Arkitektbedriftene har lenge kritisert Statsbyggs rammevilkår i plan- og designkonkurransen for regjeringskvartalet. Illustrasjon: Nordic - Office of Architecture/Statsbygg
Debatten om regjeringskvartalet fortsetter:
- Statsbygg marginaliserer arkitektene

Arkitektbedriftene kritiserer Statsbygg for å svekke arkitektbransjens utviklings- og inntjeningsmuligheter. 

Dette er saken

Utformingen av regjeringskvartalet blir karakterisert som den viktigste arkitektkonkurransen i vår tid. Arkitektbedriftene og NAL har lenge presset på for bedre vilkår i konkurransen, både de formelle rammene som selve konkurranseformen og for å åpne for Y-blokka. I Arkitektnytt 09/16 kritiserer de to fagforeningene Statsbygg for å tilby for lave honorarer. I dag går Arkitektbedriftene hardt ut mot Statsbygg i et debattinnlegg. 

– Statsbygg stiller nå så høye krav til egeninnsats fra arkitektbransjen i plan- og designkonkurranser, at de er i ferd med å marginalisere den samme faggruppen de er avhengig av for å løse sitt samfunnsoppdrag. Det er urimelig å kreve at arkitekt- og rådgiverbransjen skal bekoste hoveddelen av Statens prosjekter i en tidligfase.

Det skriver administrerende direktør i Arkitektbedriftene, Egil Skavang, i et debattinnlegg til Arkitektnytt.

 

Verken forsvarlig eller anstendig

Skavang mener at de sju prosjekteringsteamene som konkurrerer om å utforme regjeringskvartalet, blir underbetalte. Basert på Arkitektbedriftenes innhentede tall fra konkurranser med tilsvarende omfang, kommer teamene til å legge inn en arbeidsinnsats verdt mellom seks og åtte millioner kroner hver. De vil imidlertid kun få betalt 1,6 millioner kroner, altså 20 prosent av utgiftene, en andel Skavang karakteriserer som «verken forsvarlig eller anstendig».

 

Egil Skavang. Foto: Arkitekbedriftene
Egil Skavang. Foto: Arkitekbedriftene

Ikke kommet i mål

– Hva er bakgrunnen for at Arkitektbedriftene kommer med dette utspillet nå?

– Vi har diskutert dette med Statsbygg lenge, og spesielt i forbindelse med at Statsbygg inviterte NAL, RIF og oss til dialog om Regjeringskvartalet. Nå går diskusjonene mot slutten, og vi har ikke kommet i mål med det viktigste vi var opptatt av. Fremdeles er det et stykke frem til konkurransegrunnlaget vil bli presentert, og da er nå riktig tidspunkt for å varsle om at dette ikke er tilfredsstillende, forteller Skavang på telefon til Arkitektnytt.

– Ser dere denne saken som tapt fra arkitektenes side nå?

– Det håper jeg ikke!

 

Høyt detaljnivå

Arkitektbedriftene reagerer på at Statsbygg har hatt tilsvarende misforhold ved flere prosjekter, hvor arkitektene har vært nødt til å nedlegge mye større arbeidsmengde enn honoraret har dekket. Dette skjer fordi Statsbygg etterspør et høyt detaljnivå.

– Regjeringskvartalet er et ekstraordinært stort og komplekst prosjekt. Her stilles det helt spesielle krav til sikkerhet og tilpasning til omgivelsene, samt til det å formidle et kulturuttrykk som Norge skal bli representert av. Dét i et byområde og bygningsmasse som er krevende i seg selv. Da øker kravene til arkitektene som skal lage løsningen, sier Skavang.

 

– Statsbygg danner skole

Begrenset plan- og designkonkurranse som konkurranseform er i endring, fordi man nå anskaffer hele prosjekteringsteam, forteller Skavang.

– Dette er åpenbart en gevinst for byggherren, fordi man ønsker mest mulig kunnskap før en beslutning. Men da må man være villig til å betale for denne typen utredningsarbeid.

Arkitektbedriftene ønsker en åpen debatt rundt problemet, som de mener ikke bare gjelder Statsbygg, men også andre bestillere.

– Statsbygg danner skole, og mange andre offentlige — og også private — følger etter. Vi kan ikke ha det sånn at man ikke betaler for det viktigste arkitektoniske grepet, sier han.

 

Hege Njaa Aschim. Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien/Statsbygg
Hege Njaa Aschim. Foto: Geir Anders Rybakken Ørslien/Statsbygg

Statsbygg svarer

I en epost til Arkitektnytt, svarer kommunikasjonsdirektør i Statsbygg, Hege Njaa Aschim på disse spørsmålene: 
– Skavang mener at Statsbygg underbetaler de sju teamene som konkurrerer om å utvikle regjeringskvartalet, og mener at arkitektene kun får rundt 20 prosent av det de skulle ha hatt. Hvordan har Statsbygg kommet fram til honorar på dette nivået?

«Honorar fastsettes i forhold til hvilken oppgave konkurransen skal løse. Det foretas en vurdering av balanse mellom innsats og honorar. Det er første gang Statsbygg betaler et så høyt honorar som to millioner per deltaker som er det vi skal betale i denne konkurransen.»

 

– Skavang mener at det «i dette tilfellet [ikke] er pengesekken som er problemet, men betalingsvilligheten.» Stemmer dette?

«Nei, men uansett størrelse på pengesekken vil honorar alltid måtte vurderes mot oppgaven som skal løses og antatt arbeidsinnsats.»  

 

– Er det mulig å forandre honoraret, eventuelt leveringskravene, nå hvis Statsbygg skulle være villige til det?

«Nei, honorarrammen er satt.»

 

– «Statsbygg stiller nå så høye krav til egeninnsats fra arkitektbransjen i plan- og designkonkurranser, at de er i ferd med å marginalisere den samme faggruppen de er avhengig av for å løse sitt samfunnsoppdrag. Det er urimelig å kreve at arkitekt- og rådgiverbransjen skal bekoste hoveddelen av Statens prosjekter i en tidligfase,» argumenterer Skavang. Forstår dere kritikken fra Arkitektbedriftene? Hvorfor er ikke god nok betaling del av Statsbyggs samfunnsansvar?

«Vi forstår at det er uenighet om honorarets størrelse, men deler ikke Skavangs oppfatning og virkelighetsbeskrivelse. Deltakerne er med i en konkurranse om et stort oppdrag der egeninnsats er en innsatsfaktor og der honorar bidrar til å veie opp noe av innsatsen.»


Kommenter saken
Jack Sæterdal10. januar 2017 - 21:36  rapporter
Etter 50 års praksis som arkitekt og deltagelse i et utall konkurranser er det min overbevisning at jo større krav til detaljering og dokumentasjon, jo større er sjangsene for at de prinsipielle betraktningene og de gode overordnete grepene ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Det betyr gjerne overfladiske og konservative løsninger. Derfor må store komplekse oppgaver med mange tverrfaglige deltakere honoreres bedre, eller så må oppgavene løses i flere trinn; ide, skisse, konsept etc. Her bør Statsbygg gjøre litt forskning på sin egen og andres erfaringer over tid. Eller bidra til at slik forskning finner sted. Og hvorfor bidrar ikke NTNU og AHO med kunnskap om god arkitekturproduksjon? De har jo formålsparagrafer som krever forskning!




For å bekrefte at du er et menneske og ikke en maskin, skriv inn bokstavene i bildet:
Captcha Image
Arkitektnytt ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Ledige stillinger