NRK ber private aktører sponse en verdibetraktning, slik at NRK kan vise omverdenen og eiendomsinvestorer hva eiendommen deres er verdt. Det er rett og slett ikke greit, sier Eskild Andersen i Nordic.
- NRK ber private sponse dem

Arkitektstandens kritikk av NRKs parallelloppdrag for Marienlyst-tomta fortsetter med fornyet styrke. NRK ber arkitekter sponse dem, mener Eskild Andersen i Nordic. 

 

Tirsdag lanserte NRK det som ser ut til å være et parallelloppdrag hvor de ber om mulighets- og volumstudier for den 95 mål store tomten på Marienlyst. Oppdraget går i store trekk ut på å finne ut hvordan tomten skal brukes dersom NRK velger å selge den for å flytte til et annet sted i Oslo.

 

Det var i februar 2016 at NRK-styret vedtok å utrede et eventuelt nytt hovedkontor for NRK. Parallelloppdraget som ble offentliggjort denne uka, er i følge pressemeldingen fra NRK «den viktigste aktiviteten for å kunne anslå hvor mye Marienlyst-området er verdt.»

 

I utlysningen ber NRK arkitekter om å sette sammen team og komme med forslag til løsninger i form av volumstudier. 

 

Honorar-kritikk

NRK har fått sterk kritikk fra mange, tunge arkitektkontor de siste dagene. Mange reagerer på honoraret og anslagene for hvor mye av den nødvendige arbeidsinnsatsen det vil dekke, spenner fra 30 til 50 prosent. Kritikerne setter også spørsmålstegn ved kvaliteten på evalueringskomiteen og på tydeligheten i oppgavebeskrivelsene.

 

Les utlysningen på Doffin her. 

 NRK ber private aktører sponse en verdibetraktning, slik at NRK kan vise omverdenen og eiendomsinvestorer hva eiendommen deres er verdt. Det er rett og slett ikke greit, sier Eskild Andersen i Nordic.
NRK ber private aktører sponse en verdibetraktning, slik at NRK kan vise omverdenen og eiendomsinvestorer hva eiendommen deres er verdt. Det er rett og slett ikke greit, sier Eskild Andersen i Nordic.

Mener NRK ber om sponsing

Nordic var blant arkitektene som hadde møtt opp til lanseringsmøtet på Marienlyst tirsdag. Partner og arkitekt i Nordic, Eskild Andersen, utdyper overfor Arkitektnytt den kritikken han kom med på møtet:

 

– NRK ønsker utført et mulighetsstudie for å finne ut hvor mange penger tomten er verdt. Og dette er  en særdeles verdifull tomt, eid av NRK som jo faktisk er staten. Og så ber de private aktører sponse denne verdibetraktningen, slik at NRK kan vise omverdenen og eiendomsinvestorer hva eiendommen deres er verdt. Det er rett og slett ikke greit, sier Andersen.

 

– Hvis de ikke vil betale skikkelig for den jobben, kunne de heller invitert 15 ulike kontorer og sette sammen et team og gi ulike deler av teamet ulike oppgaver. Nå skal de underbetale tre til fem kontorer som skal studere de samme tingene og utrede hele spekteret. Det blir utrolig feil. Statlige aktører burde dessuten gå foran med et godt eksempel, sier Andersen.

 

Honorar-regnestykke

Andersen mener det er viktig å ta i betraktning hvor stort programmet for oppdraget er.

– For det første er det en stor og kompleks tomt med bygg som er vernet enten utvendig eller innvendig. Dertil kommer bykonteksten og de ulike programmene som skal kobles på i grensesonene, så ber NRK oss regne ut hvor mange leiligheter det er plass til, arealoppstilling inkludert boligtall, uteoppholdsareal , hvordan dette kan bygges ut i etapper, innpassing av torg og møteplasser.

 

For å gjøre det tydelig overfor ikke-arkitekter hvor lite et honorar på 350 000 er, skisserer Andersen et regnestykke med utgangspunkt i en lav timepris på 1000 kroner.

– Det gir oss en ramme på 350 timer. Et månedsverk er på 160 timer, det vil si at to mennesker skal klare å løse disse oppgavene på litt over en måned. Det er helt umulig når man ser på spennet i oppgavene. Her må man inn med flere ulike spesialister, og jo flere mennesker i et team, jo flere timer går med. Og da har jeg tatt utgangspunkt i en timepris som er lav for rådgiverbransjen, undestreker Andersen.

 

Vil helst lage gode planer

Han  understreker også at det ikke er en lystbetont ting å ta ordet på et møte med en så attraktiv oppdragsgiver som NRK og klage over honoraret.

– Vi har jo ikke lyst til å klage, vi har lyst til å lage gode planer vi, og denne tomten er kanskje en av de aller mest spennende tomtene for urban boligutvikling i osloområdet akkurat nå.

 

Les utlysningen på Doffin her.  

 

Arkitekt Nils Torp mener det er viktig å finne en prosess som skremmer vekk utbyggere som Baard Schumann i Selvaag på en så viktig tomt som NRKs. Foto: Arkitekten
Arkitekt Nils Torp mener det er viktig å finne en prosess som skremmer vekk utbyggere som Baard Schumann i Selvaag på en så viktig tomt som NRKs. Foto: Arkitekten

Advarer sterkt mot boligblokker

Nils Torp var blant arkitektene som tok ordet på NRK-møtet tirsdag. Han håper at NRK nå tenker seg om og at det ender med en helt annen type prosess.

 

– Sett heller igang veldig mange, ulike arkitekter, gamle og unge, som kan jobbe helt fritt og komme opp med et bredt tilfang av ideer og et stort antall muligheter. Slik NRK har lagt opp dette løpet, vil man kanskje sitte igjen med tre-fire hurtig uttenkte volumstudier utført av tunge, etablerte kontorer. Det er det verste som kan skje, mener Torp.

 

– Åpen iderunde

Arkitekten mener man må konsentrere seg om hva dette stedet i byen skal brukes til. Å tenke seg en ordinær boligutbygging med høy tetthet i Marienlystområdet mener han er «helligbrøde».

 

– Man å finne ut hva dette området representerer av verdi og muligheter, i en bred og åpen iderunde. Deretter kan man gå i gang med en dugnad som er veldig mye mer seriøs. Det ville kanskje skremt utbyggere som Selvaag og Baard Schumann fra å tro at man skal slippe til med blokkene sine akkurat her. Når man får tenkt seg mer om, er det mulig NRK også ønsker å resevrvere seg mot utbyggermafiaen, sier Torp, som håper NRK nå hører på arkitektene og begynner forfra med å jobbe for å få fram de virkelig gode visjonene for hva området kan tilføre byen.

 

– Løft blikket skyhøyt

– Dette området er noe helt spesielt der det ligger i en kunnskaps- og kulturaksen mellom universitetsomrdet og den tunge, tett byen. Man må løfte blikket skyhøyt og tenke helt annerledes. Dette dreier seg om mye mer enn 95 mål tomt i et av Oslos dyreste områder. Det handler om å lete fram selve definisjonen av et sånt sted. Vi har bare dette, Tøyen og et par andre hjørnesteiner av noen steder å ta av i denne byen, mener Torp.


Kommenter saken




For å bekrefte at du er et menneske og ikke en maskin, skriv inn bokstavene i bildet:
Captcha Image
Arkitektnytt ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Ledige stillinger