Påbygg i fire etasjer, foreslått av Regjeringen, og et (sirkulært) tilbygg i 18 etasjer, foreslått av artikkelforfatteren, er skjematisk limt inn på et fotografi av den originale Høyblokken tatt fra øst (Bonytt 1959), selv om man i det nye Regjeringskvartalet bare vil kunne oppleve Høyblokken i all sin velde fra motsatt side, fra Akersgaten. Illustrasjon: Ingvar Mikkelsen
DEBATT:
Regjeringen som arkitekt

Erna Solbergs regjering, sammen med Statsbygg, la nylig frem et forslag til reguleringsplan for det nye Regjeringskvartalet i Oslo. 

Diskusjonen har hittil vært preget av spørsmålet om Y-blokken, men det er flere andre arkitektoniske momenter i dette planforslaget som temmelig snart skal danne grunnlaget for en (lukket) arkitektkonkurranse. Viktigst er det naturligvis at Høyblokken skal bevares som et symbol for motstand mot terroristens ødeleggelsesplan, og dét selv om byggverket i arkitektonisk forstand temmelig klart uttrykker 1950-tallets sosialdemokrati. Vår antisosialistiske regjering viser her storsinn! Likevel kan regjeringen selvfølgelig – med full rett –  huse ønsker om å inkorporere aktuelle borgerlige symboler i den nye arkitekturen. Blant annet foreslåes det på toppen av Høyblokken et fireetasjes påbygg, svevende over Oslos tak og synlig fra størsteparten av byen. Rart vil det være om ikke noen av de 

konkurrerende arkitektene her – bevisst eller ubevisst – vil søke et eller annet uttrykk for de fire borgerlige samarbeidspartienes ideologiske program, kanskje et lysende nyliberalistisk bølgende diadem? Eller en mer beskjeden mørkeblå kalott? Eller noe helt uventet betydningsfullt? Uansett vil den håndplukkede juryen, sammen med Erna som byggherre, fritt kunne velge blant de konkrete løsningene.

Også på bakken tar regjeringen strategiske arkitektgrep: Den river Y-blokken, men vraker det byrom som derved oppstår mellom Finansdepartementet i syd og Trefoldighetskirken og Deichmanske i nord. Dette rommet er etter min mening avgjørende for at Høyblokken skal kunne beholde sin pondus, og dét må vel være hensikten med bevaringen – eller hva? Man kan lure på Regjeringens intensjoner når den erstatter den femetasjes Y-blokken med en dobbelt så høy nietasjes tverrgående bastant kontorblokk («A1» i reguleringsplanforslaget) som deler det potensielt grandiose rommet i to. Ernas statsråd Jan Tore Sanner viser til estetiske hensyn: Uten deling vil rommet angivelig føles for stort. Mer nærliggende er det å anta at regjeringen her håper på et kraftsymbol for seg og sine. «A1»-blokken vil, hva enten den blir et vellykket eller mislykket borgerlig ikon, være dominanten mot Akersgaten og ta luven av Høyblokken. Svært negativ er også virkningen av «A1» vis-à-vis Deichmanske. Byrommet her, det vil si Arne Garborgs plass, vil bli enda trangere og mer skyggefullt. Det er bokstavelig talt å føre folk bak lyset å kalle dette rommet «Regjeringsparken».
 

Kjære Erna! Vær så snill å si deg fornøyd med den borgerlige kroning av kvartalets sentrale bygning: Høyblokken som Minneblokk! Men bevar blokkens suverenitet i et dertil egnet byrom! Stryk «A1» av reguleringsplanen! Utnytt muligheten for en Regjeringspark som bølger fritt ned mot både Nygårdsvolds plass og Gerhardsens plass, og som er stor nok til å yte Høyblokken/Minneblokken romlig rettferdighet. Parken vil dessuten ha plass til både minnelund for 22. juli, Picasso-relieffene og en solfylt kafe! På folkemunne vil det bli «Erna-parken»!
 

Kjeller og førsteetasje i A1 kan sikkert integreres i parken, men hvor skal man gjøre av kontorarealene? Her et forslag som følger opp ovennevnte «kroning»: Utvid Høyblokken nordover med et (forslagsvis sirkulært) tårnbygg i 18 etasjer! Se skissen!
 

Ingvar Mikkelsen

Kommenter saken




For å bekrefte at du er et menneske og ikke en maskin, skriv inn bokstavene i bildet:
Captcha Image
Arkitektnytt ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Ledige stillinger