Mot en ny struktur i høyere utdanning

Utvalget for høyere utdanning, ledet av tidligere rektor ved Høgskolen i Oslo, Steinar Stjernø, ble oppnevnt av Regjeringen i mai 2006. Utvalgets oppgave har vært å gi anbefalinger om den videre utviklingen av universitets- og høgskolesektoren i Norge de neste 10–20 årene. Utgangspunktet er universitetenes og høgskolenes rolle som sentrale samfunnsinstitusjoner som skal bidra til landets økonomiske, sosiale og kulturelle utvikling.

Sterkere politisk styring
22. januar la det såkalte Stjernø-utvalget frem sin innstilling. I utredningen «Sett under ett – ny struktur i høyere utdanning» foreslås blant annet sammenslåing av landets mange utdanningsinstitusjoner, slik at man står igjen med 8–10 store, landsdelsbaserte enheter. Utvalget vil at Regjeringen og Stortinget skal fastsette den endelige institusjonsstrukturen, og mener at det bør legges opp til en sterkere politisk styring av høyere utdanning. De nye institusjonenes profil og prioriteringer skal utvikles i samarbeid med departementet, og hver institusjon skal selv få velge hvem de skal slås sammen med. Utvalget har lagt flere forhold til grunn for forslaget om sammenslåing, blant annet et ønske om å få til mer samarbeid og styring, og mindre konkurranse utdanningsinstitusjonene imellom.

– Et sidespor
Arkitektutdanningene i Norge i dag er med unntak av sivilarkitekt-utdanningen ved NTNU å finne ved små utdanningsinstitusjoner av den typen som Stjernø-utvalget ser for seg inkludert i større enheter i fremtiden. Rektor ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo, Karl Otto Ellefsens første kommentar til innstillingen, er at de vitenskapelige høgskolene fjernes uten diskusjon nærmest som en sideeffekt av diskusjonen om større universitetskonstruksjoner. Problemet man adresserer er forholdet mellom de statlige høgskolene og universitetene – når det gjelder kvalitet, struktur og ressursbruk. Ellefsen peker på at de vitenskapelige høgskolene oppfyller de fleste av kriteriene som Utvalget for høyere utdanning mener at universiteter bør tilfredsstille. De har etablerte og velfungerende mastergradsstudier med høy kvalitet og god gjennomstrømming, etablerte forskerskoler og rett til å gi doktorgrader.
AHOs rektor mener at innstillingen behandler den type institusjoner som de vitenskapelige høgskolene, som Norges idrettshøgskole, Norges handelshøgskole, Norges musikkhøgskole og AHO representerer, på en svært overfladisk måte.
– De vitenskapelige høgskolene har nettopp slike egenskaper som Stjernø-utvalget leter etter i det norske universitets- og høgskolesystemet. De er profilerte, eliteorienterte, nasjonalt ledende og har mye internasjonalt samarbeid. Det eneste de ikke oppfyller, er størrelseskriteriet på 5000 studenter. Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo vil heller bruke kreftene sine på styrking av egen institusjon sett i forhold til den internasjonale konkurransen den er utsatt for. Den overordnede strukturdiskusjonen knyttet til det norske universitetssystemet, blir for AHO et sidespor som skolen ønsker å legge minst mulig energi i, konkluderer Karl Otto Ellefsen.

Mangler internasjonalt perspektiv
Arkitektutdanningen ved Fakultet for arkitektur og billedkunst er den eldste og største i Norge, og har for tiden 470 studenter. Dekan for fakultetet, Tore I. Haugen, mener i likhet med Karl Otto Ellefsen at Stjernø-utvalget mangler fokus på internasjonale utfordringer og internasjonalt samarbeid.
– Fakultet for arkitektur og billed­kunst har lite å hente på å bli organisert sammen med høgskolene i Midt-Norge. Det vil bety større avstand mellom ulike avdelinger og en mindre slagkraftig organisasjon, som kan redusere kvaliteten på vår utdanning, forskning og arkitektonisk/kunstnerisk virksomhet, sier Haugen.
At en i Norge får større enheter, betyr ikke økt kvalitet, selv om det kan gi større strategisk evne til endringer. Tross plasseringen i et stort universitetsmiljø, er arkitektutdanningen i Trondheim lik den som finnes på AHO i Oslo.
– Vi befinner oss i skjæringspunktet mellom kunstfag, teknologi og samfunnsvitenskap, som vi har rundt oss, men er absolutt en autonom arkitektutdanning.
Dekan Haugen mener at de mest brukbare elementene fra utredningen er det som går på å jobbe for gode allianser og øke samarbeidet mellom ulike skoler både når det gjelder forsk­ning og undervisning. Hovedfokus for Fakultet for arkitektur og billedkunst blir også i fremtiden å arbeide for at man i Norge får en stadig bedre arkitektutdanning, sett i lys av de utfordringene og endringene som skjer i et internasjonalt perspektiv

Endret økonomi?
Bergen Arkitekt Skole blir som privat utdanningsinstitusjon ikke direkte berørt av forslagene som fremmes av Utvalget for høyere utdanning. Utvalgets forslag til strukturendringer kan likevel få betydning på den måten at skolen kan få endret sine økonomiske vilkår. Lov om universiteter og høgskoler gjelder dessuten også for private skoler. BAS stiller seg bak standpunktene til Marianne Harg, som representerer Stjernø-utvalgets mindretall. Hennes syn er at en massiv sammenslåing av utdanningsinstitusjoner ikke nødvendigvis er løsningen på de faglige utfordringene i høyere utdanning. Sitert fra utredningen: Samfunnet er tjent med et diversifisert utdanningstilbud, institusjoner med ulike mål og strategier og dermed institusjonell variasjon (kap 6.10, s. 77).

BAS ble etablert som et pedagogisk alternativ til de andre arkitektutdanningene, og har tradisjonelt ikke samarbeidet med AHO og NTNU. Skolen har imidlertid siden oppstarten i 1986 hatt et formalisert samarbeid med Universitetet i Bergen, og har alltid vært internasjonalt orientert. For utdanninger med mange kunstfag er det viktig at kunstnerisk utviklings­arbeid sidestilles med forskning og faglig utviklings­arbeid i loven. Administrasjonen ved BAS har merket seg at utvalget spesielt har vurdert kunsthøgskolenes plass i en modell med sammenslåtte institusjoner. De ser at for kunsthøgskolene er de faglige gevinstene ved sammenslåinger mindre opplagte (kap. 6.7).

Utdanningen ved Bergen Arkitekt Skole fører frem til mastergrad i arkitektur, i tillegg til en master i arkitektur med landskapsfordypning, som er en foreløpig ikke godkjent landskaps­arkitektutdanning.

– Kan være positivt
Instituttleder ved Institutt for land­skapsplanlegging ved Universitetet for miljø og biovitenskap, Terje Holsen, sier at Stjernø-utvalget analyserer og diskuterer, men ikke gir noen klar konklusjon når det gjelder arkitektutdanningenes plass i en ny struktur for høyere utdanning. Han finner det vanskelig å se hvordan forslagene i utredningen vil påvirke landskapsarkitektutdanningen. UMB er av Stjernø-utvalget foreslått plassert i et nytt Østlandsuniversitet, eller inn under Universitetet i Oslo. I en hypotetisk situasjon der UMB blir plassert i samme enhet som AHO, tror Holsen at det er noe som kan slå positivt ut for utdanningen av landskapsarkitekter. Holsen tror imidlertid ikke at Stjernø-utredningen vil blåse liv i den gamle diskusjonen om landskapsarkitektutdanningens plassering på Ås.

– Tjener ikke faglig utvikling
Kunsthøgskolen i Bergen utdanner interiørarkitekter. Rektor Nina Malterud mener i likhet med AHO-rektor Karl Otto Ellefsen at de problemene som utvalget beskriver som påtrengende, først og fremst ligger hos universiteter og høgskoler, og ikke hos de vitenskapelige høgskolene eller kunsthøgskolene.

– Vi konstaterer at omtalen av kunsthøgskolene i utvalgets innstilling er usammenhengende og ikke realitetsorientert, og at utvalgets skisser til sammenslåinger for oss ikke er begrunnet i tanker om hva som vil tjene faglig utvikling på våre felt, kommenterer rektoren.

Hun peker på at det brukes som argument for sammenslåing med andre institusjoner at kunsthøgskolene har lav akademisk produksjon, til tross for at dette ikke er kunstutdanningens primæroppgave. Kunstskolenes hovedansvar er ikke forskning, men kunstnerisk utviklingsarbeid. På dette området har man utviklet et solid faglig nettverk gjennom det nasjonale Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid.

– Vi tror ikke dette arbeidet vil bli bedre ved fusjon med universitetet. Kunsthøgskolen i Bergen vil i den videre prosessen arbeide for en fortsatt posisjon som selvstendig, slagkraftig og faglig effektiv institusjon.

Kunstnerisk utviklngsarbeid
– Om to år skal Kunsthøgskolen i Oslo etablere seg på et felles campus på Seilduksfabrikken på Grünerløkka i Oslo, sier rektor Cecilie Broch Knudsen. – Der vil ideen om sammenslåing av scenekunstfag, designfag og visuelle kunstfag bli realisert. Selv om fagmiljøene hver for seg er små, blir kvalitetsnivået målt mot ledende internasjonale institusjoner innen hvert fag.

Kunsthøgskolen i Oslo har studieprogrammer med høy kvalitet og høye søkertall. At størrelse på institusjonen skal være et argument for god ressursutnyttelse, er det ennå ingen som har klart å påvise, men det som imidlertid er helt klart, er at utdanninger som våre, med høye krav til spesialisert utstyr og fasiliteter, ikke vil være tjent med nok et nivå mellom seg og pengesekken.

– Samarbeid mellom vår institusjon og Arkitekthøgskolen gir gode synergier for studentene, men det gir ingen grunn til en fusjonering. Både Fakultetet for Design ved Kunsthøgskolen og AHO er med i felles internasjonale nettverk som for eksempel Cirrus. Erfaringene fra slike allianser er viktigere for vår forskning og undervisning enn en ytterligere sammenslåing av institusjoner. AHO og KHiO har allerede fysisk nærhet til hverandre, men vil uansett ikke nå opp til måltallet om 5000 studenter om de skulle slås sammen.

KHiO-rektoren reagerer på at det i utredningens kapittel som omhandler vitenskapelige og estetiske høgskoler, påstås at den akademiske produksjonen ved slike skoler er lav. I likhet med sin kollega ved Kunsthøgskolen i Bergen mener Broch Knudsen at Stjernø-utvalget ikke har tatt innover seg at det ved denne typen utdanningsinstitusjoner er kunstnerisk utviklings­arbeid man holder på med, og at dette leveres på et høyt internasjonalt nivå.