Fagmiljøet for landskapsplanlegging bekymret

Falleth frykter at dagens situasjon med spredte, provisoriske lokaler skal bli permanent. Siden 2003 har instituttets studenter og ansatte vært fordelt på flere bygninger på universitetsområdet. Nå er store endringsprosesser i gang ved universitetet på Ås, blant annet med planer om fusjonering med Norges Veterinærhøgskole. Falleth er redd for at behovet for samlokalisering av ILP vil bli ignorert når den nye kabalen nå legges.

– Universitetsstyret ved UMB har tidligere vedtatt at ILP skulle samlokaliseres i ett av universitetets praktbygg, Urbygningen, men i nye planer er denne bygningen utpekt som generelt studentsenter for hele universitetet, sier Falleth.

Planene hun sikter til, er grunnlagsarbeidet som nå er i gang for en ny arkitektkonkurranse for hele UMB.

– Så langt har vi i disse planene ikke sett noe alternativt bygg for samlokalisering av studenter og ansatte ved ILP, sier Falleth.

Arkitektene: – Behovene ivaretas i ny plan

Det er Narud Stokke Wiig som på oppdrag fra Statsbygg nå arbeider med utviklingsplan og grunnlag for en fremtidig arkitektkonkurranse på UMB. Deres arbeid tar utgangspunkt i universitetets samlede eksisterende bygningsmasse og behov for nybygg. Prosjektleder Siri Bakken i Narud Stokke Wiig forteller at det nye UMB skal stå klart i 2018:

– Det er fortsatt langt igjen, og arbeidet med programmering og tomtevalg er ennå ikke er kommet så langt at det er konkretisert hvilke institutter som skal holde til hvor, forteller Bakken.

Hun kjenner ikke til vedtaket fra Universitetsstyret om at Institutt for landskapsplanlegging skal samlokaliseres i Urbygningen.

– Det har ikke vært noe førende premiss at ILP skal holde til i Urbygningen, men instituttenes behov for samlokalisering internt og nærhet til andre institutter er viktige premisser i utviklingsarbeidet, forsikrer Bakken.

Skremmer situasjonen bort studenter?

Professor Ola Bettum ved ILP deler instituttleder Eva Falleths bekymring og føler seg ikke beroliget av arkitektens forsikringer:

– For det første er det lenge til 2018. Nå holder studentene til i én bygning og de ansatte er fordelt på to andre. Skal vi leve med denne situasjonen helt til da?, spør Bettum. – For det andre er vi skeptiske når det gjelder universitetets evne og vilje til å skape en god arbeidssituasjon for landskapsarkitektur- og planleggingsstudenter. Nok en gang opplever vi å bli marginalisert og anonymisert innenfor et «Life Science»-universitet, som er det UMB markedsfører seg som internasjonalt.

Bettum mener at fagmiljøets dårlige betingelser blant annet kommer til uttrykk i en ekstern internasjonal evaluering av landskapsarkitektprogrammet, hvor man ifølge Bettum konkluderte med at studentene har et dårlig fysisk læringsmiljø og uklar faglig identitet.

– Dette må tas på alvor og følges opp, konkluderer professoren.