| DESIGNSTRATEGI
Området på Filipstad legges ut som en aktivitetspark inntil noe annet eventuelt blir bestemt – om 15 til 20 år. Den kan bli et samlings- og rekreasjonssted for alle byens beboere. Parken foreslås avgrenset mot ytterområdene av et bølgende grønt bånd, som innrammer en stor flate delt i mindre soner med forskjellige karakter. På den måten sikres hele området full offentlig tilgjengelighet. I disse sonene kan langsiktige leiekontrakter beholdes og bygninger stå inntil videre.
Den sjønære beliggenheten åpner uante muligheter for strandliv, rekreasjon, bading i sjø og store saltvannsbasseng, stuping og vannsport. Gjestehavn og andre maritime aktiviteter kan innpasses.
Parken varierer fra skogslunder, plener og alleer til harde flater i asfalt, betong og tre. Disse elementene danner vegger, flater og amfier med sykkel- og gangstier integrert. De flate asfaltsonene kan brukes til mange aktiviteter både sommer og vinter: basketball, sandvolleyball, rullebrett, skøyter, hockey, snowboard, markeder, sirkus og tivoli, messer, utendørs stevner og konserter osv. Filipstad kan bli det sentrale festivalområdet for kulturbyen Oslo 2011.
I bygningene som beholdes, foreslås billig utleie av hallareal til: skating, go-kart, kunstproduksjon, utstillinger, rave og disco, alternativ scene, konserter etc.
Parken på Filipstad gir ingen føringer for fremtidig byutvikling, men de nye sonene på Filipstad kan være et potensielt grunnlag for et bebyggelsesmønster i fremtidig byutvikling. Man kan i et langsiktig perspektiv også forestille seg at parken kan fortsette å eksistere, men at den skifter form og omfang både innad og utad ettersom ulik byutvikling finner sted.
Filipstad kan tilby et alternativ til de etablerte miljøene som kommer på Tjuvholmen og Bjørvika. Store arealer bør derfor forbli tomme for å understreke Filipstad som et fristed, et sted hvor ikke alt er planlagt, et sted som har mulighet til kontinuerlig fornyelse. |
Ikke la havnevesenets økonomi styre byutviklingen: – Konsentrer utbyggingen av fjordbyen til Bjørvika og Tjuvholmen 31.08.2004 Gudmund Stokke, Cecilie Wille I forbindelse med konsekvensutredningen om utbygging av Sydhavna har utviklingen på Filipstad blitt et hett tema. Havnevesenet ønsker å selge Filipstad til byutvikling som kan starte allerede i 2005 eller 2006. Etter NALs mening må fristillingen av Filipstad ses i sammenheng med den byutvikling som er ønsket langs hele havnefronten. Det er overordnet viktig at denne utviklingen tar utgangspunkt i reelle behov, i føringer som allerede er lagt, at den gjennomføres i en fornuftig og realistisk rekkefølge, og at den sikrer kvalitet og en utnyttelse av de aktuelle arealene til byens og innbyggernes beste. Dersom utbyggingen spres for mye, er det en reell fare for at halvferdige byutviklingsprosjekter blir stående i lange perioder, og at kvaliteten ikke blir den som skal til for å lage en god by. Havnevesenets ønske om tidlige salgsinntekter må ikke få styre byutviklingen i Oslo.
På denne bakgrunn vil NAL fraråde å starte byutvikling i Filipstadområdet så tidlig som i 2005-2006. Det er beregnet en fristilling av 130 da. Disse kommer i tillegg til de arealer som reguleres til byutviklingsformål i Bjørvika-Bispevika-Sørenga-Grønlia og de arealer som ligger i Tjuvholmenplanen, i alt ca. 360 da. Dette representerer i sum meget store arealer, som det verken vil være behov for eller samfunnsøkonomisk forsvarlig å utbygge innenfor samme tidsrom. Dette forsterkes av at det også foreligger store byutviklingsprosjekter bl.a. på Løren, Ensjø og langs Akerselva, som kan bidra til å gi et boligtilbud for folk flest.
Stortingets vedtak om plassering av det nye operabygget i Bjørvika er en viktig premiss for byutviklingen i Oslo. Som en konsekvens at dette bør byutviklingen i de nærmeste årene konsentreres om områdene i Bjørvika og østover. NAL frykter at en fristilling av Filipstad og en utvikling der, tilnærmet parallelt med utviklingen i Bjørvika, vil kunne skape en uheldig konkurranse mellom disse to områdene og forringe kvaliteten i hele fjordbyutviklingen. Konkurranseelementet forsterkes ved at Filipstad beskrives som meget attraktivt for bolig- og næringsutvikling.
NAL ser positivt på en konsentrasjon av havnevirksomheten i Sydhavna. I tillegg til at dette gir en mer effektiv havnedrift, vil en flytting medføre miljømessige gevinster.
Som alternativ til på kort sikt å starte byutvikling og utbygging på Filipstad, mener NAL at området bør sikres for fremtidige generasjoners behov. I en artikkel i Aftenposten sommeren 2003 lanserte NAL og Oslo Arkitektforening et forslag om å rive gjerder og skur så snart området frigjøres, for deretter å legge området ut til park i et 15-20 års perspektiv. NAL utfordrer Oslos politiske ledelse til at dette forslaget utredes, og at de kommunale myndigheter sikrer dette formålet gjennom en reguleringsmessig behandling. En slik løsning vil bidra til at Havnevesenet kan gjennomføre den ønskede utvikling i Sydhavna, samtidig som områdene på Filipstad åpnes for byens innbyggere inntil behovet for utbygging reelt er til stede. Gudmund Stokke, president, Norske Arkitekters Landsforbund, og Cecilie Wille, leder, Oslo Arkitektforening |
