Illustrasjon Åge Peterson
Fra papirutgaven: Arkitektnytt 03/2017
Kampen om campus

Trondheim står overfor sitt største byutviklingsprosjekt på mange tiår når NTNU skal etablere ny campus. Universitetets ledelse ønsker seg et kompakt universitet rundt Gløshaugen. Trondheims politikere vil ha byintegrasjon og er provosert av NTNUs fremgangsmåte. I potten ligger 130 000 kvadratmeter med lokaler og ti milliarder kroner fra regjeringen.

Ny universitetscampus NTNU
  • September 2015: Regjeringen besluttet at NTNU skal samles i én campus i området rundt Gløshaugen. 
  • Oktober 2016: NTNUs styre slutter seg til rektors tilrådning om at nye bygg for samlet campus i Trondheim lokaliseres vest for Gløshaugen, ned mot Elgeseter. 
  • November 2016: Utlysing av første del av idé- og plankonkurransen for utvikling og utarbeiding av en fysisk plan for området Gløshaugen – Elgeseter – Øya. Innleveringsfrist 13. januar. 
  • 14. februar 2017: De fem vinnerne av første trinn offentliggjøres.
  • 7. april: Innleveringsfrist for andre trinn i idé- og plankonkurransen.
  • Utover i 2017: Utarbeide masterplan for campusutvikling i Trondheim som består av fysisk plan for
  • campus, kartlegging og utvikling av konsept for ulike typer arealer, og faglig lokalisering i samlet campus. 
  • 2018–2019: Programmering og forprosjekt for nye bygg i samlet campus. 
  • 2020: Tidligst byggestart samlet campus. 
  • 2025: Mål om at samling av campus i Trondheim i hovedsak er gjennomført.

 

 

La oss ikke starte med begynnelsen. La oss heller starte et sted midt i prosessen, i januar 2017. For den som begynte å lese Adresseavisen og Universitetsavisa i midten av januar,  var det ikke uten videre klart hva som foregikk, bortsett fra at det var mye som foregikk.
 

10. januar ble det avholdt møte i Formannskapet, det nest øverste styrende organet i Trondheim kommune. Der fant man det på sin plass å vedta en skjerpelse av hva man mente om NTNUs campus-planer. Det gjaldt alle de politiske partiene med unntak av FrP. Beskjeden var tydelig: Det skal ikke komme nybygg i Høgskoleparken, og deler av det nye universitetsområdet skal bygges «innenfor elveslyngen», det vil si i Midtbyen, på den andre siden av Nidelva.
 

Formannskapet hadde allerede i september uttalt at grøntområdene måtte tas vare på «i så stor grad som mulig», men nå ble tonen altså skjerpet. Man ønsket en sterk tilstedeværelse i Midtbyen, der NTNU allerede er til stede, etter sammenslåingen med Høgskolen i Sør-Trøndelag, og med Vitenskaps-
museet.

Geir Waage (Ap) håper NTNU lander på at de også ønsker at fremtidig
aktivitet legges «innenfor elveslyngen». Foto Ingebjørg Semb
Geir Waage (Ap) håper NTNU lander på at de også ønsker at fremtidig aktivitet legges «innenfor elveslyngen». Foto Ingebjørg Semb

«Innenfor elveslyngen»

Aps gruppeleder Geir Waage sa at formannskapets ønske om tilstedeværelse i Midtbyen «er åpenbart noe større enn det NTNU til nå har lagt opp til. Vårt håp er at de lander på at de også ønsker at deres
fremtidige aktivitet legges innenfor elveslyngen».
 

Høyres kommunalråd Berit Tiller uttalte at hun var provosert over NTNUs holdning: «Det er min klare oppfatning at NTNU ikke har hørt på politikernes signaler i denne saken. Vi fremmer derfor forslag som går enda lenger enn det forslaget sentrum-venstrepartiene har lagt frem. Campus må utvikles innenfor elveslyngen, ikke utenfor. Høyskoleparken skal også bevares slik den er i dag». I formannskapets vedtak het det at en sterk tilstedeværelse av NTNU i Midtbyen «er viktig for å skape en attraktiv, byintegrert campus og imøtekomme ambisjonen om urbanitet».
 

Den skjerpete tonen så ikke ut til å bekymre Merete Kvidal, prosjektsjef for campusutviklingen. Hun uttalte til Adresseavisen at «dette har kommunen sagt tidligere, og vi har tatt det inn i vårt konkurransegrunnlag og kunne informert bedre om det. Vi er inne i en prosess, ingenting er besluttet. De signalene som kom i formannskapsmøtet, tar vi med oss videre».

 

Merkelig tidspunkt

Dette vedtaket fra Trondheims politikere kom på et merkelig tidspunkt. Det skarpe budskapet om grøntområdene og tilstedeværelse i Midtbyen kom nemlig tre dager før fristen gikk ut for å levere forslag til første del av «idé- og plankonkurransen for utvikling og utarbeiding av en fysisk plan for området Gløshaugen – Elgeseter – Øya». Denne hadde ledelsen ved NTNU utlyst to måneder tidligere, 12. november.
 

Hva var så retningslinjene deltakerne hadde fått i konkurransen? I oppgavebeskrivelsen står det at konseptet man leverer skal «ivareta behovet for grønt, slik at eventuelle inngrep i grøntområder vurderes erstattet med grønt andre steder og/eller kompenseres med økt kvalitet og brukbarhet av de grønne områdene».
 

Oppgavebeskrivelsen sier også at «nye bygg for samlet campus i Trondheim lokaliseres i vest – Elgeseter». Det vil si at oppgaven arkitektene ga seg i kast med i november, ikke gir mulighet for nybygg på Kalvskinnet i Midtbyen, noe som går på tvers av politikernes klare ønske om «en sterk tilstedeværelse av NTNU i Midtbyen».
 

Arkitektene sto med andre ord fritt til å omrokere og bygge i grøntområdene, inkludert Høgskoleparken. Hvordan ville så dette manifestere seg i de innsendte forslagene? Ville arkitektene få med seg formannskapets vedtak, og derfor jobbe frenetisk de siste dagene med å flytte bygningsmassen ut av grøntområdene? Og hva med Midtbyen, skulle det bygges der, eller ikke? Hvem skulle arkitektene lytte til, Trondheims politikere eller NTNUs ledelse?

Svaret ville man få dager senere, gjennom en utstilling på Gløshaugen. Først i midten av februar skulle vinnerforslagene i konkurransens første trinn presenteres.

 

 

Da Erna Solberg besøkte NTNU proklamerte
hun at NTNU skal samles på «området rundt Gløshaugen». Foto Regjeringen.no
Da Erna Solberg besøkte NTNU proklamerte hun at NTNU skal samles på «området rundt Gløshaugen». Foto Regjeringen.no

Erna på besøk

Nevnte vi at dette er Trondheims største byutviklingsprosjekt på lange tider, trolig det mest omfattende i dette århundre, og at det vil koste mellom fem og ti milliarder kroner? Til sammenligning er kostnadsrammen for Nasjonalmuseet i Oslo 5,7 milliarder kroner, og Campus Ås-utbyggingen ved NMBU har en ramme på 6,4 milliader. 

Etter sammenslåingen med Høgskolen i Sør-Trøndelag i 2016, har NTNU i Trondheim 33 500 studenter og nærmere 7000 ansatte. Det setter sitt preg på en by med drøyt 200 000 innbyggere inkludert minst 20 000 studenter som ikke melder flytting til byen.

8. september 2015 ankom statsminister Erna Solberg NTNU, sammen med kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og olje- og energiminister Tord Lien. Hun brakte det glade budskap om at NTNU skulle samles på området rundt Gløshaugen. Her ble NTHs halvferdige hovedbygg, tegnet av Bredo Greve, åpnet i 1910, og siden har den voksende bygningsmassen på Gløshaugen rommet landets viktigste utdanningsinstitusjon innen tekniske fag og arkitektur.
 

Faglige klynger som grep

3,5 kilometer fra Gløshaugen, og et stykke utenfor sentrum, ligger Dragvoll, campusen som ble bygget for drøye 40 år siden, tegnet av Henning Larsen. Nå skal Dragvoll og et par andre steder (lærerutdanningen som er midlertidig plassert på Moholt, og kunst- og musikkmiljøene i Olavshallen og i Innherredsveien) forlates, noe som innebærer at 14 000 studenter og 1500 ansatte flyttes til Gløshaugen. De skal ikke plasseres på selve haugen, som er temmelig tett bebygd fra før, men i området rundt. Fra før ligger Det medisinske fakultetet i tilknytning til St. Olavs hospital på andre siden av Elgeseter gate, hovedinnfartsåren fra sør mot Trondheim sentrum. Handelshøgskolen har plassert sitt nybygg ved samme gate. Dessuten ligger Høgskolen i Sør-Trøndelag på Campus Kalvskinnet, på bysiden av Elgeseter bru.

NTNUs hovedgrep var i utgangspunktet å danne faglige klynger: Teknologi på Gløshaugen, helse på Øya (St. Olavs hospital), økonomi i Hesthagen (nedenfor sørenden av Gløshaugen) og arkitekt/musikk/kunst i området mellom Studentersamfundet og høyskolebakken. Hva som skulle bli værende på Kalvskinnet, var ikke avklart.

 

Høyt tempo

Erna og regjeringen hadde talt. En samlet campus var middelet for å nå NTNUs mål om å være «internasjonalt framragende på undervisning, forskning, innovasjon og formidling». Men hvordan skulle det hele organiseres og lokaliseres? En arbeidsgruppe ble nedsatt, tre hovedalternativer ble utarbeidet, og i oktober 2016 sluttet NTNUs styre seg til rektors tilrådning om at nye bygg for samlet campus skal lokaliseres i «vest – Elgeseter».
 

Deretter gikk det unna. I november utlyste man første trinn av idé- og plankonkurransen for utvikling og utarbeiding av en fysisk plan for området Gløshaugen – Elgeseter – Øya. Formålet var å «få frem mest mulig kunnskap og ulike ideer» før valg av «løsning og leverandør til den videre utviklingen og utarbeidingen av en fysisk plan for området». Campus skulle være «innenfor den vedtatte lokaliseringen og i samspill med den eksisterende bystrukturen». Den skulle være urban, samlende, bærekraftig og effektiv, og den skulle være et levende laboratorium og et nettverk av knutepunkt. En jury skulle kåre tre til seks vinnere og dermed sende dem videre til trinn to.

 

Rektor Gunnar Bovim mener det finnes gode argumenter for lokalisering i
Midtbyen, men at «nærheten til resten av NTNU veier tyngre». Foto NTNU
Rektor Gunnar Bovim mener det finnes gode argumenter for lokalisering i Midtbyen, men at «nærheten til resten av NTNU veier tyngre». Foto NTNU

Hva er «byintegrert»?

Debatten om campus har gått friskt siden årsskiftet, først og fremst i Adresseavisen. Det er blitt skrevet kronikker og innlegg, kommunens politikere har sendt ut signaler, og NTNUs ledelse har respondert. I utgangspunktet er alle parter enige om at campus skal være «byintegrert», men uenigheten består i hva dette begrepet innebærer. NTNUs ledelse mener at integrasjonen finner sted når man utvider campus i området mellom Gløshaugen og Elgeseter gate, innfartsåren til Midtbyen.

Politikerne og andre debattanter mener at regjeringens beslutning om samlet campus
ikke er til hinder for å la store deler av Dragvoll flytte til Kalvskinnet, altså innenfor elveslyngen. NTNU mener dette utvanner hele ideen om et samlet universitet. I et lengre intervju med Adresseavisen 22. februar sa rektor Gunnar Bovim at «det finnes gode argumenter for lokalisering i Midtbyen, men fagmiljøene har kommet til at nærheten til resten av NTNU veier betydelig tyngre».
 

Han sier at arkitektur og design er nært forbundet med både teknologimiljøene og kunstfagene, og at dette er del av en generell utvikling der «mer og mer skjer i skjæringspunktet mellom ulike fag». Skaper man en kompakt campus, legger man til rette for at fagene kan stimulere hverandre.

 

Å bumpe bort i

Dette er en filosofi NTNUs ledelse og planleggere presenterte tidlig i prosessen, men den har fått motstand fra flere kanter. Aksel Tjora, professor i sosiologi ved NTNU, skriver i en kronikk i Adresseavisen at en kunnskapsorganisasjon «bør være styrt av nøktern faglighet heller enn av romantiske forestillinger om at tverrfaglig kunnskap for en bedre verden oppstår om studenter fra ulike studieprogram ‘bumper bort i hverandre’».
 

 Tjora har selv forsket på denne tematikken, og mener at «innsatsen må legges på andre nivå om det er tverrfaglighet man ønsker. Andre forhold enn campus-design trengs for å underbygge flerfaglige møter».

Tjora sier til Arkitektnytt at han likevel ser et håp, i og med at NTNU fortsatt står fritt til å bruke ideer fra alle forslagene i konkurransen.
 

– Flere av forslagene går ut på å bygge campus ned mot Studentersamfundet, og da åpner det seg interessante muligheter mot Elgeseter bru og Midtbyen. Noen av disse ideene kan fungere sammen med en videre utvikling av Kalvskinnet.
 

Men Tjora synes først og fremst det er synd at konkurransen ikke innbefattet ideer for Midtbyen.
 

– Det hadde vært spennende hvis den kreative kraften som vises i de innleverte forslagene,
hadde inkludert ideer for Kalvskinnet og forbindelsene man kan skape mellom Midtbyen og Elgeseter. Det er en forspilt mulighet, og det er sørgelig.

 

Spår mer debatt

Tjora spår at den videre prosessen ikke vil bli så  friksjonsfri som ledelsen ved NTNU ser for seg.

– Jeg forventer diskusjoner på politisk nivå, og jeg tror flere stemmer, blant dem flere arkitekter, vil komme på banen med nye ideer, selv om det blir utenfor konkurranse. Det vil også bli en overgangsperiode når det gjelder bruk av bygninger, blant annet på Kalvskinnet, og mitt håp er at dette kan generere nye ideer, sier Tjora til Arkitektnytt.
 

Høyres Berit Tiller er inne på det samme som Tjora når hun i et innlegg i Adresseavisen skriver at «et argument for en konsentrert utbygging, utenfor sentrum, har vært ønsket om at ulike faggrupper skal ‘bumpe bort i hverandre’». Men vil det ikke i så fall være like nyttig å treffe på en kunstner? Eller en helt vanlig byborger?

 

Arkitekturprofessor Bendik Manum
poengterer at sentrum trenger aktivitet, og at «samspillet mellom by og universitet bør utnyttes bedre». Foto NTNU
Arkitekturprofessor Bendik Manum poengterer at sentrum trenger aktivitet, og at «samspillet mellom by og universitet bør utnyttes bedre». Foto NTNU

Utnytt arealene

Bendik Manum, professor i arkitektur ved NTNU, sier at NTNU-ledelsen bør benytte diskusjonen rundt campusplanene til å justere kurs i retning av bedre løsninger både for NTNU og for byen, ikke bare gjøre mindre justeringer på sin egen plan.
 

– Man må åpne et handlingsrom for gode løsninger. Blant grupperingene som har gått videre i konkurransen, må det være gode ideer som kan utvikles videre, hvis ikke har det vært dårlig juryering.

Manum håper at NTNU tar inn over seg innvendingene fra fagmiljø og politikere om samspillet mellom NTNU og byen. Han sier det er oppsiktsvekkende hvordan man har misforstått hva det vil si å bygge i by.

– Jo tettere og mer attraktiv en by er, desto viktigere blir parkanleggene. Man bygger ikke i parkene. Man kompletterer i stedet eksisterende bygningsstrukturer, bygger på, bygger om, forbedrer, river og erstatter.

Manum sier at NTNU selv har mye areal som kan forbedres ved å bebygges, i motsetning til det å bygge i parkene.
 

– Bygg bedre der det er plass, bygg tettere, riv og erstatt slik at det blir mer og bedre campus
med flotte parker til glede for flere. NTNU bør også utnytte arealer og bygninger ellers i byen. Sentrum trenger aktivitet, og samspillet mellom by og universitet bør utnyttes bedre, sier Manum til Arkitektnytt.

 

Studentleder Marte Øien vil ha en campus som «fremmer byintegrering. Man bør derfor se på muligheter for flerbruk», mener hun. Foto: privat
Studentleder Marte Øien vil ha en campus som «fremmer byintegrering. Man bør derfor se på muligheter for flerbruk», mener hun. Foto: privat

Campus døgnet rundt

Mens den faglige ledelsen ved NTNUs samfunnsvitenskapelige fag ønsker samling rundt Gløshaugen, i stedet for å flytte fra Dragvoll til Midtbyen, har Studenttinget en annen mening. Tinget har vedtatt et «campuspolitisk manifest» og ønsker at universitetet skal være synlig i bybildet, med åpne og sentralt plasserte arealer. I en pressemelding uttalte studentleder Marte Øien at man må skape en campus som fremmer byintegrering: «Det er viktig å tenke på at et bygg ikke bare trenger å ha ett formål, man bør derfor se på muligheter for flerbruk. Eksempelvis med butikker, bolig, trening og læringsareal i samme bygg, da får man en urban og levende campus døgnet rundt. Dette kan være med å gjøre NTNU til en enda viktigere møteplass.» Dette bør blant annet skje ved at man utvider på Kalvskinnet i Midtbyen «fremfor å bygge ned grøntarealer», uttalte Øien.

 

– Campus må være kompakt

Trondheim Høyre har kommet med sterk kritikk av NTNUs ledelse, og de får støtte fra SVs kommunalråd Ottar Michelsen. Ifølge Adresseavisen har Michelsen inntrykk av at regjeringen ønsker seg campus rundt Gløshaugen, og han «viser til at en kompakt campus er forutsetningen for at regjeringen vil bruke bortimot ti milliarder på et nytt universitetsområde i Trondheim». Michelsen frykter at «debatten og alle gode ønsker om NTNU-bygg i Midtbyen, kan sende Trondheim nedover i køen for de store statlige bevilgningene til universitetsbygg». SV-politikeren ser for seg at også et tett og kompakt universitet på Gløshaugen og Elgeseter kan åpne seg mot byen: «Vanlige personer skal føle at det er attraktivt å være på universitetsområdet.» Han mener forbilder er å finne i europeiske universitetsbyer: «I Delft har de laboratorier som besøkende i praksis går tvers gjennom, i Lausanne er solcelleforskningen bokstavelig talt utenpå bygningene. Det kan være ideer for hvordan byen kan få ta del i forskningen som foregår ved NTNU,» sier SVs Ottar Michelsen til Adresseavisen.

 

Hvem bestemmer hva og hvor?

Men hvem bestemmer hva i denne gigantprosessen rundt flaggskipet i norsk utdanning og forskning? Regjeringen sitter med pengepungen. Den beslutter om og når milliardene skal brukes på samlingen av campus i Trondheim. Kommunens våpen er plan- og bygningsloven. Selv om NTNU er tiltakshaver og bestemmer hva slags universitet de vil ha, kan lokalpolitikerne blant annet beslutte at det ikke skal bygges i grøntområdene.
 

17. januar ble de 36 innsendte forslagene i idé- og plankonkurransen presentert gjennom en utstilling i Realfagbygget på Gløshaugen. Hvilke retningslinjer hadde arkitektene valgt å forholde seg til? Hadde de lyttet til politikerne og holdt seg unna grøntområdene, eller fulgte de oppgavebeskrivelsen, som sa at konseptet skal «ivareta behovet for grønt»? Hadde de våget å trosse konkurransens klare rammer, som utelukket nybygg i Midtbyen?

Ikke overraskende var Midtbyen lite tilstedeværende på plansjene. Det viste seg også at bortimot alle foreslo å bygge i Høyskoleparken.

 

Ordfører Rita Ottervik (Ap) har sagt at de fleste grøntområdene er uaktuelle for utbygging. Likevel
foreslår tre av fire forslag å bygge på de samme grøntområdene. Foto Wikimedia Commons
Ordfører Rita Ottervik (Ap) har sagt at de fleste grøntområdene er uaktuelle for utbygging. Likevel foreslår tre av fire forslag å bygge på de samme grøntområdene. Foto Wikimedia Commons

Vil bygge i grøntområdene

Da juryen noen uker senere, i midten av februar, presenterte de fem forslagene som skulle gå videre til trinn to i konkurransen, var det naturlig nok få av dem som var i nærheten av å leve opp til hva Trondheims politikere ønsker seg. Folkets favoritt, «inPUT», ble avskrevet av juryen på grunn av store inngrep i grøntområdene. Men hva så med juryens utvalgte? To av dem, «Uptown Downtown» og «JUHU NTNU», foreslår å bygge i grøntområdene ved Studentersamfundet, kalt Elgeseter park. Også «Veien videre» legger bygningsmasse i Elgeseter park. Det vil si at tre av fire forslag bygger på de grøntområdene som Trondheims ordfører Rita Ottervik har sagt er uaktuelle for utbygging. Hun har samtidig, i motsetning til andre politikere, åpnet for at den sørlige delen av grøntområdene, den bratte skråningen ned mot Hesthagen og Elgesetergate, kan bebygges. Det vil si at det siste forslaget, «Vitenveit», er det eneste som, med et nødskrik, er spiselig for byens folkevalgte.

 

Og der står saken. De fire vinnerkonseptene blir nå videreutviklet hver for seg, etter innspill fra juryen. 7. april er innleveringsfrist for de bearbeidede forslagene. Det er fortsatt usikkert om man kårer én vinner, eller om ideer fra flere forslag tas med videre til det som skal bli en masterplan for framtidens NTNU-campus.



 


Kommenter saken




For å bekrefte at du er et menneske og ikke en maskin, skriv inn bokstavene i bildet:
Captcha Image
Arkitektnytt ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Ledige stillinger