Per Rygh, sivilarkitekt MNAL. Foto: Ingebjørg Semb
DEBATT:
NRKs prosjektledelse villeder om parallelloppdraget

NRK har invitert norske arkitekter til parallelloppdrag vedrørende utvikling av NRKs eiendom på Marienlyst i Oslo. Invitasjonen har vakt betydelig harme blant arkitekter, og NAL har fulgt opp med å sende et åpent brev til NRK med kritikk av oppdragets rammer og forutsetninger.

I et intervju med Arkitektnytt 7. mars forsøker NRKs prosjektleder Ole Falk Frederiksen å tilbakevise kritikken. Han hevder blant annet at kritikerne ikke har lest og forstått hva oppgaven handler om og hva NRK ber om. 

 

I intervjuet fremkommer Frederiksen med flere utsagn og holdninger som er feilaktige og til dels provoserende. Siden NRK ikke har beriktiget de utsagn som er gitt i intervjuet, må jeg kunne ta for gitt at det som er skrevet gir et rimelig korrekt bilde av hva prosjektledelsen faktisk mener. Med det som utgangspunkt vil jeg kommentere som følger:

 

  • Frederiksen presiserer at dette er kun en konsept- og volumkonkurranse.

Denne oppfatningen rimer dårlig med de oppstilte krav til det materialet som teamene skal levere. Blant annet etterspørres arealoppstillinger med boligtall, leilighetsfordeling og utearealer, sol/skyggediagrammer, redegjørelse for utbyggingsetapper, løsning av fredningsproblematikken og ikke minst en verdivurdering av eiendommens mulige salgsverdi.

 

  • Han sier videre at «Det er uvant for arkitekter å ikke skulle designe. De vil gjerne fargelegge og lage perspektiver. Det har vi ikke bedt om.»

 

For det første er dette et flåsete utsagn, som er klart nedlatende i forhold til arkitekters fagkompetanse. Dersom dette er NRKs holdning, er det underlig at man har valgt å utfordre nettopp denne yrkesgruppen til en slik krevende oppgave.

 

Dernest er det direkte feilaktig. En rekke av de konkrete krav som stilles til innlevert materiale, dreier seg om noe langt mer enn bare volumstudier. Det er opplagt at det må «designes» for å besvare denne oppgaven. Og, i motsetning til hva Frederiksen påstår, så kreves det faktisk at man utarbeider perspektiver.  Disse skal vises fra tre ulike standpunkt som oppdragsgiver vil bestemme.  Dette fremkommer klart av invitasjonsnotatets  kapittel «Krav til innlevert materiale».  Kanskje har Frederiksen selv ikke lest invitasjonen godt nok?

  • «Vi ber ikke arkitektene om å sette sammen et tverrfaglig team, kun å koordinere en jobb», sier Frederiksen. Igjen et underlig utsagn. For det første fremkommer det tydelig av Doffin-kunngjøringen at dette er en oppgave som er rettet mot arkitekter som tilbyder. I kvalifikasjonsgrunnlaget heter det: «Tilbyder oppfordres til å sette sammen et arkitekt- og byplanfaglig team som har erfaring med …..byutviklingsprosjekter.»  Det er åpenbart at arkitektens rolle her vil være noe langt mer enn bare å «koordinere».
  • Frederiksens uttalelser viser tydelig at han sterkt undervurderer omfanget av det arbeide NRK forventer nedlagt og nærmest bagatelliserer hva dette handler om. Det rimer dårlig når han betegner dette som kun en konsept/volumoppgave, samtidig som han sier at det vil være nødvendig å ha med byggeteknisk kompetanse (bl.a. vedr geoteknikk !) og å innhente spesialkompetanse innenfor verdivurdering. Når vi vet at oppgaven også dreier seg om krevende vurderinger i forhold til fredning/bevaring, trafikk og tilpassing til urbane strukturer, er det åpenbart at oppgaven er omfattende og krever brede team og et ressursforbruk langt høyere enn hva det oppsatte honorar gir rom for.
  • NRK ber om at teamenes besvarelse også skal omfatte en vurdering av eiendommens forventede salgsverdi. Dette er et merkelig element i et slikt oppdrag. For det første er dette et omfattende arbeid som i selv er ressurskrevende og som forutsetter en markedskompetanse (for eksempel nærings- eller eiendomsmeklere) som ikke etterspørres i prekvalifiseringen. Jeg vil anse det som langt mer fornuftig og ressurseffektivt om NRK selv engasjerer spesialister på verdivurdering som vurderer de enkelte teamenes prosjektforslag  opp mot hverandre hva gjelder dette kriteriet.
  • En vesentlig del av kritikken retter seg mot det lave honoraret (350 000 kroner), som ikke på noen måte samsvarer med omfanget av det arbeidet NRK krever nedlagt. Frederiksen er uenig i dette og hevder å ha rådført seg med en rekke «markedsaktører» før honoraret ble besluttet. Honorarets nivå er helt vanlig, sier han, og viser blant annet til et prosjekt på Hasle og flere andre såkalte parallelloppdrag som er gjennomført med honorar helt ned til 100 000 kroner.

Det er åpenbart at Frederiksen her går i den vanlige fella å forveksle et parallelloppdrag med en begrenset konkurranse. I Haslesaken snakker han for eksempel om at «oppdraget ble vunnet» og kontrakt tildelt for videre prosjektering. Med andre ord: En begrenset konkurranse, ikke et parallelloppdrag. Det samme gjelder ganske sikkert for de andre prosjektene der hans kontaktpersoner har oppgitt lave honorarnivåer.

  • Frederiksen sier å ha snakket med mange arkitekter som ønsker å delta, selv om honoraret er lavt. Begrunnelsen skal visstnok være at dette «gir dem mulighet til å vise sin interesse overfor NRK». Man skal altså gå inn i et tapsprosjekt i det håp å posisjonere seg overfor NRK, antakelig med tanke på senere oppdrag. Dette er i beste fall naivt.  Alle vet at store offentlige oppdrag ikke tildeles på denne måte i dag. 
  • NRKs prosjektleder Foss begrunner valg av honorar annerledes. Han hevder at det er de offentlige anskaffelsesregler som har diktert dette. De har følt seg tvunget til å begrense det samlede honorar til kr 1 750 000  (350 000 x 5), for å komme under gjeldende terskelverdi og dermed «slippe» å kunngjøre oppdraget overfor det europeiske marked. Dette er vanskelig å forstå, for det merarbeidet og eventuelle komplikasjoner man dermed unngår, er av helt ubetydelig omfang.
  • Avslutningsvis sier Foss at NRK vil legge stor vekt på å avstemme leveransekravet med honorarets størrelse. Dette lyder som et positivt utsagn, men gir neppe  grunn til forventninger. Det er meget begrenset hva man kan gjøre av endringer i invitasjonens betingelser, idet dette vil være i strid med lovverkets regler om forutberegnelighet og fair konkurransen 

Min konklusjon er at  NRK og dets prosjektledelse med åpne øyne har fastsatt et urimelig lavt honorar. Det kan ha flere årsaker.

 

  • De ser ikke forskjellen mellom et parallelloppdrag og en begrenset konkurranse.

Dette er et rent parallelloppdrag, akkurat slik som parallelloppdraget om Regjeringskvartalet var det. Her ble deltakerne honorert med 2 000 000 kroner.  Dette er en langt mer relevant sammenlikning enn de saker Frederiksen viser til.

 

  • De har ikke forstått at et parallelloppdrag nødvendigvis må honoreres langt høyere enn det som er tilfelle i en ordinær konkurranse, der det kåres en vinner som tildeles et etterfølgende oppdrag.
  • De har ikke forstått hvilket arbeidsomfang som kreves for å levere en seriøs besvarelse av denne store og viktige oppgaven. 
  • Eller: De har forstått alt dette, men valgt å spekulere i arkitekters  samfunnsengasjement og konkurranseiver. 

Alt dette kommer i et ytterligere dårlig lys når man forstår at dette slett ikke handler om løsning av en viktig offentlig byggesak og en krevende byutviklingsoppgave, men kun er et ledd i en nokså kynisk og helkommersiell forretningstransaksjon om milliardverdier.  En transaksjon der arkitekter forventes å bidra med betydelig gratisarbeid. Derfor er det fortsatt all mulig grunn til å sette et kritisk søkelys på denne saken.

 


Kommenter saken




For å bekrefte at du er et menneske og ikke en maskin, skriv inn bokstavene i bildet:
Captcha Image
Arkitektnytt ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Ledige stillinger