På Arkitektnytts spørsmål om hvem hun siktet til med betegnelsen ”supermenn”, svarer Kjersti Nerseth:
– Uttrykket er blitt brukt i diskusjonen på facebook, der riksantikvar Holme er presentert med en tegning iført supermann-drakt, og det var denne karikaturen jeg henspilte på.
Riksantikvaren vant fram
Senere samme dag fant det sted et forhandlingsmøte mellom riksantikvar Jørn Holme – som har kritisert utnyttelsesgraden og byggehøyder i reguleringsplanen – og en rekke politikere og involverte fagfolk.
Dialogen endte i et forlik og i tiden framover skal Riksantikvaren samarbeide med byrådet i Oslo om reguleringen ved Middelalderparken. Det vil også bli ført detaljerte forhandlinger om plasseringen og utformingen av Munch-museet.
– Hva er din hovedinnvending mot kritikerne i Bjørvika-diskusjonen?
– Jeg etterlyser forutsigbarhet i planleggingsprosessen, sier NALs president. – Her hadde man brukt lang tid og store ressurser på en reguleringsplan, og så kommer det plutselig krav om store endringer og tenkepause. Det er ikke denne typen innfall som bør styre byutviklingen. Mitt hovedbudskap er jo at premissene for planene og for konkurransene, som legger disse til grunn, må være så godt fundamentert i utgangspunktet at de ikke kan skyves til side av ulike interesser som ser seg tjent med at planene ikke blir gjennomført.
I arkitektmiljøet er det ikke enighet om man ønsker riksantikvarens innsigelser velkommen. President i NAL Kjersti Nerseth etterlyser forutsigbarhet i planleggingsprosessen, mens arkitekt Peter Butenschøn synes en tenkepause er på sin plass.
Ingen planleggingsprosess er hellig
– Det overrasker meg at Kjersti Nerseth viser slik lojalitet overfor prosess og formalitet, sier arkitekt Peter Butenschøn om hennes artikkel i VG. – Det er en lojalitet som er upåvirket av at prosessen har vært utsatt for sterk og saklig kritikk, også av NAL.
Overføring av offentlig prosjektansvar til forretningsdrivende halvprivate selskaper med dårlig tid har vært særdeles betenkelig, resonnerer Butenschøn videre. – Denne saken er av så stor betydning for byen, i mange generasjoner framover, at vi må kunne se på hvilken arkitektonisk kvalitet som kommer ut av en slik prosess.
– Men vi snakker vel om en vedtatt reguleringsplan her?
– Er prosjektet bra fordi det er lovformelig vedtatt? Det er problematisk med et så mekanisk forhold til demokrati, beslutningssystemer og offentlig debatt.
– Hva med arkitektyrket og dets rammevilkår?
– Jeg har forståelse for at NALs president vil sikre forutsigbarhet i arkitekters arbeidsforhold, men NAL bør også være opptatt av arkitektur. Det blir litt spesielt først å lovprise engasjement i byutvikling, for deretter å skjelle ut dem som reiser debatten som uønskede riddere og supermenn, avslutter Peter Butenschøn.
Etterlyser forutsigbarhet
Kjersti Nerseth frykter at Oslo vil få et dårlig omdømme internasjonalt hvis arkitektkonkurransen om Munch-museet blir avblåst.
– Demokratiet er ikke relativt. Det innebærer at mennesker med maktposisjoner i samfunnet ikke skal ha anledning til å presse gjennom sin agenda utenfor demokratiske spilleregler. Jeg tror de fleste i Norge i prinsippet deler den oppfatningen, men at det glemmes når debatten blir følelsesladet.
– Hvor lenge kan en debatt pågå?
– Arkitektonisk kvalitet skal vi diskutere kontinuerlig. Hvis debatten om byutvikling skal resultere i at byggeprosjekter realiseres, må debatten imidlertid sette sluttstrek på et tidspunkt. Da er det selvfølgelig ikke alle som har fått det slik de hadde håpet. Det ligger i demokratiets vesen.
NAL-president Kjerti Nerseth utdyper: – Med tanke på Tullinløkkas og Vestbanens tidligere skjebner vil en ny kansellering og eventuell omkonkurranse være uheldig, i og med at konkurransen om Munch-museet hadde en så stor internasjonal oppslutning. Men selvsagt må premissene og grunnlagsmaterialet for enhver konkurranse være godt forberedt.
– Du skriver i VG at byplanlegging ikke må styres av medieutspill men føres ”gjennom grundige planprosesser som tar tid”. Synes du at den brå beslutningen om å flytte Munch-museet fra Tøyen til Bjørvika var et eksempel på en slik grundighet?
– Plasseringen av de ulike museene i Oslo er en egen debatt. Når det gjelder Bjørvika er jeg åpen for å diskutere hvor god planleggingsprosessen har vært. Mitt poeng er jo at vi må jobbe for at den blir bedre og at det ikke finnes noen kjappe løsninger og entydige svar her, det ene suverene grepet som skal løse alle floker eksisterer ikke.
