien? «Elgeseter park og Høgskoleparken er parkområder med gressplen, store og små trær og variert terreng. Områdene er hyppig brukt av studenter til grilling og sosialt samvær i fadderukene og eksamensperioden til sommeren,» skriver kommunen. Resten av året brukes området av lokalbefolkningen. Parken «blir også brukt til aktiviteter som frisbee, slakk line, fekting, aking og leking», og ifølge byromsundersøkelsen «Folk i byen» var området godt likt, selv om folk også etterlyste sitteplasser, grillplasser og belysning.

 

- Utbygging i Elgeseter-området
må gjøres på en gjennomtenkt måte, hvis ikke risikerer vi å miste
en vanvittig fin mulighet til å skape en levende og attraktiv bydel,
sier Lisbet Haug, avdelingsleder Landskap i Asplan Viak. Foto: Stein Risstad Larssen
- Utbygging i Elgeseter-området må gjøres på en gjennomtenkt måte, hvis ikke risikerer vi å miste en vanvittig fin mulighet til å skape en levende og attraktiv bydel, sier Lisbet Haug, avdelingsleder Landskap i Asplan Viak. Foto: Stein Risstad Larssen

Gir byen karakter

Lisbet Haug, avdelingsleder Landskap i Asplan Viak, sier til Arkitektnytt at Høyskoleparken er et markant grøntområde som gir karakter til byen.
 

– Det handler om størrelsen, innholdet og hvordan parken er eksponert i bybildet. Parken
skaper en åpenhet og forbindelse mellom viktige ikoner som Hovedbygningen på NTNU og Studentersamfundet.
 

I tillegg er selve skråningen ned fra Gløshaugen et sterkt innslag i bybildet.

– Den tydelige grønne skråningen definerer høyskoleplatået, både visuelt og funksjonelt. Skråningen bikker bratt opp, blir dermed eksponert og campus troner godt synlig over byen, sier Haug.

 

Skaper brudd

Hun mener at uansett hvordan man velger å bygge i skråningen på vestsiden av Gløshaugen, vil det ha en effekt.

– Enten man skaper brudd i grøntbeltet, eller kryper inn på det grønne fra kantene, vil det gjøre noe med kraften og tydeligheten i den grønne strukturen. Man må være klar over hvilket potensiale grøntarealene ved Gløshaugen representerer for framtidig byutvikling i Trondheim. Høyskoleparken ligger midt i et byområde som vil fortettes de neste årene. Hvis man vil beholde muligheten til å skape gode park-
arealer og byrom i Elgeseterområdet, må utbygging gjøres på en gjennomtenkt måte, hvis ikke risikerer vi å miste en vanvittig fin mulighet til å skape en levende og attraktiv bydel.
 

Haug mener man må legge opp en klar strategi.

Overordnet struktur for mobilitet, grønnstruktur og forløp av offentlige rom og møteplasser må legges på plass før lokalisering av ny bebyggelse.
 

– Tenkes det omvendt, ved at man legger bebyggelsesstrukturen først, risikerer man å sitte
igjen med ubrukbare restarealer til viktige forbindelseslinjer, parker og byrom.

Haug sier det viktigste er å bli klar over hvilken ressurs man har med å gjøre, og deretter gjøre veloverveide valg.
 

– Man må være utrolig forsiktig med hvordan man går fram. Bylivet utspiller seg mellom husene, sier landskapsarkitekt Lisbet Haug.

 

 

 

- Som landskapsarkitekt er
jeg opptatt av at byen fungerer
optimalt, og da er det flere faktorer som spiller inn, ikke bare grønne areal, sier Jan Løvdal, faglig leder for landskapsarkitektur i Agraff Arkitektur. Foto privat
- Som landskapsarkitekt er jeg opptatt av at byen fungerer optimalt, og da er det flere faktorer som spiller inn, ikke bare grønne areal, sier Jan Løvdal, faglig leder for landskapsarkitektur i Agraff Arkitektur. Foto privat

– Ikke hellige

Jan Løvdal, faglig leder for landskapsarkitektur i Agraff Arkitektur, sier til Arkitektnytt at det har vært en tendens til dogmatisk tenkning rundt Høgskoleparken.
 

– Jeg synes ikke alle argumentene har vært like treffsikre når det gjelder viktigheten av de grønne arealene rundt Gløshaugen.
 

For Løvdal er grøntarealene viktige, men ikke hellige.
 

– Som landskapsarkitekt er jeg opptatt av at byen fungerer optimalt, og da er det flere faktorer som spiller inn, ikke bare grønne areal. De er viktige, men man må ikke argumentere ukritisk.

Løvdal mener at den delen av parken som ligger foran Hovedbygningen og ned mot Elgesetergate, er et vesentlig og bevaringsverdig grøntområde.
 

– Men det er samtidig veldig lite brukt. Her kunne det godt vært tilrettelagt mer for opphold og aktivitet.

 

– Skråningen kan bebygges

Når det gjelder det bratte grøntdraget ned mot Hesthagen, er Løvdal, i likhet med Lisbet Haug, mer fleksibel i sin tilnærming.
 

– Jeg har tenkt som så at den grønne skråningen, der Gløshaugen troner over bydelen Elge-
seter, utgjør et vesentlig landskapselement som gir verdighet og stolthet til byen. Men jeg tror samtidig at man godt kan forsere skråningen med bebyggelse, uten at man taper landskapsverdier. Men det må gjøres nennsomt. Det er viktig å beholde de åpne rommene. Ny bebyggelse i skråningen må skjøte sammen Gløshaugen og bydelen nedenfor med mye luft mellom bygningene, sier Løvdal til Arkitektnytt.


Kommenter saken




For å bekrefte at du er et menneske og ikke en maskin, skriv inn bokstavene i bildet:
Captcha Image
Arkitektnytt ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Ledige stillinger