Ikke anbefalt. Kontrast er ikke lenger blant Riksantikvarens anbefalinger når nye bygg skal stå i sammenheng med værneverdige. Riksantikvaren gir dette eksempelet ved en gammel rektorbolig i Levanger. Foto: Trond Blikø, Trønderavisa
Kursendring fra Riksantikvaren

Ny bystrategi anbefaler mer tilpasning og mindre kontrast når man bygger nytt i historiske bygningsmiljøer.

Riksantikvarens nye bystrategi er utarbeidet på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet og ble lansert 28. mars. Strategien inneholder anbefalinger til regional og kommunal forvaltning, utbyggere og eiere om hvordan viktige historiske bymiljøer skal forvaltes.

 

Fortetting må ikke bygge ned egenart

Riksantikvaren ønsker å bevare byers egenart i en tid da mange byer utfordres av fortetting. De skriver i en pressemelding at mange norske byer bærer med seg flere hundre års historie. Historien kan leses i gatestrukturer, bygninger og bygningsmiljøer, og bystrategien tar derfor utgangspunkt i at kulturminner og kulturmiljøer gir byene egenart og at denne må ivaretas.

 

Riksantikvar Jørn Holme viser til eksemplene Bergen, Stavanger, Ålesund, Trondheim, Tromsø, Bodø, Kristiansand og Oslo:

 

– Hver by har sine kvaliteter og sin særegne stil. Det er disse særegenhetene som gjør byene attraktive og som gir dem et konkurransefortrinn, sier han.

 

Kontrast er historie

Christiania torv, i Kvadraturen i Oslo, er et godt eksempel på byreparasjon og tilpasning mellom gammelt og nytt mener Riksantikvaren. Foto: Riksantikvaren
Christiania torv, i Kvadraturen i Oslo, er et godt eksempel på byreparasjon og tilpasning mellom gammelt og nytt mener Riksantikvaren. Foto: Riksantikvaren

Riksantikvaren mener de siste tiårs strategi for nybygging i historiske bymiljøer, og for tilbygg på eldre bygninger, er basert på en strategi der man viser hva som er nytt ved å formgi det som en kontrast til det gamle.

 

I den nye bystrategien konkluderes det nå med at «… slike kontraster har skjemmet viktige historiske bymiljøer. Riksantikvaren vil derfor ha mer tilpasning og mindre kontrast.»

 

Det påpekes at strategien ikke argumenterer mot fortetting. Den legger tvert imot til grunn at fortetting i historiske bymiljøer, og høyhus, kan være gode bærekraftige og klimavennlige grep.

 

I tillegg framheves viktigheten av å bygge med kvalitet både i nybygg, ved rehabilitering eller ved endringer på eksisterende bygninger. Nye bygninger som er funksjonelle, med høy kvalitet og som bidrar til gode omgivelser, vil kunne bli framtidens kulturminner, mener de.

 

De trekker fram fredning av enkeltbygninger, transformasjon og fasadebevaring som virkemidler for å bevare bygningsmiljøer.

 

Mange innspill til strategien

Ulike fagmiljøer innen byutvikling, arkitektur og kulturminneforvaltning har gitt innspill under arbeidet med bystrategien. Riksantikvar Holme er ikke sikker på om alle er enige i konklusjonene de har landet på.

 

– Med bystrategien ønsker vi å bidra til kvalitet i byutviklingen og bevare og videreutvikle historiske bymiljøer. Alle vil kanskje ikke være enige med alle anbefalinger i strategien. Men vi mener våre råd vil gi bedre byer for alle, innbyggerne, næringsliv og tilreisende, sier han.

 

Historisk og levende

En langsiktig og bærekraftig forvaltning av de historiske bymiljøene forutsetter at de gamle bygningene brukes og pleies og at de historiske bygningsmiljøene fortsatt oppleves som attraktive bomiljøer med tilstrekkelige service- og forretningsfunksjoner, skriver Holme i innledningen til bystrategien. 

 

Riksantikvarens anbefalinger

Disse fem punktene trekkes fram som noen av de viktigste anbefalingene i strategien:

 

1. Mer tilpasning, mindre kontrast

Nybygg og endringer i de viktigste historiske byområdene bør i større grad videreføre byggeskikken og tilpasses det eksisterende bygningsmiljøet i høyde, volum, utforming og materialbruk.

 

2. Verdiene bestemmer virkemidlene

Begrunnelsen for vern må være tydelig, og skal være premiss for hvilken bevaringsløsning som velges. Dersom opplevelsesverdiene til bygningsmiljøet er viktigst, kan bevaring av fasadene være løsningen. Vi mener at et bredt spekter av virkemidler er aktuelle, alt fra fredning og regulering til hensynssone, til radikal transformasjon og fasadebevaring.

 

3. Kvalitet skal vektlegges

I de viktigste historiske bymiljøene skal nybygg, rehabilitering og endringer på eksisterende bygninger være av høy kvalitet. Nye bygninger som er funksjonelle, av høy kvalitet og som bidrar til gode omgivelser, vil kunne bli framtidens kulturminner.

 

4. Byreparasjon

I bymiljøer hvor det tidligere er gjort uheldige grep, kan det gjennomføres byreparasjon. Dette kan være tilbakeføring eller oppføringer av nye bygninger som ivaretar miljøets egenart.

 

5. Høyhus og fortetting

Fortetting i historiske bymiljøer og høyhus kan være gode grep som del av en bærekraftig og klimavennlig byutvikling. Det er imidlertid nødvendig å ta hensyn til de viktigste historiske bymiljøer og bylandskapet.

Kommenter saken
Mina Afsari- Rad03. april 2017 - 10:11  rapporter
Det er mange kontrasterende bygninger som blir for egne. Det blir spennende å se utviklingen fremover.

Kunne vært fint å legge til fungerende link til strategien.
Audun Engh06. april 2017 - 13:49  rapporter
Riksantikvarens nye bystrategi tilsier at vi får en drastisk reform av arkitektutdanningen i Norge, slik at studentene lærer å respektere og praktisere ulike stilarter, ikke bare modernismen. Kunnskap om førmodernistisk arkitektur må ikke bare formidles gjennom undervisning i arkitekturhistorie, men også i praktisk designarbeid.

Man bør også slutte å innpode studentene ideologisk baserte ideer om at kun en stilretning, modernismen , er av "vår tid". Riksantikvarens nye føringer tilsier en vekt på stedets, og ikke tidens arkitektur. Samtidsarkitektur er det vi bygger idag, og som fungerer for brukerne, uansett hvilken stilart som velges. Når tids viktigste samfunnsidealer er mangfold og valgfrihet, ikke monopol for en retning. Det må i et inkluderende samfunn gjelde for arkitektur, som for religion.

Visse begrensnnger i den arkitektoniske valgfriheten er der likevel behov for. Der bør anses som legitimt at folkevalgte organer vedtar reguleringsbestemmelser og retningslinjer for stilvalg, basert på det aktuelle stedets identitet og karakter. Bystrategiens fomål er nettop å påvirke lokale myndigheter til å sikre historiske steders og bymiljøers karakter og kvalitet. Respekt for helhet og kontekst når man bygger nytt er en begrensning av den individuelle valgfrihet som kan forsvares.

Slike liberale holdninger som skissert over bør prege fremtidens arkitekturdanning. Vi kan ikke ha offentlig finansierte skoler som motarbeider mangfold og valgfrihet innen faget. Skolene må benytte de økonomiske ressersene de bevilges på en optimal måte, utfra samfunnets legitime behov.

Mange byggherrer ønsker andre stilarter enn modernisme. Riksantikvarens nye bystrategi, med økt vekt på tilpasning, er en statlig føring som tydelig signaliserer at førmodernistiske stilarter skal etableres som en del av samtidsarkitekturen. Da trenger vi faglig kompetanse for å sikre høy kvalitet. Mange nybygg basert på klassiske og tradisjonelle forbilder er av dårlig kvalitet designmessig, og kan kalles kitch. Det skyldes ikke minst ar arkitekter ikke har kompetanse i tradisjonsbasert design, eller nekter å bistå byggherrer som ønsker tradisjonell arkitektur. F.eks. er det store markedet for tradisjonsbaserte eneboliger stort sett overlatt til ferdighusfabrikantene, som i liten grad benytter arkitekter med kunnskap innen disse stilretningene. Det vil være synd om den tilpassede nybyggingen som Riksantikvaren oppfordrer til blir overlatt til aktører uten god designkompetanse. Her bør det bli et marked for arkitekter med relevant skolering innen tradisjonell og klassisk arkitektur.

Hvis våre utdannngsinstitusjoner ikke benytter offentlige bevilgninger på en best mulig måte, utfra samfunnets behov, bør både Kunnskapsministeren og Riksrevisjonen gripe inn. Alle landets arkitektskoler bør anse Bystrategien som en klar melding om at utdanningen må bli mer estetisk inkluderende og mangfoldig.

Audun Engh, INTBAU Skandinavia. audun.engh@gmail.com . www.intbau.org
Lasse Juul06. april 2017 - 16:21  rapporter
Selvom det ikke er nytt at arkitekter er et utskjelt folkeferd og at vi implisit selv er skyldige i dette grunnet fagets natur, så kan man med noe bekymring lese dette utspillet fra riksantikvaren som enda et tegn på at vi nå nytt er på veg inn i en brun tid. Slike trends har åpenbart en syklus på ca. 100 år.

Der er svært mye som taler imot å tegne "tradisjonelt". Vi driver heller ikke å bygger moderne biler som ser ut som en T-Ford. Hele denne diskusjonen er langt større og alvorligere enn riksantikvarens til dels betimelige synspunkter når de går hen og blir kidnappet av "tradisjonalist-fascistene".
Jeg skal være den første til å innrømme at faget vårt sårt trenger å se innover og ta selvkritikk før vi mister den siste rest av respekt. Jeg kan også uten å blunke, dele bekymringen over og stå bak en kritikk av at det i de siste tiårene er panket opp alt mange kolossale og larmende "signalbygg", med en heller tvilsom arkitektonisk kvalitet og en svært kort stilmessig levetid.
Det har også vært for lite fokus på kvalitet, fleksibilitet og levetid. Men disse parameterne kan ikke vi alene stå til ansvar for.
Men at vi skal begynne å bygge mer tradisjonelt? Hva mener du da Audun? Skal vi bygge laft? Klassisisme? Eller papp-agtige stilpastisjer av typen som uskolerte ferdighusfirmaer tilbyr?
Problemet i denne diskusjonen er at kritikken stort sett kommer fra ikke-fagkyndige og blir svaret med taushet når vi egentlig har mye å være stolte over.
Men jeg byr en revisjon og et oppgjør av det entreprenør-kapitalfond-baserte terror-regime velkomment!
Det er på tide vi tar tilbake rollen som autør i stedet for statist. Arkitektur er for viktig, for vakkert og for alvorlig til å overlate til amatører. Derfor er det også god grunn til at minne den unge selvbevisste generasjonen om i større grad å dyrke genuine arkitektoniske prinsipper og god material og konstruksjonsforståelse. Det er ikke uten grunn at mye av den temporære stilen kommer fra en digital-virtuell skole med dårlig historisk hukommelse og respekt for det bestående. Nybygg skal ikke larme så mye at omgivelsene de maser seg inn i blir most i kraft av skala og bling-faktor.
"Fuck the contexts" er en egen stilmessig retning. En lille utilpasset pønker. Men denne rebelske lømmelen skal ikke få lov til å ødelegge renommeet for god tilpasning gjennom stilmessig kontrast! Det finnes et utall av vellykkede eksempler som bringer både den eksisterende bebyggelsen og det tilførte opp i en helt annen estetisk og betydningsmessig dimensjon.
Feilene i vår tids bidrag til historien kan ikke banaliseres til en fortersket verdi-blitzkrieg om begrepet "stil" og "smak". Men om hvordan de virkemidler som vår tids tekniske formåen og overflods-ressurser blir brukt til å dyrke en skremmende narsissistisk-selvopptatthet og dyrkelse av dekadense og meningsløse sjokk-effekter. På den måte mimer egentlig våre byer etter popularismens dyrkelse som vi finner den i de post-sosiale medier og tidens hellige dyrkelse av kropp, sex og materiell success. Å vandre langs bar-code er som å se idol eller X-factor stivnet i stål, glass og betong.
Kanskje på tide å bruke den retro-post-postmoderne tids midtlivskrise til å søke inn til noe av det sublime og poetiske som faktisk la navn til denne stilarten?




For å bekrefte at du er et menneske og ikke en maskin, skriv inn bokstavene i bildet:
Captcha Image
Arkitektnytt ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Ledige stillinger