Mekka. Illustrasjon: Alliance arkitekter
Fra papirutgaven: Arkitektnytt 05/2016
Utfordreren

FRA ARKIVET: Käthe Hermstad fra Alliance Arkitekter mener Nordic og Snøhetta bør gå foran som forbilder i etikk- og miljøspørsmål. Selv mener hun at FN-initiativet Global Compact er løsningen.

Alliance Arkitekter

Prosjekter i følgende land: Kun Norge, aktivt på jakt etter oppdrag i Europa. Etisk kompass: Global Compact
 

Global Compact

Global Compact er et verdensomspennende bærekraftinitiativ for bedrifter.

 

Med initiativet ønsker FN å støtte bedrifter i å samordne egne strategier og drift med universelle prinsipper for menneskerettigheter, arbeid, miljø og antikorrupsjon, og ta grep som fremmer samfunnsmål.

 

Oversatt fra Global Compacts nettsider

  

Global Compactsti prinsipper

 

Menneskerettigheter

Prinsipp nr. 1: Bedrifter skal støtte og respektere vern om internasjonalt anerkjente menneskerettigheter, og

Prinsipp nr. 2: Påse at de ikke medvirker til brudd på menneskerettighetene.

             

Standarder for arbeidslivet

Prinsipp nr. 3: Bedrifter skal holde organisasjonsfriheten i hevd og sikre at retten til å føre kollektive   forhandlinger anerkjennes i praksis,

Prinsipp nr. 4: sikre at alle former for tvangsarbeid avskaffes,

Prinsipp nr. 5: sikre at barnearbeid reelt avskaffes, og

Prinsipp nr. 6: sikre at diskriminering i arbeidslivet avskaffes

             

Miljø

Prinsipp nr. 7: Bedrifter skal støtte en føre-var- tilnærming til miljøutfordringer,

Prinsipp nr. 8: ta initiativ til fremme av økt  miljøansvar, og

Prinsipp nr. 9: oppmuntre til utvikling og   spredning av miljøvennlig teknologi.

             

Bekjempelse av korrupsjon

Prinsipp nr. 10: Bedrifter skal bekjempe enhver form for korrupsjon, herunder utpressing og bestikkelser.

 

Oversettelsen av de ti punktene er hentet fra Regjeringen.no

 

Regjeringens anbefaler FNs Global Compactinitiativ på sine nettsider for «Næringslivssamarbeid i utlandet».

Alliance Arkitekter

Prosjekter i følgende land: Kun Norge, aktivt på jakt etter oppdrag i Europa

Etisk kompass: Global Compact

Hermstad er en av flere hos Alliance arkitekter som har ansvar for kontorets deltakelse i FN-initiativet Global Compact. Alliance ble med i 2007 og har siden levert årlige rapporter om kontorets arbeid innen både etikk og miljø. Hun mener store arkitektkontor bør gå foran og bidra i dette arbeidet fordi de kan trekke oppmerksomhet til initiativet. Kontor som Snøhetta og Nordic kan vinne på å ha et rammeverk på plass for å håndtere etiske og miljørelaterte problemstillinger, mener hun:

– Det ligger også et potensial i det faktum at flere av kontorene har mye utenlandsk arbeidskraft som blir ambassadører for arbeid med etikk- og miljøspørsmål når de drar hjem til sine nettverk.
 

Må gjennomsyre hverdagen 

Tanken bak Global Compact er at initiativene bør komme fra markedet. På den måten får tiltakene mer solid praktisk forankring og blir mer bærekraftige i et globalisert marked hvor det enkelte lands myndigheter lett kan komme til kort. 

Hermstad mener at systemet er ideelt når man jobber i land der stat og lovverk ikke er sterkt nok til å regulere byggebransjen og etterprøve standarder for sikkerhet, miljø eller etikk.

– Noe ekstraarbeid er det, men ikke mye. Man må bare passe på å gjøre det til en del av hverdagen, mener Hermstad.

Hos Alliance kan de ansatte komme med innspill på en liste ved kaffemaskinen. I tillegg plukker en koordinator opp tilbakemeldinger og innspill til målsetninger i felles møter.

 

Har Breeam-mål 

Hvert år lanserer Global Compact nye hovedsatsinger som en utfordring til medlemmene. I år er det grønn mobilitet, global matmangel, den tapte yrkesgenerasjonen etter finanskrisen, biodiversitet i havet og økende antibiotikaresistens. Noen av temaene er umiddelbart mer relevante på et arkitektkontor.

Alliance bruker dem både som inspirasjon og for å tilby konkrete tjenester til kundene, for eksempel en opsjon i standardkontrakter. Slik bidrar de til å trekke i riktig retning, forteller Hermstad.

Et av kontorets mål er for eksempel å nå et visst antall Breeam-prosjekter i perioden. Hermstad forklarer at det endrer seg litt fra år til år hva de jobber med:

– Miljøtemaet er ofte mer håndgripelig for kundene enn sosial bærekraft, og man kan lett se for seg konsekvenser av mer ambisiøse mål i forhold til teknisk forskrift. Når det gjelder spesifisering av materialer, er norske og europeiske materialer ofte godt dokumentert både på miljø, bærekraftig kilde og arbeidsforhold, sier Hermstad.

Likevel har kontoret ofte opplevd at entreprenøren foreslår materialer fra usikker kilde.

– Der har vi en mulighet til å påvirke. Får vi en felles etisk forståelse med kunden, kan vi be om godkjent tredjeparts dokumentasjon på opprinnelse, og det kan påvirke produktvalget.

 

Kjøreregler internt

Käthe Hermstad. Foto: Alliance arkitekter
Käthe Hermstad. Foto: Alliance arkitekter

Kravene i Global Compact gjelder ikke bare overfor kunder, og hva kontoret skal levere. Alliance må også se seg selv i kortene. De har en internasjonal stab, men vil ikke bidra til sosial dumping ved blindt å bruke billige underleverandører i lavkostland som Latvia eller Portugal. De sikrer seg at forholdene er skikkelige også hos eventuelle underleverandører.

– Man skal være ganske stødig og bevisst, på hva slags avtaler man går inn på, og hva man velger å gjøre, uttaler hun.

Hun har selv opplevd kontor som skriver under på erklæringer uten egentlig å ha ting på stell. Det er en problemstilling som vil dukke opp mer hyppig i en stadig mer globalisert økonomi, tror hun:

– Det gjelder å holde tunga rett i munnen og ha en åpen kommunikasjon om bakgrunnen for det vi gjør, sier hun.

 

Ansvar i utlandet 

Alliance har ikke profilert seg på utenlandske oppdrag, men ser nå etter planoppdrag i andre europeiske land. Men uansett er Global Compact-systemet et rammeverk som gir retning for hvordan kontoret handler hvor de måtte operere. Derfor har de også en holdning til hvordan man som arkitekt kan jobbe også  i utlandet.

Det er ingen løsning å ikke jobbe i land bare fordi forholdene ikke er optimale der, mener Hermstad. Som seriøs aktør bør man være tydelig på sitt verdisett og hvilke kjøreregler som ligger til grunn, mener hun.

– Det er en fordel å komme inn tidlig i prosjektene for å oppnå en posisjon der man kan påvirke. Helst ved områdeplanlegging.  Da kan man redusere fremtidige konflikter,  sier hun.

Uansett bør kontoret vurdere det politiske bakteppet:

– Kanskje man må gå inn i prosjektene og heller stille krav og være et godt eksempel. Blir man kastet ut, har man kanskje funnet grenseoppgangen for hva kontoret er komfortabelt med. Og man har truffet en nerve som skaper debatt hos oppdragsgiver. Det kan være med på å endre ting på sikt, mener Hermstad.

 

Verdidebatt

Global Compact er relevant fordi det sammenfatter FNs grunnleggende verdier for menneske- rettigheter, miljø, arbeidsvilkår og anti-korrupsjon, dessuten springer det ut fra en global situasjon, forklarer hun.

Systemene kan allikevel ikke alltid sikre høyere kvalitet, for, som Hermstad påpeker, har de ikke alltid makt til å kreve alternativer når et valg er for svakt.

– Det å ikke jobbe i land som har utfordringer, løser i utgangspunktet ingenting. Men man bør ikke gå på akkord med egne verdier hvis det politiske bakteppet er for vanskelig, sier arkitekten.

Hermstad konkluderer med at det er det enkelte kontor som må gjøre en avveining,  og at man må kunne kreve et svar fra kontoret i det offentlige rom dersom noen mener det er grunn til å spørre.

– Jeg tror det er veldig sunt at det kommer opp debatter om verdier, så bransjen blir mer bevisst, uttaler hun.

 

Kan tilby et bedre produkt 

Hermstad ser for seg at Arkitektbedriftene selv bruker det som er relevant fra systemet, men også at de anbefaler Global Compact til sine medlemmer. Det kan gjelde lønns- og arbeidsvilkår, anti-korrupsjon og menneskerettigheter. 

– De kunne ha innarbeidet tydeligere mål i produktet de selger til medlemmene, og gjort det lettere slik at ikke alle må gjøre den jobben selv. Her kan de lage et oppgradert produkt, foreslår hun.

Når Regjeringen fremmer bruk av Global Compact på sine nettsider, så burde også myndighetenes initiativ for eksport av norsk kompetanse oppmuntre flere til å bli medlemmer, synes arkitekten.


Kommenter saken




For å bekrefte at du er et menneske og ikke en maskin, skriv inn bokstavene i bildet:
Captcha Image
Arkitektnytt ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Ledige stillinger