Beboerne i Hausmannsgate 40 deltok på det første medvirkningsmøtet arrangert av Urbaniums nye rådgivere, Lent. Neste møte er torsdag 9. februar. Foto: Ingvil Skeie Ljones
Ser positivt på motstand i medvirkningen

At Urbanium trakk kravet om utkastelse av beboerne i Hauskvartalet er bra for medvirkningsprosessen, mener rådgiver Herleik Tosterud i Lent.

Hauskvartalet-saken

– September 2015 før kommunevalget: MDG, SV og Ap går ut mot salget av Hauskvartalet på grunn av reguleringsplanen for området som krever byøkologisk og helhetlig utvikling av kvartalet. 

– Februar 2015: Styret i Oslo Arkitektforening sender et åpent brev til Bystyret og argumenterer mot salg.

– Desember 2015: Det rødgrønne byrådet går inn for salg av Hauskvartalet.

– Mai 2016: Bystyret i Oslo vedtar å selge Hauskvartalet.

 August 2016: Urbanium overtar eiendommene og igangsetter medvirkningsprosess.

– September 2016: Hausmania har kommunikasjon med Urbanium og formidler følgende: «For styret ved Hausmania er det umulig å gå inn en prosess som har som intensjon å rive Hausmannsgate 40.»

– Desember 2016: Urbanium sender brev med trussel om utkastelse til beboerne i Hausmannsgate 40.

– Januar 2017: Lent overtar medvirkningsprosessen og arrangerer et møte 12. januar, hvor beboere i Haumannsgate 40 deltar. 

Konflikt er bra og gir idéer og løsninger man ikke kunne forutse, mener Herleik Tosterud i Lent. Foto: Privat
Konflikt er bra og gir idéer og løsninger man ikke kunne forutse, mener Herleik Tosterud i Lent. Foto: Privat

Rådgivningsfirmaet Lent har overtatt gjennomføring av medvirkningsprosessene på oppdrag fra Urbanium, som avsluttet samarbeidet med arkitektene i Context i høst.

 

Første skritt tok Lent 12. januar, da de gjennomførte et medvirkningsmøte med bolig, byøkologi, kunst & kultur som tema. I etterkant av dette trakk Urbanium kravet om utkastelse.

 

Herleik Tosterud, partner i Lent, mener møtet 12. januar var vellykket.

– Vi ønsket å nå så mange som mulig og så bredt som mulig. Det lyktes vi godt med. Videre begynte vi å snakke om framtidsbildet. Hva er det interessentene ser for seg hvis de skal få lov til å drømme litt? Hva ser de for seg i framtiden når dette kvartalet lever,  blomstrer og er ferdig? Og da snakker vi ikke først og fremst om fasader, glass og fysiske ting, men om bokvaliteter, forklarer Tosterud.

 

Arkitektene deltar

Fire arkitektkontor deltar i et parallelloppdrag om boligene i kvartalet, det er Asplan Viak, Arkitektkontoret Gasa, Enerhaugen Arkitektkontor og Dyrvik arkitekter. De var også med på møtet 12. januar.

– De deltok ikke i diskusjonene, men var der som observatører, gikk rundt, satt litt på gruppene og noterte. Både før brukermøtet og i etterkant har vi gjennomført innsiktsintervjuer med ulike tydelige stemmer i denne prosessen. Vi har snakket med en god del folk etter hvert, opplyser Tosterud.

 

På neste medvirkningsmøte, torsdag 9. februar, skal kontorene presentere foreløpige skisser.

Disse skal ifølge Lent være delvis basert på kvaliteter beskrevet på det første brukermedvirkningsmøtet og i innsiktsintervjuene.

 

Enklere med deltakende beboere

– Forutsetningene vil vel være veldig annerledes på dette neste møtet enn det var på det forrige? Kanskje vyene virker litt mer virkelige på folk, i og med at Urbanium har trukket kravet om utkastelse av de som bor på Vestbredden?

– Ja, det kan absolutt tenkes. Beboerne på Vestbredden var heldigvis godt representert på det første møtet også. Men det at dette skjer, gjør det jo enklere for dem å være med i prosessen. Det er det ikke noen tvil om det. Jeg tenker at det er viktig at de ser at det skjer noen ting her, at det er vilje til å komme dem i møte og prøve å finne løsninger. 

 

– Urbanium har altså snudd, og vil ikke lenger kaste ut beboerne i Hausmannsgate 40. Har du selv noen mening om det?

– Det er bra for vilkårene for vårt arbeid. Det er åpenbart mye lettere å ta fatt i denne prosessen når dette skjer. Det som er viktig for oss, er at det eksisterer et mandat som tydeliggjør hensikt og handlingsrom for denne prosessen. Det er helt avgjørende. Uansett hva slags type utviklingsprosess vi skal fasilitere, må det finnes et handlingsrom. Prosessen må gi deltakerne en mulighet til å påvirke.

 

– Og det oppfatter du at er mulig her, da?

– Ja, det oppfatter jeg absolutt at det er. Når noen kommer med kritikk om at denne prosessen egentlig bare er en høring, så faller det på sin egen urimelighet. Hvis dette var en høring, betyr det at det allerede på forhånd finnes et ferdig utkast med tegninger som deltakerne kun skal uttale seg om. Men her finnes det jo ikke noen tegninger eller noe konsept for hvordan dette skal se ut.

 

Klare agendaer

– Hvordan er det å stikke hånda inn i et vepsebol som dette? Dere møter folk som har klare meninger. Mange har vært skuffet. Hvordan er det for dere å møte folk med en så sterk agenda og til dels fastlåste posisjoner?

– Ja, man møter det kanskje kraftigere her enn i mange andre av de prosessene vi står i, men vi har jo drevet en god del med stedsutvikling tidligere og det er ofte sterke meninger og sterke røster i slike prosesser. Så det er slett ikke så uvanlig for oss. Vi står godt i dette. Det kan være krevende, men det er jobben vår og vi liker den. Jeg tenker at motstand i medvirkningsprosesser er både nødvendig og bra. Det skapes ofte veldig mye bra når det er motstand. Når ulike syn får lov til å bryne seg, oppstår det gjerne idéer og løsninger man ikke kunne forutse. Hvis utviklingsprosesser er uten motstand, er det ofte ganske kjedelig, og da blir resultatet også gjerne kjedelig.

 

– Ikke en skinnprosess

– Er det ikke ofte en fare for at medvirkningsprosesser havner mellom to stoler? At kunnskap fra disse prosessene ikke får så stor innvirkning? Er dette noe du har opplevd selv?

– Jeg skal kanskje være litt forsiktig med å si det her, men jeg tror nok dessverre at det gjennomføres en del prosesser hvor man sier at man skal drive medvirkning, men hvor man i realiteten gjennomfører en skinnprosess. Og det er jo å lure folk. Da blir man jo både sint og skuffet som deltaker. Å bruke ressurser og tid på noe som føles helt bortkastet, fordi man skjønner i etterkant at her var alt bestemt på forhånd. Sånn er ikke denne prosessen her. Hvis det hadde vært sånn, hadde Lent ikke kunnet si ja til oppdraget.

 

Lent-rådgiveren poengterer at den bokvaliteten de ønsker å få deltakerne til å beskrive, handler om hvordan det skal oppleves for den enkelte å oppholde seg i kvartalet, være en del av et fellesskap, bo og leve eller være kunstner der. Når drømmebildene blir tydelige, kan man lettere finne fram til suksessfaktorer og utfordringer, mener Trosterud.

 

Kommenter saken




For å bekrefte at du er et menneske og ikke en maskin, skriv inn bokstavene i bildet:
Captcha Image
Arkitektnytt ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Ledige stillinger