Hauskvartalet ligger i Oslo sentrum mellom Grünerløkka og sentrum bydel. Åtte år etter vedtaket om å transformere kvartalet til et byøkologisk spesialområde, ønsker byrådet i Oslo å selge mesteparten av tomtene. Foto: Ingvil Skjeie Ljones
- Salget bryter med medvirkningskravet

En av arkitektene bak reguleringsplanen for det omstridte Hauskvartalet, arkitekt Frederica Miller, mener kommunen har brutt medvirkningsplikten.

Reguleringsplan S-4387

 § 2 Formål og intensjon:

 

«Området reguleres til spesialområde- byøkologisk kulturkvartal (...) Det avgrensede planområdet skal behandles som en helhet hvor målet er å legge tilrette for bevaring og utvikling av Hauskvartalet som et levende lokalsamfunn og kulturhus med følgende hovedmål:

 

– Å legge til rette for utviklingen av et byøkologisk kulturkvartal, der utviklingen er basert på LA21 prinsipper med stor grad av brukermedvirkning. Det skal utarbeides et miljøprogram i samarbeid med ”Hauskvartalet” og eierne.

 

– Å legge til rette for enkel standard og dermed gunstige rammevilkår for nyetablering av kunstrelaterte virksomheter og bolig»

 

Se hele reguleringen i PBEs plankart for Oslo her.  

Frederica Miller ledet arbeidet med en byøkologisk regulering av Hauskvartalet i Oslo på begynnelsen av 2000-tallet, etter at Hauskvartalet ble delvis okkupert i 1999. Først samarbeidet hun med brukerne av kvartalet, og fra 2004 jobbet hun som konsulent på oppdrag fra byutviklingsetaten i hovedstaden. Etter mange års arbeid, organisering av plansmier og politisk drakamp, jublet hun sammen med «hausfolket» da bystyret i juni 2008 vedtok den byøkologiske reguleringen av kvartalet. Nå går det mot salg til eiendomsutviklingsselskapet Urbanium. Tidligst 17. mars behandler finanskomiteen i bystyret saken, og deretter skal salget behandles i bystyret. I skrivende stund er det flertall for salget, som ikke omfatter kulturhuset Hausmania, som har hatt leiekontrakt med kommunen siden 2007. At det rødgrønne byrådet nå vil selge, mener Frederica Miller er uforståelig. Hun mener Hauskvartalet både i teori og praksis svarer til alle punktene i den rødgrønne byutviklingspolitikken slik den er formulert i byrådsplattformen til Mdg, SV og Arbeiderpartiet. – Å bruke økonomiske argumenter for å selge, slik de nå gjør, det er skinnargumentasjon, sier arkitekten.

Frederica Miller var en av arkitektene bak Hauskvartalets regulering til byøkologisk spesielområde. Nå går hun hardt ut mot det rød-grønne byrådet som jobber for salg av store deler av kvartalet. Faksimile fra Youtube.
Frederica Miller var en av arkitektene bak Hauskvartalets regulering til byøkologisk spesielområde. Nå går hun hardt ut mot det rød-grønne byrådet som jobber for salg av store deler av kvartalet. Faksimile fra Youtube.

– Salg strider mot reguleringen

Vi har bedt Miller gå gjennom planen fra Urbanium som ble offentliggjort for to uker siden. Planen beskriver blant annet rehabilitering av hjørnegården i Hausmannsgate 42 til enkel standard, nybygg i Brenneriveien med små leiligheter samt riving av den bebodde Hausmannsgate 40 og nybygg også på den tomten.

 

Miller mener innholdet er langt fra målsetningene i den byøkologiske reguleringen hun selv var med på å formulere. Det er ingen forskjell på beskrivelsen til Urbanium og et ordinært, kommersielt prosjekt, mener Miller.

– Selve ideen om å selge kvartalet til en kommersiell utvikler er i strid med reguleringen. En slik utvikler vil ikke ha kompetanse til å lede den type utvikling reguleringen til byøkologisk kulturkvartal legger opp til, sier hun.

 

– Allerede brudd på reguleringen

Arkitekten driver til daglig Oslo-avdelingen av Gaia Arkitekter, et kontor som har jobbet med og for klimavennlig arkitektur siden oppstarten. Miller er en av de som har jobbet lengst med konseptet byøkologi i Norge.

 

Nå mener hun det er viktig å påpeke at kommunen allerede har brutt reguleringsplanen. Det skjedde allerede da byrådet i 2014 lot være å ta brukere og beboere i kvartalet med på å utforme strategien for salgsprosessen, mener Miller.

– I formålsparagrafen slås det fast at beboere og brukere av kvartalet skal medvirke når det skal tas viktige avgjørelser. Man kan ikke si annet enn at bystyret har gått mot sitt eget vedtak. Hadde oslopolitikerne fulgt opp reguleringsplanen på en konstruktiv måte, ville kvartalet sett helt annerledes ut i dag, sier arkitekten.

 

– Bolig og kultur henger sammen

Hun mener det ikke gir mening å løsrive boligdelen fra kulturhuset, slik kommunen legger opp til ved å selge boligtomtene til en privatutvikler. I og med at Urbanium ikke er juridisk forpliktet til å følge formålsparagrafen i reguleringsplanen, risikerer kommunen at det bygges helt ordinære boliger til markedspriser i kvartalet.

 

– Hvordan tenkte dere om boligtomtene da dere jobbet med reguleringsplanen?

 

– Intensjonen var selvfølgelig at boligdelen og kulturhusdelen skulle henge nøye sammen. Det står helt ettertrykkelig i reguleringen at det er kvartalet som helhet som er regulert til byøkologisk område, og da er det helt essensielt at det er en sammenheng mellom boligdelen og kulturhuset. Ifølge reguleringsplanen skal det utvikles boliger med en lavkostprofil, det skal legges opp til stor grad av selvbygging og det er strenge krav til medvirkning for eksisterende beboere, understreker hun.

 

Miller mener at det er hensiktsløst å anvende begrepet byøkologi uten å legge til grunn en definisjon som har en tredelt bunnlinje med de likestilte elementene mennesker, økonomi og økologi.

– Det er i tilfelle ren kunnskapsløshet. Selv de mest konvensjonelle konsulentselskapene bruker bærekraftbegrepet med den tredelte bunnlinjen, understreker hun.

 

Frykter gentrifisering

Miller mener en markedsstyrt utvikling av kvartalet vil føre til den samme gentrifiseringen man har sett andre steder i det sentrale Oslo.

 

– Skal man unngå gentrifisering av et område må man faktisk jobbe med de menneskene som bor der. Hele poenget er jo å ikke erstatte dem med noen andre. Nå er det dét politikerne legger opp til. Vi risikerer et Grünerløkka 2, og det er i alle fall ikke byøkologi, understreker Miller.

 

Hun er redd kommunen ikke ser hvor ressurssterke beboerne i Hausmannsgate 40 er og hvor viktig miljøet er for kvartalet. Uten nummer 40 vil Hauskvartalet miste en stor verdi, mener hun.

 

– Det er en veldig ressurssterk gjeng som bor og jobber i kvartalet. Man må huske på at det var de som initierte planprosessen i sin tid og som har lagt ned arbeid hele veien for å få den utarbeidet, vedtatt og gjennomført. I de åtte årene som har gått har de virkelig kjempet for å beholde gløden.

 

– Er det noen grunner til at kommunen ikke tar denne innsatsen i betraktning?

 

– Det har vokst fram et kunstnermiljø på Hausmania som er veldig annerledes enn det etablerte. Det sprer fornyelse og utvikling av kunstmiljøet, ikke bare i Oslo, men også nasjonalt. Samtidig er det som om dette utenforskapet og denne annerledesheten også jobber mot miljøet og kvartalet. Hele poenget med kvartalet er at det befinner seg i skjæringspunktet mellom hva som er akseptert og hva som ikke er akseptert, mener Miller. 

 

Hun mener at det som måtte eksistere av skepsis til kvartalet og miljøet bunner i at det nettopp er motkulturelt.  

– Det springer ut av en kritikk av det samfunnet det er en del av. Og her er man jo ved kjernen. Man må ha motkultur nettopp fordi de motsetter seg det systemet de krever anerkjennelse fra. Alle samfunn trenger slik stemmer. Uten dem ville vi hatt en verden uten endring. Jeg har bestandig sagt at man må legge stor vekt på den ekstremt viktige sosiale funksjonen de har. De er en buffer for veldig mange unge mennesker som ellers ville falt helt utenfor, sier arkitekten, sier Miller.

 

Økonomi, økologi og folk

Gaia-arkitekten mener det er uforståelig at det ikke har vært mulig for kommunen å komme til enighet med beboerne i Vestbredden Vel Vel om en leiekontrakt.

 

– Det har stått om bagateller i forhandlingene mellom Hausmannsgate 40 og kommunen.

Jeg nekter å tro at dette handler om at hausfolket er vanskelige å forhandle med. Det mangler politisk velvilje overfor prosjektet, sier hun.

 

– Vi skal inn i en tid hvor ressursbruken må ned. Da må vi tørre å gå inn for ulike måter å bo på, avslutter Miller.

 

Se hele reguleringen i PBEs plankart for Oslo her.  


Kommenter saken




For å bekrefte at du er et menneske og ikke en maskin, skriv inn bokstavene i bildet:
Captcha Image
Arkitektnytt ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Ledige stillinger