Illustrasjon: Åge Peterson
Fra papirutgaven: Arkitektnytt 01/2017
Kommentar: TEK17

Med forslaget til TEK17 forlater Staten sin egen praksis med å bruke lovverket til en positiv samfunnsutvikling.

Ketil Moe, arkitekt MNAL med egen praksis, bosatt i Oslo. Tidligere NAL-president. Tilknyttet Arkitektbedriftene som konsulent og prosjektleder.

 

Byggteknisk forskrift 2017

Forslag til ny byggteknisk forskrift, TEK17, er ute på høring med høringsfrist den 10. februar. Endelig forskrift vil bli gjort gjeldende fra juli 2017. 

 

Stortinget vedtar lover, som plan- og bygningsloven (PBL). Det er et mål ikke å endre dem for ofte, derfor har de ofte en generell karakter. 

 

Konkrete anvisninger gis i forskriftene som Regjeringen forvalter, og som den kan endre i løpet av en stortingsperiode. Forskriftene er bindende, men har større rom for dispensasjoner og unntak enn lovverket. 

 

Til forskriftene hører ulike veiledninger med anvisninger om hvordan forskriftene kan innfris. Det skal være mulighet å velge mellom flere løsninger dersom effekten kan dokumenteres. 

 

Kommunal- og moderniseringsdepartementet forvalter PBL og forskriftene som er utledet av den:

 

  • Bygningsteknisk forskrift: Etablert 1924. Gjeldende forskrift er TEK10. Forslag om endring til TEK17 ute på høring.
  • Saksbehandlingsforskriften: Etablert 2009. Gjeldende forskrift er SAK10. Sist endret 2016.
  • Forskrift om dokumentasjon av byggevarer: DOK. Vedtatt 2014. Sist endret 2016.
  • Forskrift om omsetning og dokumentasjon av heiser: Heisforskriften. Vedtatt 2016.

TEK17 uttrykker den nåværende regjeringens mål om å «forenkle og modernisere». Dette gjelder også ferske endringer i Plan- og bygningsloven (PBL) og saksbehandlingsforskriften (SAK10).  Hensikten er å «redusere byråkrati», gjøre det enklere å bygge ved å fjerne unødvendige regler, spesielt om de ikke kan håndheves uten å bruke skjønn.
 

Derfor fikk vi i fjor en rekke endringer i SAK10 som blant annet gir anledning til å bygge garasjer og uthus på inntil 50 kvadratmeter uten å søke om til­latelse til tiltak, begrensninger i naboers klageadgang såfremt et «omsøkt tiltak» (nybygg) er i henhold til vedtatt reguleringsplan, samt en utvidet adgang til å bygge småleiligheter uten allmenn tilgjengelighet. Hensikten er ifølge Regjeringen å gjøre det lettere og billigere å bygge.
 

De viktigste endringene som foreslås i TEK17 er: – Oppheving av krav til plassering av byggverk (§ 8.3):
«God terrengtilpassing ut i fra hensyn til arki­tektonisk utforming, visuell kvalitet», med mer, samt begrensning i (§ 8-4) krav knyttet til utforming av uteoppholdsareal grunnet allmenn tilgjengelighet.

– Endringer i krav til tilgjengelighet (snusirkel og tilgjengelige rom), allmenn tilkomst til balkonger og uteareal, krav til rekkverk i trapper, til dagslys i oppholdsrom og utsyn fra disse (§ 12). Forslaget innebærer at det ikke lenger vil være krav om utsyn fra soverom så fremt man har utsyn fra stua.
 

Argumentet om å fjerne krav til bygningers plassering fordi man ikke kan gjøre eksakte målinger av hva som er godt mot dårlig, bryter med en århundre­lang praksis og er en nedvurdering av den faglige kunnskapen som opparbeides gjennom alle arkitekters og landskapsarkitekters studier og arbeid.
 

Krav om allmenn tilgjengelighet i boliger kom fordi befolkningen blir eldre, ikke bare sykere, og at de skal kunne bo lenger hjemme. Lemper man på kravet til utsyn, lettes bruk av svalgangsløsninger i høye hus. Men det vil over tid føre til at syke, eldre og uføre blir liggende isolert uten impulser utenfra. Svekkes den psykiske helsen, vil intensjonen med reformen undergraves, og man er på vei tilbake til start.
 

Kvalitetssenking for å dempe boligprisene signaliserer at hensynet til produksjon og byggekostnader går fremfor ansvaret for å skape bygninger, steder og byer med langsiktig kvalitet og verdi. Når by­boliger selges for nær det dobbelte av produksjonspris, er det ikke først og fremst senkning av standard og produksjonsprisen som vil være til hjelp.
 

I en tid med stor tilflytting til de største byene og tettstedene ville det være naturlig å trekke opp nye mål og forventninger fremfor å senke krav og forventninger til miljø og arkitektur. Historiske er­faringer tilsier at det er steder og bygninger som representerer kvalitet som over tid øker i verdi. 
 

Plan- og bygningsloven har som formål at samfunnet skal nå sine mål med å utvikle og ivareta de fysiske omgivelsene basert på de tre elementene funksjonalitet, bygningskvalitet og arkitektur. Det har i hovedsak vært et positivt virkemiddel for å utvikle byer, tettsteder og bygninger og bidratt til å heve standarden på boliger og omgivelser.
 

Et godt lovverk må baseres på klare mål om hva man vil oppnå, og løpende skjønnsmessige vurder­inger av forslag og løsninger. Det er bare de enkleste spørsmålene som kan besvares kategorisk med ja eller nei. Derfor utdanner og ansetter man fagfolk og spesialister for å utøve slikt skjønn på alle områder: helsesektoren, kulturminnevern, transportsektoren og lignende. Mye tyder på at det nå vil være riktig å splitte TEK-en i to, en bygningsforskrift for utforming av bygninger og bygde miljøer og en teknisk forskrift for produksjon av bygg og anlegg.
 

Sammen med endringene som allerede er innført gjennom SAK i 2016, lempingen av kravene til hybler og den annonserte reverseringen av krav til støyskjerming av boligområder, gir forslaget til TEK17 signaler om at Statens praksis med å bruke lovverket som ledd i en positiv samfunnsutvikling nå er forlatt.  

Utvikling av lovverket i nyere tid

Hensikten med PBL og forskriftene er å bidra til at områder, byer, bebyggelse og enkeltbygg fungerer best mulig. De er redskap for å gjennomføre overordnede fellesinteresser og sikre gode fysiske
omgiv­elser på alle nivåer.

 

Bygningsloven av 1924 inneholdt detaljerte krav til materialbruk og utførelse, krav til kommunal infrastruktur. Fra nå av skulle en søknad dokumenteres med tegninger. Tekniske forskrifter ble først etablert i 1924 og revidert i 1949. 

 

Bygningsloven av 1965 inneholdt for første gang planbestemmelser og retningslinjer for bevaring av kulturminner ved å angi eget reguleringsformål. TEK ble som følge av endringene revidert i 1969.

 

Plan- og bygningsloven (PBL) av 1985 innarbeidet krav til overordnet fysisk planlegging for fylker og kommuner og ga nasjonale retningslinjer for dette. Den innebar også en begynnende utvikling fra ytelseskrav (eksakte krav til utførelse) til funksjonskrav (finn løsningen selv og dokumenter at den holder), samt bruk av preaksepterte løsninger. Perioden innebar vesentlige omlegginger i lovverk og kontroll med en rekke tillegg og endringer.

 

Dagens PBL ble vedtatt i 2008 og trådte i kraft året etter. Siste endring var ved årsskiftet. Forskriftene ble iverksatt i 2010 og var nå delt i en prosessdel (SAK) og en ytelsesdel (TEK). Disse ble senere supplert med to nye forskrifter. De viktigste endringene i forhold til tidligere var regler for jevnlig rullering og utfasing av eldre planer, samt økt vekt på miljø, bærekraft og energibruk og tilrettelegging for universell utforming. I tillegg kom en formalisering av sentral godkjenning, av systemet med tiltaksklasser og uavhengig kontroll.


Kommenter saken
Tore opdal10. februar 2017 - 08:03  rapporter
Man kan vel tenke seg at utbyggere (fortsatt?) vil bygge boliger av god kvalitet. . med tilsvarende "gode" priser selvsagt - for de godt bemidlede. Avvikling av offentlige krav vil ramme dem med minst betalingsevne - og allmennheten i den grad der fins interesse for felles byrom og fellesarealer i boligfeltene.




For å bekrefte at du er et menneske og ikke en maskin, skriv inn bokstavene i bildet:
Captcha Image
Arkitektnytt ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Ledige stillinger