Arkitektnytt betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff i bladet i elektronisk form. Redaksjonen forbeholder seg retten til å forkorte og redigere innsendte bidrag som blir publisert.
Arkitektnytt er tilsluttet Fagpressen og er opplagskontrollert.
Ikke alle Moses' planer ble realisert. Hans Lower Manhattan Expressway tvers gjennom Greenwich Village ble stoppet av beboerprotester. Ill./Foto: Fra utstillingen, Museum of the City of New York.
Store grep: En ny bro fra Brooklyn til Battery Park på Manhattans sydspiss var ett av Robert Moses' hjertebarn.
”Robert Moses and The Modern City, The Road to Recreation” på Queens Museum of Art
”Robert Moses and The Modern City, Slum Clearance and The Superblock Solution” på Wallach Gallery of Columbia University
Utstillingene står fram til 28. mai.
Moses – en bymaker
12.04.2007 Michael Dee
Hadde det ikke vært for Robert Moses, ville byen New York ikke sett ut som den gjør i dag. Utrustet med så vel jernvilje som jernhånd drev han i løpet av sine år som byplanlegger, fra 1934 til 1968, gjennom beslutninger og prosjekter som løftet byen ut av den urbane nedturen og sikret New Yorks posisjon som moderne verdensmetropol.
Men det skjedde ikke uten heftig debatt og nederlag. Da han forsøkte å presse igjennom byggingen av en omfangsrik motorvei tvers over Lower Manhattan, samtidig som Fifth Avenue skulle forlenges gjennom Washington Square Park i hjertet av Greenwich Village, ble motstanden så kraftig at den – i tillegg til å stoppe planene – ga opphav til brukerstyrte byplanorganisasjoner som den dag i dag har stor innflytelse i beslutningsprosesser.
New York huser nå hele tre utstillinger om Robert Moses. Den største av dem, “Remaking The Metropolis” vises på Museum of The City of New York og fokuserer på den gjennomgripende endringen han gjennomførte. Han tiltrådte sin stilling som byplanlegger i 1934. Det var på et tidspunkt hvor New York, som så mange storbyer, syntes å være i tilbakegang. Folk flyttet fra bykjernen og dens ofte dårlige boforhold for heller å bosette seg i de voksende forstedene. “Byen må reddes” ble Moses’ personlige parole, og hans strategi gikk ut på å gjenskape New York i en ny, postindustriell æra. Han ville rydde opp i slumkvarterene, bygge nye boliger og etablere et nettverk av veier og broer som kunne lede folk inn i bysentrum.
Moses mente at forretningsliv, kultur og viktige institusjoner var essensielle for at New York skulle inneha posisjonen som verdens ledende storby, og han initierte prosjekter som Lincoln Center, sørget for at FN havnet på Manhattan og satset på fornyelse og revitalisering av Central Park. Hans makt var slik at det knapt var et prosjekt av en viss størrelse som han ikke var med på å lede.
Moses genialitet lå, ifølge hans tilhengere, i at han visste ”hvordan man fikk saker og ting gjort”, og han forsto også å styrke sin innflytelse. Når den var på sitt sterkeste, satt han i hele fjorten nøkkelposisjoner. Til tross for dette fikk han på langt nær gjennomført alle sine planer.
Utstillingene viser ikke bare Moses’ realiserte og urealiserte prosjekt, men også hans omgang med politikere og de finansielle miljø, og hvordan han til slutt ble underminert av trykket fra grasrota, folkebevegelser der blant andre Jane Jacobs var sentral. Men da Moses’ regjeringstid tok slutt, hadde han lyktes i sine ambisjoner: Han hadde forvandlet New York til en moderne metropol.
