I krysset mellom kapital og kultur

I den reviderte reguleringsplanen for Alta Sentrum er formålet «å ha et fremtidsrettet styringsverktøy for å kunne skape et sentrumsområde som er en attraksjon i seg selv, for de lokale så vel som for besøkende». Planen er en oppfølging av det arbeidet som ble vedtatt i 1995. Enhver som har besøkt Alta disse årene, vil se at mye har hendt i sentrumsområdet. Men om mange har forlatt stedet med inntrykk av å ha opplevd en attraksjon, er et åpent spørsmål.

Ulike interesser med forskjellige krefter støter sammen mellom de historiske stedene Elvebakken og Bosse­kop. En bør da ha in mente at det var på 1970-tallet at dette området kom i fokus, da tiltenkt industrien. Dette preger fortsatt sentrum, med kasseliknende bygg på én etasje som ikke akkurat skaper ekstase. En kan forstå at det verken har vært lett å være arkitekt, byplanlegger, politiker eller kapitaleier. Styringsredskapet har vært for dårlig. Publikum har heller ikke så mye det skal ha sagt; dialogen mellom brukerne og utbyggerne er ofte et problem når nye bysentra reiser seg. Altfor ofte blir innsynet i utbyggingsprosessen for dårlig. Et splittet eierforhold mellom kommune, stat og privat må ha skapt problem.

Og hva med Altas samiske identitet? I brosjyren fra kommunen, «Alta vil, kommuneplanen for 2004–2015», leser vi om «naboskapet til Sápmi». Men Alta er nettopp Sápmi, og dette burde være en styrke og slett ikke noe å distansere seg fra. Hvis Alta ønsker å bli en moderne, spennende by, må det samiske integreres, f.eks. i planlegging og arkitektur.

Friarealet som forsvant
Alta hadde store muligheter før utbyggingen av City, senere Sentrum startet. Her lå furuteig, myr og muligheter for etablering av et lite vann. Hvis det var industritenkningen som seiret, kan en forstå at mye av dette er borte. I Kommunedelplan Alta By 2003–2015 stilles det spørsmål om hvilke områder man «skal bygge ned og i hvilke områder skal man ta vare på bl.a. de 'grønne' interessene». Aktørene må ha hatt mange ideer for framtida, men for en utenforstående er det vanskelig å se en helhet. Den postmoderne fragmenteringen og forvitringen slår også inn her. Av planen som ble vedtatt 23.03.2004, kan en da se denne erkjennelsen:

– Skogarealene har ofte vært en tapende part når nye områder skal tas i bruk, dette fordi skogarealene har mange kvaliteter som gjør at det er attraktivt å bygge ned barskogområdene. En av disse kvalitetene er skogens vern mot vær og vind, samt skogens evne til å holde beboere kjølige på varme sommerdager. Samtidig er skogarealene en kvalitet ved byen som innbyggerne setter svært høyt. Hva gjør dette med fremtidig utbyggingsmønster?

Men den skogen mange av oss husker, er for lengst borte, myrområdet er under asfalt og opp har det skutt bank- og forretningsbygg: Rema i sentrum syd, Parksenteret, og Alta Storsenter med mange liknende butikker og tilbud. I tillegg planlegger Coop et nytt handelssenter i Bossekop. Bor det 50 000 i Alta?

Nordlysbyens børs og katedral
Alta profilerer seg nå som «Nordlysbyen» i nord. På Sentrum skal det bygges en ny spektakulær nordlyskirke til en kostnad av 90 millioner 2007-kroner. Fra politisk hold var det lovt at byggestart skulle skje i år, men plutselig ble dette skjøvet ut i ytterligere to år. Kirkens folk har reagert kraftig.
Rådmann Bjørn Atle Hansen har advart kommunens borgere mot en faretruende gjeldsøkning i Alta. Den har alt passert 700 millioner kroner, og kan nærme seg en milliard på få år.

Nordlyskirken skal ligge på Sentrum, i et triangel med Rica-hotellet, kirken og det planlagte Nordlysbadet. Sistnevnte prosjekt ser nå ut til å gå forbi kirkebygget, og det til tross for at kostnaden er beregnet til 160 millioner kroner. Badet vil i tillegg bli langt dyrere å holde ved like og nedbetale, og dermed er kirke og idrett i konflikt.

Den klassiske motsetningen mellom børs og katedral blir illustrert ved at Alta Storsenter med alle sine butikker ønsker å ekspandere ytterligere. Ved siden av senteret er det planlagt reist et parkeringshus på tre etasjer med en 85 meter lang gitterfasade. På toppen av dette er det planlagt reist boliger, bl.a. en «skyskraper» på 11 etasjer.

Sivilarkitekt Kirsti Knudsen gikk markant ut i Altaposten 29.11.2006 med kritikk av prosjektet. Hun griper fatt i at kommunen har gått inn for den reguleringsplanen som flere enn henne mente var i strid med de edle mål om å bevare grøntanlegg og gjøre sentrum nettopp til en nordlysets by. Knudsen mener planen vil være en katastrofe for Alta sentrum fordi bygget vil være altfor stort for et så beskjedent sentrum. Parkeringshuset med stålgitterfasaden vil gi tilreisende inntrykk av å være kommet til et fengsel. Derfor lanserer arkitekten et nytt motto: «Velkommen til Alta, en fengslende by.»

Det påtenkte prosjektet, som er tegnet av firmaet Ghilardi+Hellsten Arkitekter i Oslo, vil etter manges mening legge deler av sentrum i skyggen. Knudsen tror at politikerne ikke helt har vært klar over prosjektets omfang, og appellerer til dem om å tenke seg om. I et brev til kommunen peker hun også på kollisjonen med det planlagte kirkebygget:

«Når en ser mot kirka fra gågata og torget så må det ikke være et høyhus som rager opp og konkurrerer med kirka. Det foreslåtte boligtårnet på Storsenteret må derfor bort og det må vises stor aktsomhet med både utformingen og høydene på det foreslåtte badelandet. Store deler av det offentlige rom blir lagt i skygge, også med den følge at temperaturen blir lavere.»

Fylkesmannen i Finnmark mottok klagen fra arkitekt Knudsen, men klagen ble i mai 2007 avvist da en mener kommunestyret hadde «tilstrekkelig hjemmelsgrunnlag for å vedta reguleringsplanen».  

Utviklingen av Alta sentrum har gått fort for seg. I denne prosessen har utbyggerne hatt store ambisjoner om å tjene mange penger. Byplanleggere og arkitekter har hatt store utfordringer. Politikerne har vært under hardt press. Publikum har hatt vanskeligheter med å komme til orde.
På ny ser det ut til at mangelfull dialog underveis har resultert i frustrasjon og skuffelser mens hensiktene har vært de beste for Alta Sentrum.