Det var arkitekt Harald Knarvik (f. 1935) som utløste diskusjonen i en kronikk i BT ved å hevde at byantikvaren og andre myndigheter hindret samtidsarkitekturen i å slippe til. Bergen hadde «ramlet nedover på adelskalenderen for god arkitektur». Og Knarvik la til: «Den unge, sprudlende arkitekturen mangler i Bergen. Arkitektur som uttrykker fornying og progressivitet og som er forunderlig og morsom, er fraværende i byen.»

Denne kraftsalve henviste også til et debattmøte i BAF høsten 2001, da søkelyset ble satt på byens samtidsarkitektur, for et halvår senere å kunne konstatere at ingen Bergen-bygning var representert på Arkitekturmuseets vandreutstilling «Norsk samtidsarkitektur 1995–2000», en nedslående kjensgjerning Bergens Tidende karakteriserte som beviset på at byen var «ute av det gode arkitekturselskap».

De fem arkitektene MNAL som sitter rundt bordet i rådhuset – tegnet av Oslo-arkitekten Erling Viksjø – er seniorarkitektene i plan- og miljøetaten Bente Florelius og Stein Furru, seniorarkitekt Gudrun Stefansdottir og overarkitekt Sigrid Næsheim Bjercke i etat for byggesak og private planer samt overarkitekt Einar Tønseth i Bergen kommunale bygg.
Hvor kan Bergen rette opp sin mangel på gode prosjekter? I vår samtale ligger det forventning i luften på bakgrunn av nye planer langs hele Bergens sjøfront og langs bybanen som generator for fortetting omkring nye stasjoner og bydelssentra.

Sjøfrontens forvandling
Undertegnede får først en presentasjon av hele sjøfrontens forventede forvandling, store og sentrale bystrøk som befinner seg i en pressituasjon. Det er foreslått en områdefredning for hele Sandviken, fredning kombinert med «kultur som næringsutvikling», et banebrytende prosjekt i Norge. Bryggen og Vågen har nylig fått sin reguleringsplan med bevaring vedtatt av bystyret. På dette grunnlag skal en omdisponering av utearealene på Fisketorget finne sted i samtidsarkitekturens tegn.

De tidligere industriområdene langs Damgårdssundet skal transformeres, på østsiden til et spennende høyteknologisk senter i samarbeid med universitetet. Et nytt vitensenter for barn og unge åpnes her i mai. Solheimsviken blir videreutviklet som et messe- og næringsområde, og på vestsiden av sundet skal Bergen og omegn boligbyggelag, BOB, bygge et nytt byområde med høy boligandel. Her er fem arkitektteam engasjert i arbeidet med en bebyggelsesplan og videre prosjektering. Det nye som bygges mot sjøfronten, skal gjennom et privat/offentlig felles handlingsprogram bidra til et nødvendig kulturelt og sosialt løft for hele Løvstakksiden – et større, forsømt boligområde i bakkant av transformasjonsområdet.

Kommunedelplan for Store Lungegårdsvann, et av de viktigste byutviklingsområdene i Bergen, er plangrunnlaget som skal vise hvordan Bergen sentrum skal videreutvikles ut mot vannet og samtidig legge til rette for gode rekreasjonsrområder for hele bysamfunnet.

Det bergenske kontoret 3RW Arkitekter vant den åpne idékonkurransen som startet denne planprosessen. Planområdet er nå delt i to, og søndre del ble vedtatt av bystyret i januar 2007. Som kjent tegner Snøhetta fra Oslo den nye Kunsthøgskolen i området, et omstridt prosjekt med et stort uterom som brøt med kommunedelplanen. Nå skal det utarbeides en offentlig reguleringsplan, og utfordringen er å samle grunneierne omkring en helhetlig regulering. Et høyhus på 22 etasjer ved Kunsthøgskolens bygg har vært ute på høring og skal nå behandles politisk (jfr. byens høyhusutredning).

Dette er et strøk hvor det vil skje mye i årene framover, og arkitektene rundt bordet uttrykte delte meninger om framtidsutsiktene for denne del av Store Lungegårdsvann.

Gruppen nevner også Høgskolen i Bergen, ved Kronstad, som er til behandling i kommunen, tegnet av bergenske HLM Arkitektur og plan, preget av en god integrering av eksisterende bebyggelse og et nytt moderne tilbygg. Kanskje et byggverk som blir «det største i Bergen framover, og dette kan også ha signaleffekt utover bergensregionen».

Oslo-kontorer dominerer
I områdene rundt Store Lungegårdsvann vil det skje mye i årene framover, og arkitektene rundt bordet uttrykte behov for ambisjoner fra kommunens side og politisk styring for å sikre kvalitet i alt det nye omkring vannet.

På nordsiden av vannet skal Bergen sentrum videreutvikles mot Store Lungegårdsvann. Et nytt og attraktivt fotgjengerstrøk skal lede bergenserne fra sentrum, gjennom et nytt bystrøk og ut mot rekreasjonsområdene langs vannet. Nye ambisjoner for overvannshåndtering skal gi kvaliteter til dette fotgjengerstrøket.

På vestsiden av vannet skal man i mai innvie den fine brannstasjonen som er tegnet av arkitektkontoret Stein Halvorsen fra Oslo, et bygg som danner en viktig «vegg» i byrommet. Brannstasjonen er et viktig prestisjeprosjekt og signalbygg for kommunen. Ved brannstasjonen skal også byens sentrale helikopterbase for ambulanseflygning bygges.

På dette punkt i presentasjonen luftet arkitektene ulike meninger om hvor mye som egentlig skjer i Bergen, kanskje er det forsatt litt «stille» på arkitekturfronten sammenliknet med andre norske byer, selv om det er tegnet mange sykehjem, barnehager, tilbygg m.m.

Men det er forventninger til alt som nå skal skje. Det spesielle i dag er at Oslo-kontorer står bak mange store prosjekter i planleggings- og prosjekteringsfasen. Og man undret om dette er bra for Bergen.

Spekulasjon langs bybanen?
Bybanen er en av Bergens urbanistiske nyvinningsprosjekter, med en rekke planlagte knutepunktprosjekter som vil utvikles videre fram mot 2010. Banen skal gå fra sentrum til Flesland, med byggestart for første byggetrinn i september i år. Men er det allerede i gang en del spekulative konsepter langs bybanen? Kan markedet skape de gode stedene? Meningene rundt bordet var delte her. Hva er det offentliges rolle i gjennomføringen av bybanen og dens nærområder? Vil det dukke opp bolig- og næringsblokker der det tidligere har ligget hjørnebutikker? En fortetting vil i alle fall finne sted, og de fem arkitektene var enige om at kommunen må sterkere inn i bildet med sitt regelverk.

Nygårdstangen er Bergens «indrefilet», ble det sagt, hvor det har vært avholdt en plan- og designkonkurranse om en videregående skole med svømmeanlegg, og der utfallet av konkurransen ikke er avklaret. Vil en ny konkurranse bli arrangert? NALs konkurransesekretær Per Rygh har engasjert seg i saken, og det ble antydet at man kunne få inntrykk av at NAL ofte støtter større Oslo-kontorer og ikke de små i Bergen.

Til slutt i samtalen ble en generell bekymring eksemplifisert med Skatteetatens nye bygg på Nonneseter. Hvor er de viktige publikumsrettede arealene i prosjektet nå, arealer og vegger i byrommet som skal gi trygghet og opplevelser til det nye forgjengerstrøket? Ofte «forsvinner» et fagtema i prosessen fra planleggings- til byggesaksbehandling; plan- og miljøetaten har i en innledende fase forsøkt å kommunisere med Entra om saken, uten å nå fram med sine tanker om det offentlige byrommets betydning, og fant det provoserende at en etat som skattevesenet ikke verdsetter arkitektonisk kvalitet og «livet mellom husene» høyere enn i dette tilfellet.

3RW håper på nytenkning
En telefon til Haakon Rasmussen i 3RW Arkitekter bekrefter at man fortsatt følger en noe annerledes resept i Bergen enn f.eks. i Stavanger; at maskineriet i Bergen stadig er litt tregt.
– Men vi håper på gjennomslag for det planutkast 3RW har utarbeidet sammen med kommunen for Store Lungegårdsvann, for denne plan har mye godt i seg, sier Rasmussen.

– Men gjelder dette også Nygårdstangen?
– Ja, planen for Nygårdstangen er en del av Store Lungegårdsplanen, men kommunen har delt den store planen i to. Vi venter i spenning på behandlingen av planen for Nygårdstangen, og her trenger vi virkelig en helhetlig nytenkning og ikke kompromissenes løsning som tidligere. Dette med at det er gode tider for byggebransjen, gjør ikke nødvendigvis Bergen til en mer moderne by. Men tross alt finnes det positive tegn på nye konstellasjoner.

– Hva tenker du på nå?
– I Fjell kommune på Sotra har en utbygger invitert 3RW Arkitekter sammen med Norconsult og Transform fra Århus i Danmark til å utvikle et nytt urbant område. Her ser vi en aktiv oppdragsgiver med vilje til å skape noe nytt og lage en «by» på et raskt voksende sted. Og det oppmuntrende er at byggherren velger å engasjere relativt unge arkitekter. Om dette ikke skjer i Bergen, er det i hvert fall et eksempel på innovativ satsning i regionen, mener Haakon Rasmussen.

Bergen i samtiden