Med avtalen med Libeskind, som ble offentliggjort i begynnelsen av mars, kunne Ørestadsselskabet (eies 55/45 prosent av kommunen/staten) sette trumf på et hektisk halvår. Tomtesalget har eksplodert i en veritabel boom, og allerede i februar var det budsjetterte salget for 2006 i hus. Dermed er en stor del av arealet i Ørestad Syd solgt, mens Ørestad Nord forlengst er utsolgt og Ørestad City på vei til å bli det.

Libeskind er ansatt av byggherren NCC til å tegne masterplanen for -
187 000 kvadratmeter bebyggelse. Om han vil, kommer han også til å tegne et høyhus eller to.

– Valget av ham er et signal om at vi gjerne vil høyne nivået i Ørestad til det sublime. Vi vil gjerne se hva en verdenskunstner kan komme opp med. Vi har avtalt med Libeskind at om han anser båndene i den nåværende lokalplanen for å være for snevre, må vi se på muligheten for å gi ham friere tøyler. Om han kommer med noe genialt, er det kanskje verd å vente på, uttaler Nikolaj Hertel, direktør i NCC Property Development.

ertel vurderer at byggeprosjektet kan komme i gang mot slutten av året, med opp til ett års forsinkelse om Libeskinds ideer krever en ny lokalplan. Både kommunen og Ørestadsselskapet uttrykker seg i jublende vendinger om Libeskinds ankomst.

Stor motstand
– Aldri i verden, utbrøt kritikerne da Ørestadsselskabet A/S ble opprettet ved lov i 1992. København befant seg i dyp, økonomisk krise, og mange fnyste av tanken på at tomtesalg på det 310 hektar store området skulle kunne finansiere byggingen av Københavns nye metro.

Ideen var at Øresundbroen mellom København og Malmö, som var besluttet to år i forveien, skulle integrere de to storbyene og i seg selv skape så stor vekst at det var fullt mulig å bygge ut Ørestad i løpet av en 30–40-årsperiode.

– Utenkelig, lød det. Hvem ville bygge på en pløyemark midt på det flate Amager, når København hadde så store og attraktive ledige arealer langs havnefronten? Beliggenheten var imidlertid et hovedargument for å skape Ørestad akkurat der: Nærheten til Kastrup Lufthavn og det faktum at Ørestad blir gjennomskåret på tvers av både motorveien og toglinjen til Malmö, ville i seg selv virke tillokkende for internasjonale konserner på jakt etter egnede tomter til nordiske eller europeiske hovedkvarterer.

«Prærieekspressen» døpte folkeviddet den metrolinjen som ble planlagt på langs av Ørestad. Hvorfor anlegge metro på en ubebygget mark og nok en gang forsømme beboerne langs den tett befolkede og trafikkerte Amagerbrogade, som går på langs av Ørestad, men flere kilometer unna?
Ørestad er i hele sin lengde skåret ut av et naturområde, Vestamager, som ble fredet så sent som i 1980. Mens den bymessige bebyggelsen og Kastrup Lufthavn ligger på Østamager, er størstedelen av Vestamager tidligere havbunn som ble innvunnet med et dike som et sysselsettingsprosjekt for arbeidsløse under 2. verdenskrig. Den eksisterende bebyggelsen ut mot Ørestad består stort sett av en rekke kolonihageområder, der bare et fåtall bor i gangavstand fra metroens stasjoner.

Staten gikk foran
Øresundsbroen og metroen åpnet planmessig i henholdsvis 2000 og 2002. Tomtesalget i Ørestad kommer aldri til å kunne finansiere metroen, som ble langt dyrere enn planlagt, men det er en annen historie. Integrasjonen mellom København og Malmö går også tregt, og internasjonale konserner foretrekker fortsatt Stockholm foran Øresundregionen når nye nordiske hovedkvarterer skal planlegges. Men det er også en annen historie.

Til gjengjeld er Københavns nedtur avløst av opptur. De siste årene har byggeaktiviteten vært formidabel; langs havneløpet er alt stort sett utsolgt, og kommunen vurderer i dag at det vil bli behov for 100 000 nye boliger over de neste 20–30 år.

I Ørestad gikk staten foran ved å kjøpe opp en rekke tomter i Ørestad Nord, dels til utbygging av Københavns universitet og et nytt it-universitet, dels til å anlegge en helt ny medieby for Danmarks Radio, til erstatning for den nåværende tv-byen og radioens hele 28 adresser rundt i København. Det mest markante i den nye DR-byen, som er innflyttingsklar til høsten, blir en konsertsal tegnet av Jean Nouvel.

Derimot valgte den nåværende regjeringen rett etter sin tiltreden i 2001 å spare vekk byggingen av et nytt riksarkiv, et spektakulært, 80 meter høyt bygg, tegnet til arkitektkonkurransen av tyske Behnisch & Behnisch og tenkt som et landemerke i Ørestad Nord. Anklagene om dansk sneversyn og middelmådighet var omtrent like store som da København avslo å bygge Turning Torso i innseilingen til havnen. Det havnet som kjent i Malmö i stedet.

Spektakulære prosjekter
Mens Ørestad Nord nå nærmest er fullt utbygget, i tillegg til de statlige byggene dreier det seg om flere boligkomplekser, er den lange, smale tarmen mellom Ørestad Nord og Ørestad City de siste årene blitt bebygd med en rekke lave hus, dels boliger, dels et psykiatrisk sykehus.

I Ørestad City har et 80 meter høyt tårn, tegnet av Henning Larsen for medisinkonsernet Ferring, i årevis stått underlig alene. I 2004 fikk det selskap av Nordens største kjøpesenter, Field’s, og senere en rekke boligkomplekser og kontorbygg. Ørestad City er i dag på vei til å bli fullt utbygget, blant annet med et World Trade Center dominert av tre 20 etasjers høyhus, tegnet av Kim Utzon, med planlagt byggestart i år.

Neste trinn er så Ørestad Syd, som foreløpig bare rommer endestasjon og serviceanlegg for metroen. Her er det Daniel Libeskind kommer inn i bildet.

Umiddelbart i forlengelse av Ørestad Nord, mellom universitetet og det 86 meter høye SAS-hotellet, har en byggherre lansert planer om nok et spektakulært prosjekt i form av et «fjellandskap» med ni, opp til 89 meter høye topper. Batteriet, som det kalles, tegnet av den nå splittede tegnestuen Plot, skal etter planen romme boliger, butikker, kontorer, institusjoner, rekreative anlegg og en moské. Under «fjellene» skal det anlegges opp til 15 etasjer høye «grotter». Prosjektet, som for tiden er under vurdering i kommunen, har medført voldsomt rosende kommentarer fra danske arkitekturskribenter.

Inn med bylivet
Og mens Ørestads tidligere kritikere i dag jubler over politikernes fremsynthet og undrer seg over at tidsrammen for utbygging på 30–40 år til de grader holder på å sprekke, har Ørestadsselskabet satt av 15 millioner kroner til et nytt prosjekt: En håndfull inviterte, kreative hoder skal komme med en mengde forslag til hvordan det kan skapes byliv fra starten av i Ørestad, for å unngå at det utvikler seg til en spøkelsesby.

– Det er viktig at det oppstår et byliv, så folk gidder å være her. Vi skal se om vi ikke kan få kafeene, galleriene og andre ting inn i bydelen før de ville ha kommet av seg selv. Det krever at vi sammen med byggherrene spiller en aktiv rolle og ikke bare tror at bylivet oppstår av seg selv, sier Jens Kramer Mikkelsen. Han var ordfører i København fra 1989 til 2004 og en av Ørestads ivrigste forkjempere, inntil han overtok som direktør for Ørestadsselskabet.

Et københavnsk Manhattan