Tema for seminaret i Arkitektenes hus onsdag kveld er medvirkningsprosessen etter salget av tomter og hus i Hauskvartalet i Oslo. Her er Hauskvartalet med nummer 40 i midten og deler av Kulturhuset Hausmania til høyre. Foto: Ingvil Skeie Ljones
OAF åpner opp for Hauskvartalet

– En medvirkningsprosess må bidra til å realisere reguleringsplanen i Hauskvartalet og sikre et helhetlig kulturkvartal, sier Magnus Boysen i OAF.

Hauskvartalet-historien baklengs

August 2016: Urbanium overtar eiendommene og igangsetter medvirkningsprosessen i Hauskvartalet. 

Juli 2016: Politiet avslutter en protestaksjon til støtte for beboerne i bygården Hausmannsgate 40, som kjøper av kvartalet, Urbanium, har planer om å rive.

– Mai 2016: Bystyret i Oslo vedtar å selge Hauskvartalet. 

– Februar 2015: Styret i Oslo Arkitektforening sender et åpent brev til Bystyret. OAF argumenterer mot salg og skriver at « Hauskvartalets regulering representerer et potensielt viktig tilskudd til byen som best realiseres i samarbeid mellom beboere/brukere av kvartalet og Oslo kommune.»

Desember 2015: Det rødgrønne byrådet går inn for salg av Hauskvartalet.

2015 før valget i september: MDG, SV og Ap uttrykker motstand mot salget og/eller salgskontrakten i Arkitektnytt og i media. 

– 2014: Kvartalet, eksklusive Hausmania, blir lagt ut for salg. Høyre og Frp sitter i Byrådet. 

– 2008: Etter en omfattende medvirkningsprosess vedtar Oslo bystyre reguleringsplan S-4387 og kvartalet blir «forsøksområde: byøkologisk kulturkvartal». 

– 2007: Kommunen inngår leieavtale (15 år) med Kulturhuset Hausmania og Bystyret vedtar igangsetting av regulering til kultur, næring og boligformål basert på økologiske og bærekraftige prinsipper.

– 2004: Oslo kommune kjøper Hauskvartalet fra Statsbygg.

– 1999: Hausmannsgate 40 blir okkupert. 

Kan en reguleringsplan skape mer demokrati og mer deltakelse? Og kan Hauskvartalet fortsatt bli et byøkologisk kulturkvartal? Disse og en rekke andre spørsmål står på agendaen når Hausmania kulturhus i morgen, onsdag, inviterer til seminar om medvirkningsprosessen i Hauskvartalet. Stedet er salen i Arkitektenes hus i Oslo.

 

I mai i år ble deler av kvartalet, medregnet bo- og arbeidskollektivet Vestbredden Vel Vel som har rundt 20 beboere, solgt til eiendomsselskapet Urbanium. I forkant av vedtaket var det omfattende debatt om hvorvidt salget var i tråd med reguleringsplanen S- 4387, som definerer kvartalet som «spesialområde - byøkologisk kulturkvartal».

 

Regulering forplikter

Det er Oslo arkitektforening som stiller lokaler til disposisjon. Foreningen har tidligere gått tydelig ut mot salget av eiendommene i kvartalet og sendte i februar et åpent brev til bystyret hvor de ba politikerne si nei til salg.

 

Styremedlem i OAF, Magnus Boysen, er tildigere seniorarkitekt i Plan- og bygningsetaten. Han mener det springende punktet i diskusjonen om Hauskvartalet og medvirkningsprosessen, er om man klarer å hindre en oppsplitting av det helhetlige kulturkvartalet.

 

– Hvis man i reguleringsplanen slår fast at det er et kulturkvartal og selger til en utbygger som utvikler det til å bli noe annet, setter man tilliten til planinstituttet på spill. Befolkningen må ha forutsigbarhet gjennom at en politisk vedtatt regulering gir retningslinjer som faktisk blir fulgt, understreker han.

 

Formålsparagrafen i reguleringsplanen for Hauskvartalet slår fast at planområdet «skal behandles som en helhet hvor målet er å legge tilrette for (...) Hauskvartalet som et levende lokalsamfunn og kulturhus».

 

Reguleringens premisser

Boysen understreker videre at han både håper og tror at medvikningsprosessen vil føre til at den nye eieren styrker og støtter målsetningen.

 

­– Da jeg hørte om salget første gang, spurte jeg meg om det var lov, om de kunne selge uten å gjøre grundig rede for om dette bygger opp under reguleringen. Når de så selger, må det være på reguleringens premissene. Du har ikke lov til å bygge industri på en boligtomt, det er den samme logikken. Regulering skal gi befolkningen forutsigbarhet, det handler om hvordan byen blir satt sammen, understreker Boysen.

 

Opprettholdes kulturkvartalet?

– Når de nå har solgt ut en bit av denne helheten, må vi stille spørsmålet: Vil salget punktere ideen om et kulturkvartal? At det kommer en kulturscene der, er jo flott, men hvis de som bor der ikke har noe med det teateret å gjøre, følges ikke reguleringen om et helhetlig kulturkvartal. Man bør huske at da det i sin tid ble okkupert, formidlet okkupantene en fellesskapsorientert og boligpolitisk agenda for hele kvartalet.

 

Boysen minner om hvor viktig realisering av reguleringsplaner som den for Hauskvartalet er for en mangfoldig byutvikling i Oslo:

 

– Vi må opprettholde byen som et fellesskap og ikke bare en samling atomiserte mennesker som bor i hver sin blokk og betaler lånet sitt, derfor er slike steder så viktige, sier Magnus Boysen. 

 

Helheten må følges opp

Blant innlederne på seminaret er Camilla Sørensen Eidvold fra Fredrikstad kommune. Hun er statsviter og har jobbet i den kommunale virksomheten Bærekraftig samfunnsutvikling i kommunen i over tolv år. I tillegg er hun kommunepolitiker og gruppeleder for SV.

 

Eidsvolds hovedpoeng er at kommunen har ansvaret for at reguleringsplanen i sin blir fulgt opp, i sin helhet.

 

– Jeg ønsker å oppfordre Oslo kommune til å ta denne spesielle reguleringsplanen på alvor. At det skal være en utvikling basert på LA 21-prinsippner og høy grad av medvirkning står der svart på hvitt, det er ikke rom for tolkning. Det er ikke mulig å hoppe over deler av dette kravet, sier Camilla Sørensen Eidsvold.

 

Kommunen må kunne LA 21

Hun mener kommunen må kunne svare på hva LA 21-prinsippene betyr for prosessen som nå er i gang i Hauskvartalet.

 

– Så lenge teksten i reguleringsplanen er som den er, må kommunen sørge for at det finnes nok kunnskap om hva LA 21 er, slik at kommunen deretter kan følge det opp, sier Eidsvold.

Hun sitter i planutvalget i Fredrikstad og har jobbet med arealplanlegging i femten år.

Eidsvold forklarer LA 21 slik:

– LA 21 handler om at innbyggere, brukere og aktører innenfor næringsliv og industri skal likestilles i politiske prosesser, sier hun.

 

Hun ønsker ikke å mene noe om hvorvidt medvirkningskravet er fulgt i prosessen hittil, men tror uansett at de aktørene som måtte velge å stå utenfor en medvirkningsprosess, har alt å tape på det.

– Når det er sagt, er det en forutsetning at partene vet hvilke kriterier som skal ligge til grunn for medvirkningen, og hvilke alternative løsninger som ligger i enden av prosessen, sier Eidsvold.

 

De andre innlederne er Gro Sandkjær Hanssen fra NIBR, Ole Pedersen fra Hausmania, Frederica Miller fra Gaiaarkitektene og Arilds Eriksen fra Eriksen Skajaa Arkitekter. I tillegg snakker Urbanium om sin visjon for kvartalet, og seminaret avsluttes med det arrangøren kaller en dialog mellom Urbanium, Arild Eriksen, Frederica Miller og MDG-representant i bystyret, Harald Nissen. 

 

Saken er redigert 19.10.2016.


Kommenter saken




For å bekrefte at du er et menneske og ikke en maskin, skriv inn bokstavene i bildet:
Captcha Image
Arkitektnytt ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Ledige stillinger