Miljøriktig prosjektering har tidligere vært et felt forbeholdt de spesielt interesserte, men er nå på vei inn som integrert basiskunnskap for arkitektstudenter på NTNU.
Utfordringer ligger på mange plan – de berører også holdninger – og erfaringer så langt tyder på at det er nødvendig å gjennomføre et sett av tiltak for å lykkes. Fakultetet iverksetter nå en omfattende tiltakspakke, der blant annet kompetanseheving for lærerne vil prege vårsemesteret.
Fra særemne til grunnundervisning
Undervisning i miljø- og ressursbruk har på Fakultet for arkitektur og billedkunst vært arrangert som valgbart emne på videregående trinn (nå masterkurs) siden 1992. Temaene har typisk knyttet seg til energibruk i bygninger, som bruk av passiv solvarme, dagslys, naturlig ventilasjon m.m. Det nære samarbeidet med Sintef-Byggforsk på Gløshaugen har gitt anledning til forelesninger med aktive forskere som har vært spesialister på hvert av disse feltene. Antallet studenter som har søkt kursene, har sakte, men sikkert steget, for så de siste par årene å eksplodere; våren 2007 måtte mange avvises pga. kapasitetshensyn, men 24 studenter fullførte kurset med stor aktivitet og med prosjektresultater av høy kvalitet.
På et valgbart masterkurs med et så dagsaktuelt tema er man nærmest garantert motiverte studenter. Når vi nå tar steget videre og forsøker å implementere miljøriktig prosjektering i grunnundervisningen, knyttes det naturlig nok større utfordringer til gjennomføringen. Både lærergruppe og studenter viser en større bredde i interesser, og ikke minst i holdninger til hva arkitektur er og kan bli.
Mange brikker å snu
På kurset Arkitektur 3 (for 2. årskurs) forsøkte vi høsten 2007 å bake inn miljømessige problemstillinger i flere av kursets oppgaver. Den samlende overskriften var «studier i tektonisk kultur», og vi ønsket blant annet å diskutere ulike arkitekters tilnærmingsmåter til tektonikkbegrepet. Da semesteret i sin helhet ledes av Institutt for byggekunst, historie og teknologi, er allerede faget bygningsfysikk inne som en mer eller mindre integrert del. I bolken «Veggens program» fikk studentene i gruppeoppgave å studere en yttervegg fra et anerkjent arkitekturverk i detalj, for å finne ut hva veggen skal kunne. De bygningsfysikalske, miljømessige og andre tekniske aspekter ble her drøftet og vurdert side om side med arkitektonisk uttrykk. I tillegg til å gå gjennom hvert sjikt og kalkulere U-verdi, ble materialenes klimabelastning fra produksjon og transport beregnet. Studentene ble oppfordret til å studere sammenhenger mellom teknologi og arkitektonisk form, og vi ønsket å formidle at miljøutfordringer knyttet til materialbruk og driftsenergi, i tillegg til å være viktige premisser, også kan være et inspirerende utgangspunkt for å skape god arkitektur.
Når man bruker eksempler, er det opplagt at de valgte bygningene bør speile læringsmålene man har satt seg. De tradisjonelt brukte arkitekturverk fra modernismen er imidlertid ikke nødvendigvis gode forbilder for verken klimatilpasning, energieffektivisering eller økologisk materialbruk. Vi så at store deler av lista over klassikere var moden for en rehabilitering i denne sammenheng. I «Veggens program» tok studentene for seg prosjekter fra de siste 10–20 år, som f.eks. diffusjonsåpent massivtrebyggeri fra Alpene, dekomponerbart aluminiumshus og passivt klimatisert lagerbygg i kalk/hamp.
Teorien er det mange som klarer å tilegne seg, men å omsette strategiene i eget prosjekt blir straks en mer krevende øvelse. Da høstens siste prosjekteringsoppgave var åpent definert, og studentene kunne forfølge de temaene fra kurset som for hver enkelt var mest interessante, falt miljøambisjonene bort fra flere tegnebord. Prosjektering er imidlertid et sammensatt fag som øves og øves gjennom studiet, og alle brikkene faller sjelden på plass i første runde. Dette angår miljøtemaer så vel som alt det andre vi ønsker at arkitektstudenter skal lære.
Vi erfarte at støtte for bærekraftig arkitektur i grunnundervisning må tilrettelegges gjennom et sett av tiltak, og at mange involverte parter må aktiveres. I tillegg til oppgaveformulering og vinkling av litteraturlister og studieobjekter, fornyes kunnskap gjennom forelesninger og veiledning på salen. Til slutt forventes en sensur der alle læringsmålene blir reflektert. Hvis miljøspørsmål har stått i fokus i løpet av semesteret, bør disse også kommenteres og gi uttelling i form av karakter. Bedømming av arkitektkonkurranser med miljø-/energiprofil har de siste årene vist at juryen sitter med en viktig endringsnøkkel som kan brukes eller mistes. Tilsvarende kan eksterne sensorer vise studentene at kunnskap om bærekraft er viktig å ta med seg videre i studiet, eller de kan la være.
Bevisste valg
Begreper og holdninger bærer studentene med seg fra første undervisningsår. En ting arkitektstudenter åpenbart lærer fort, er at det er viktig å ta bevisste valg. De bevisste valgene angår i første rekke konseptutvikling og bruk av arkitektoniske virkemidler. Dette står imidlertid ikke i motsetning til å også ta bevisste valg når det gjelder miljøhensyn. Dagens arkitektstudenter følger med i tiden og krever at også deres lærere er oppdaterte på feltet. Sånn sett har ledelsen ved arkitektskolene et stort ansvar. Fortsatt sliter man med fordomsfulle holdninger om at miljøarkitektur er stygt, bakstreversk eller altfor teknologisk fokusert. Til det er å si at det ikke lenger er noe som heter miljøarkitektur! ALT byggeri påvirker miljøet på ulike vis, og valgene vi tar kan vise kløkt eller ignoranse. Ironisk nok er det først og fremst arkitekter som styrer framtidig energibruk ved sine valg. Samtidig er det arkitekter som har best mulighet til å sikre helhet og arkitektonisk kvalitet.
Intern dugnad for kompetanseheving
De gode grepene med betydning for blant annet framtidig energibruk handler i større grad om bygningsintegrerte løsninger enn om addering av fancy teknologi. Dessuten er det som regel bygningskroppen som varer lengst. Derfor er arkitekters kunnskaper grunnleggende for å oppnå bygninger som fungerer miljømessig forsvarlig gjennom livsløpet. Lærere på arkitektskoler forvalter imidlertid en kompetanse som ofte ligger nærmere behovet for ny kunnskap enn det mange gjerne tror. Å kna ned planløsninger og gi kubikkmeterne mest mulig kvalitet er arkitektkompetanse som også i miljøsammenheng bør selges for alt den er verdt! Vi mener det er avgjørende å ta utgangspunkt i denne kompetansen og i innholdet i den undervisningen som faktisk pågår, og å synliggjøre og koordinere bitene. I tillegg kan selvfølgelig faglig påfyll supplere og inspirere.
Fakultetsledelsen har bestemt at vårens fellesforelesninger skal fokusere på bærekraftig arkitektur som et ledd i kompetansebygging for både studenter og lærere, og et fakultets-seminar for ansatte i februar skal ha temaet som et hovedfokus. På lengre sikt jobbes det med en integrering av miljøtemaene i hele studieplanen for grunnutdanningen, og et initiativ fra grasrota har igangsatt et ukentlig grønt lunsjforum for dialog og utveksling av erfaringer i forbindelse med undervisning. Når det gjelder det etter hvert tradisjonsrike masterkurset i miljøriktig prosjektering, har det blitt bevilget ekstra ressurser slik at alle studenter som ønsker å ta dette kurset til våren, får bli med. Denne tiltakspakken inviterer til kunnskapsløft så vel som til debatt, og gir en sjanse til å samle vitenskapelig ansatte på ulike institutter til en felles arena.
Over nyttår starter da 45 studenter – utenlandske og norske – på et nytt masterkurs i miljøriktig prosjektering. Den langsiktige målsettingen er imidlertid at disse kursene etter hvert skal bli overflødiggjort i den form de gis nå, og heller utvikles som fordypningskurs i mer spesialiserte tema. Når morgendagens arkit ektstudenter blir ferdige med de tre første årene på NTNU, skal de jo nettopp ha tilegnet seg den basiskunnskapen om bærekraft som videregående studenter lærer i dag. Slik kan vi medvirke til at «miljøarkitektur» opphører å eksistere som egen kategori, og at energi- og miljøvennlig bygging både blir en selvfølge og samtidig en inspirasjonskilde til å skape arkitektur.
Anne Sigrid Nordby
stipendiat, arkitekt MNAL
På vegne av lærergruppen i
Arkitektur 3 høsten 2007,
lærergruppen i Miljøriktig
prosjektering våren 2007
– og mange andre gode krefter på Fakultet for arkitektur og billedkunst
