Et av de fire av de anonyme konkurranseforslagene har mottet «HEL VED».
Maksimal rehabilitering

Boligblokker fra 1950-tallet kan bli eksemplariske miljøbygg.

Kveldsperspektiv av forslaget «TA DEN HATT OG LA DEN VANDRE».
Kveldsperspektiv av forslaget «TA DEN HATT OG LA DEN VANDRE».

– Det finnes et meget stort antall slike etterkrigsbygninger rundt omkring i landet, og vi tror at den pågående arkitektkonkurransen vil vise at de har et betydelig potensial i vid miljømessig forstand, sier Stein Stoknes som er prosjektleder i FutureBuilt.

 

Fire arkitektteam konkurrerer

Det er Skanska Norge og NorgesEiendom som arrangerer den begrensete arkitektkonkurransen i samarbeid med FutureBuilt, Enova, Husbanken og forskningsprogrammet Zero Emission Building (ZEB).

 

– Fire prekvalifisert arkitektteam har levert sine forslag, juryen er i gang med sitt arbeid og vinneren offentliggjøres 22. mars, opplyser Stoknes.

Vestfasade av forslaget «FRA MINUS TIL PLUSS».
Vestfasade av forslaget «FRA MINUS TIL PLUSS».

 

 Konkurranseobjektet er Nordahl Bruns gate 2 i Drammen, en enkel treetasjes boligblokk i mur. Utfordringen blir å rehabilitere bygningen på en måte som bidrar til å øke byggets og uteområdets kvaliteter når det gjelder energibehov, evne til å forsyne seg selv med energi samt å anvende miljøvennlige materialer, oppnå et lavt transportbehov og legge til rette for universell utforming.

 

Håp om nullenergiløsning

– Det vi er mest spent på i forbindelse med konkurransen er to ting, forteller FutureBuilts prosjektleder. – For det første gjelder det i hvilken grad forslagene er konseptuelle og viser fleksible prefab-løsninger som er anvendelige for flere typer bygninger og gir økt bokvalitet. For det andre håper vi at utkastene er i stand til å dra ambisjonsnivået forbi passivhusstandarden, mot nullenergiløsningen.

 

Hensikten er at Nordahl Bruns gate 2 skal inngå som forbildeprosjekt i FutureBuilt og i ZEB.

 

De fire teamene som konkurrerer er:

– Pir II Oslo sammen med Lalaland, Arne-Førland Larsen og Sigurdur Gunnarson.

– Arkitektskap pluss Landskapsfabrikken, Ketner Olsen arkitekter og Høyer Finseth. 

– Dark Arkitekter og ArcencY+Mast i samarbeid med Norconsult, Hambra.

– Div.A arkitekter og Kämpfen für architectur – Zürich sammen med Naf Energitechnik – Zürick, Kanenergi, Makiol+Wiederkehr – Beinwill am See, Peter Makiol og Bjørbekk & Lindheim.

 

For nærmere opplysninger se www.futurebuilt.no

Kveldsperspektiv av forslaget «S.U.»
Kveldsperspektiv av forslaget «S.U.»
Kommenter saken
Susanne Urban22. februar 2012 - 12:08  rapporter
Hei! Sett i en større sammenheng så savner jeg svar som fortetter ved å bygge BYVEV - altså som ikke bare lager bredere/ høyere blokker, men som bygger karreer og kvartaler med hele graderingen fra offentlige gater , halvoffentlige småplasser - til halvprivate gårder og private balkonger.
En investering i 50-talls lamell-blokker bør tilføre mer enn bare energisparing - og bør argumentere veldig godt for å øke høyder utover 4 etasjer: det er nok forskning som dokumenterer problemer og ulemper knyttet til å bygge i høyden.
Skulle ellers også ønske meg forslag som gir mulighet for virksomheter i/ foran første etasje.

Skal vi få bukt med problemene knyttet til daglig transportbehov, må vi gjeninnføre vertikal sonedeling - med blanding av virksomhet og bolig.

SUKK fra dagens frokostmøte/ fremtidens byer i Bergen - med tema prosjektstyrt planlegging. Mvh siv.ark MNAL Susanne Urban
Alv Skogstad Aamo22. februar 2012 - 12:24  rapporter
Gode momenter fra Bergen Susanne, men jeg tror det er vanskelig å finne forskning som dokumenterer negative konsekvenser av en økning fra 3 + loft til 4 + loft, som er løsningen de fleste har valgt i Drammen, Området har noe arealmiks gjennom en mindre lamellblokk med noen næringslokaler, men lokaliseringen gjør det neppe relevant som arbeidsplasslokalisering - de bør nok konsentreres omkring det velfungerende kollektivknutepunktet på Strømsø.

I forhold til eiendomsstruktur, er det erfaringsmessig vanskelig å fortette eksisterende borettslag, mens påbygg i høyden har vist seg som en god måte å finansiere opprusting av bebyggelsen i forhold til energi/isolasjon og tilgjengelighet /heis.
Øritsland Ingvar T.22. februar 2012 - 14:08  rapporter
Takk Susanne Urban, godt innlegg i debatten! Endelig noen som bringer inn momenter som forsterker de urbane kvalitetene. Å bygge i høyden er blitt et mantra i dag, men er det ikke å fullstendig glemme kvalitetene vi gjerne vil ha rundt oss, og sette de humane mennesklige aspekter og behov i 2. og 3.rekke? Hvordan skaper vi gode opplevelser og bomiljø/ bymiljø? Det finnes fryktelig få gode eksempler på fortetting og urbanisering i Norge, dessverre, kan det skyldes en manglende kulturell bakgrunn? Nå kjøres jordvern inn som et sterkt argument for å bygge høyere i tettbygde strøk, uten å se konsekvensene av slik utbygging. i Stavangerregionen har vi allerede fått opp grelle eksempler på fortetting og nye bydeler, som ikke på noen måte virker gjennomtenkte, og som totalt mangler en god planprosess i bunnen, som kunne dannet et godt utganspunkt for en bedre by å bo i.
De fleste nye boligutbygninger består av altfor høye enkeltblokker, som kunne ligget hvor som helst, og som ikke tar hensyn til behov for sol, dagslys og ikke minst har tatt klimatiske forhold på bakkenivå inn i planleggingen. Vi burde alle vite at å bygge høyt ofte skaper uholdbare turbulente vindforhold på uteområdene.
Vedrørende oppgradering av gamle boligfelt med arkitektoniske kvaliteter, vel jeg vil si det så sterkt at å "grapse" til eksisterende bygningsmasse med ny klisjéarkitektur er et fullstendig blindspor og da er det etter min mening like greit å rive for å bygge nytt.
Ingvar T. Øritsland siv.ark. mnal
Anders Engen23. februar 2012 - 00:05  rapporter
Lurer litt på hvordan slik ombygging fungerer i praksis. Går ut i fra at det bor folk i husene, og at de ikke skal flytte ut i byggeperioden, og ekstra boenheter skal bekoste utbyggingen. Artig å se om det blir noe av, kanskje verdt et forsøk. Kanskje litt merkelig hvis det blir vanlig med "klimahette" som en del av rehabilitering rundt om kring.




For å bekrefte at du er et menneske og ikke en maskin, skriv inn bokstavene i bildet:
Captcha Image
Arkitektnytt ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Ledige stillinger