Norsk arkitektutdanning er i endring. Globalisering har ført til nye utfordringer for utdanningsinstitusjonene. Klimakatastrofe og et stort internasjonalt press krever at utdanningen endres.
Norsk arkitektutdanning stod på agendaen for OAF Seniors arrangement 4. november. Rektor Marianne Skjulhaug fra BAS, prodekan Fredrik Shetelig fra NTNU og rektor Karl Otto Ellefsen fra AHO holdt innlegg og deltok i påfølgende debatt. I Norge har vi tre godkjente arkitektutdanninger, AHO i Oslo, BAS i Bergen og NTNU i Trondheim. Samarbeidet mellom skolene er meget godt. Skolene har sine særpreg og en tydelig faglig profil. Dette gir et bredere utvalg for studentene og en faglig bredde blant norske arkitekter.
I tillegg tilbyr FIUNI i Stavanger og UMB på Ås alternativ arkitektutdanning. Den internasjonale trenden er stadig flere «hybridutdanninger», og mange studenter tar deler av studiene i utlandet.
Karl Otto Ellefsen påpekte at arkitektutdanningen er i en global konkurransesituasjon hvor arkitektskolene velger å profilere seg ulikt. I hvilken grad man klarer å tilpasse seg økt internasjonal konkurranse, avhenger av hvilke tiltak de norske utdanningsinstitusjonene iverksetter.
Opptakskrav
Opptakskravene er forskjellige ved de tre skolene. På BAS tas tretti studenter opp hvert år på grunnlag av søknad og intervju. På AHO kommer femti studenter inn basert på opptaksprøver. Karakterer utgjør nå en tredjedel av kravene for å komme inn. På NTNU tas åttifem elever inn årlig. Fredrik Shetelig mener det er et problem at elever bare kommer inn på grunnlag av karakterer. Dette kan gi en homogen studentmasse med lik klassebakgrunn. Såkalt «flinke» elever kan bli et syndrom og mangfoldet mangler.
BAS har en meget god grunnundervisning, som har vært til inspirasjon for AHO og NTNU. Gjennom spill, utforskning av form og fysisk bygging oppstår dialoger og diskusjoner. De jobber tett opp mot vestlandsk landskap og byggeskikk.
På AHO står den poetiske, modernistiske tradisjonen sterkt. De siste årene har AHO satset stort på forskning. Ideen er at en videreutvikling av praktisk forskning skal bygge opp om ulike faggrupper.
Utdanningen ved NTNU i Trondheim vektlegger praktisk tilnærming til faget. Studentene får ofte oppgaver som springer ut fra reelle problemstillinger som finnes i ulike kommuner. Shetelig mener det er viktig at studentene kan gjøre seg erfaringer utenfor høyskolen slik at de kan være mer bevisst på hvordan de vil utvikle seg senere i studiene.
Miljø
Fakultetet for arkitektur og billedkunst ved NTNU har sammen med blant annet SINTEF byggforsk utviklet forskningsprosjektet «The Research Centre on Zero Emission Buildings – ZEB». Det er ett av åtte prosjekter som har oppnådd støtte på 10–20 millioner kroner årlig i offentlig finansiering i perioden 2009–2016. Målet med ZEB er å finne miljøvennlige løsninger som totalt sett ikke fører til utslipp av klimagasser i et livsløpsperspektiv.
BAS har lenge hatt sterkt fokus på miljø. Dette har alltid vært viktig for skolens profil. Å utvikle en holdbarhetsstrategi er en stor og utfordrende oppgave, men rektor Skjulhaug er offensiv i sine uttalelser: «Vi kan vente på paradigmeskiftet, eller vi kan skape det. Vi satser på å skape det!»
Urbanisme
I perioden 2000–2005 har nesten alle nyutdannede arkitekter fra AHO forsvunnet til de store, private kontorene i Oslo. Karl Otto Ellefsen understreket hvor alvorlig det er at kommunene er tømt for bestillingskompetanse og spiller ballen over til det offentlige. Spørsmålet er hvordan gjøre jobbene attraktive for arkitektene? En bedring av forholdene kan muligens komme som en bieffekt av finanskrisa.
Marianne Skjulhaug har urbanisme som sin fanesak som rektor på BAS. Hun kommenterer BAS’ følsomhet overfor vestlandske kulturlandskap, men mener det er nødvendig å løfte det faglige nivået innenfor byplanlegging. NTNU sliter også med å utdanne urbanister. På grunn av underbemanning tilbys færre kurs enn det man ønsker.
Rekruttering av innvandrere
Hva gjør høyskolene for å rekruttere studenter med fremmedkulturell bakgrunn? Det er i dag 5–6 prosent med fremmedkulturell bakgrunn som er ansatt i plan- og bygningsetaten i Oslo, men det er pålagt en økning til 20 prosent. Det pågår raske demografiske endringer i Osloregionen, og det trengs et kompetanseløft.
Erfaringer viser at arkitekturutdannelsen i Oslo ikke anses som særlig aktuell blant fremmedkulturelle. AHO har forsøkt å endre på dette ved aktivt å markedsføre seg på utdanningsmesser på videregående skoler i Oslo Øst. I Bergen er det annerledes. Miljøet på BAS oppleves internasjonalt. I første avdeling er tjuetre nasjonaliteter representert, og all undervisning i andre avdeling foregår på engelsk.
Formidlerrollen
Etter innspill fra forsamlingen dukket forholdet mellom arkitekt og samfunn opp som tema. Formidlerrollen er viktigere en noen gang i dag, når folk lever i en stadig flom av visuelle inntrykk og informasjon.
På BAS brukes rollespill med kommunikasjonsrådgivere til lærere. Der har studentene tatt for seg ulike aktuelle byplanproblemstillinger og trent seg i diskusjon og forhandling.
Arkitektutdannelsene ved de norske høyskolene har til tider vært preget av splittelse og konkurranse, men har i dag et godt samarbeid. Kanskje var det ikke tilfeldig at skolene hadde brobygging som tverrfaglig sommerworkshop i 2004? De felles utfordringene er store og krever samarbeid regionalt, nasjonalt og globalt.
