Lys, både dagslys og kunstig lys, har alltid stått sentralt i arkitekturen. I Arkitektur N nr. 8 2009, setter redaksjonen fokus på lys og belysning.
Lys i en mørketid
Vi ser ikke lys. Disse bølgene, disse partiklene, dette lysmaterialet som er så vesentlig for opplevelsen av arkitektur er usynlig. Vi sier likevel at vi «ser lys». Lysdesigner Are Røysamb har noen tanker om forholdet mellom lys og rom. Are Røysamb er industridesigner MNID, lysdesigner og Høgskolelektor Lysdesign, HIBU.
Lys og utemiljø
Breilia skole er med i Hammerfest kommunes lysplanen «En by av lys». Et robust, men inkluderende, utemiljø var intensjonen, og lyssetting spiller en hovedrolle.Breilia skole, Hammerfest. Aurora Landskap AS.
Lys og laft
Midt på lekeplassen i en barnehage i Trondheim er det laget en bålplass som gir ly fra været til eventyrfortelling og lek. Om dagen rekonstrukjsonen slipper dagslys inn om dagen og gjør bålplassen til en stor lampe når vintermørket senker seg. Bålplass for barn, Trondheim. Haugen/Zohar Arkitekter.
Lys og energi
Det er ikke bare miljømessige ulemper forbundet med store glassflater. I Lærernes Hus i Oslo har Element Arkitekter kombinert store glassfasader med et ambisiøst lavenergikonsept. Lærernes Hus, Oslo. Element Arkitekter AS
Sol hele døgnet
Boligene i Brinken Terrasse ligger på toppen av Tromsøya med utsikt i alle retninger. De 48 leilighetene har varierende størrelse og planløsning – men er universelt utformet. Brinken terrasse, Tromsø. 70°N Arkitektur AS
Virkelige illusjoner
Nye verktøy byr på nye muligheter og nye utfordringer. De senere årene har bedrifter som Mir i Bergen arbeidet med å visualisere fremtidens arkitektur. Hvordan vil arkitekter og byggherrer at virkeligheten skal se ut? Einar Bjarki Malmquist har snakket med Mir. Einar Bjarki Malmquist er sivilarkitekt MNAL og redaksjonell medarbeider i Arkitektur N.
«Dronningen for vore minder, en dronning mellem Europas minder»
Arkitektur N har i Kulturminneåret 2009 bedt noen av våre arkitekturhistorikere om å reflektere rundt et utvalg av det de oppfatter som kulturmonumenter. I dette nummeret forteller Dag Nilsen om Nidarosdomen, som etter flere hundre år med bygging og gjenoppbygging fremfor alt er blitt et monument over restaureringshistorien. Dag Nilsen er 1. amanuensis ved Institutt for byggekunst, historie og teknologi ved NTNU. Trondheim.
For det øvrige innholdet av Arkitektur N se www.arkitektur-n.no
Vi minner om at Arkitektur Ns Fehn nummer ”Sverre Fehn prosjekter og refleksjoner” er tilgjengelig på engelsk og kan bestilles hos Anne Pernille Anvik.
