Hullet på 150 ganger 150 meter som åpnet seg i bakken i boligområdet Kilen i Kiruna har fått tilnavnet «Fabiangropen». Foto: Thorvald Burman/NSE
Vil være i forkant av utviklingen

Arkitektstudenter kartlegger gruvedriftens inngrep på landskapet i Nord-Norge.

- Det handler om å forsøke å være i forkant av utviklingen, sier professor Knut Eirik Dahl om kartleggingen av landskapsinngrepene i Nord-Norge. Foto: Privat
- Det handler om å forsøke å være i forkant av utviklingen, sier professor Knut Eirik Dahl om kartleggingen av landskapsinngrepene i Nord-Norge. Foto: Privat

Må vi først forstå den globale utviklingen før vi kan tilrettelegge for en bedre utvikling lokalt?

 

Ja, mener arkitektene bak kurset «Fields of Exploration _ Limits of Exploitation» på Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO).

 

Masterstudentene ved kurset har i vinter sett på internasjonal mineralvirksomhet i sammenheng med utforming av landskapet og lokalsamfunnene i Nord-Norge.

 

Økt mineralvirksomhet i nord

Gruve- og mineralvirksomhet er en viktig global industri. Mineraler utgjør for eksempel 80 prosent av klærne du har på deg. Utfordringen er at mineralindustrien etterlater seg store sår i landskapet. Også de lokale gruvesamfunnene påvirkes, på godt og vondt.

 

– Hva skjer med menneskene, landskapet og byene når gruveselskaper kommer og går? spør lærer og arkitekturprofessor Knut Eirik Dahl.

 

Inngrepene fra gruvevirksomheten er allerede enorme i det nord-norske landskapet. På grunn av stigende råvarepriser internasjonalt vil stengte gruver gjenåpnes i nord og lokalaktiviteten økes dramatisk i nær framtid.

 

Midt i «endringsbildet»

Knut Eirik Dahl sier målet med landskapskurset er å få arkitektstudentene til å forstå hvordan territorier endrer seg. Han poengterer at svaret er uklart, men at man noen ganger må tørre å utfordre visse problemstillinger.

 

– Det som finner sted ute i landskapet er organisert ute i verden. Ved å være midt i «endringsbildet» forsøker vi å lære studentene å være i forkant av utviklingen, sier professoren.

 

Gjennom kartlegging av en serie komplekse prosesser har studentgruppen forsøkt å avdekke sammenhenger mellom sterke geopolitiske krefter og landskapet vi lever i.

 

Hull i bakken

Kirkenes og Kiruna er to av studentenes eksempler på gruveindustriens lite holdbare inngrep.

 

Syd-Varanger gruve i Kirkenes ble gjenåpnet i 2009. Tall fra 2011 viser at bare 69 prosent av 397 ansatte i gruven er lokal arbeidskraft. Resten av de sysselsatte er tilreisende som bor i brakkebyer og hoteller, uten å ta med seg familie. Gruppen bidrar til sterk vekst på kort sikt, men fører med seg kunstig høye boligpriser og en «oppblåst» økonomi som bidrar til store svingninger i lokaløkonomien på lengre sikt.

 

I Kiruna er landskapsødeleggelsene prekære. Her har gruvevirksomheten spist seg under byen, og medført at landskapet over har sunket sammen. Nå må hele byen flyttes på grunn av utvinningen av jernmalmen under byen.

 

Artikkelen fortsetter under bildet.

Gruvedriften i Syd-Varanger skaper et nytt landskap. Hva blir igjen når de australske eierne legger ned virksomheten, spør studentene ved AHO. Foto: Thomas Vermes
Gruvedriften i Syd-Varanger skaper et nytt landskap. Hva blir igjen når de australske eierne legger ned virksomheten, spør studentene ved AHO. Foto: Thomas Vermes

Klondyke-stemning

Arkitekt og lærer Espen Røyseland forteller at kartleggingen av lokalsamfunnene har vist at det er flere utfordringer som oppstår når store gruveselskaper møter lokalsamfunnene.

 

– Med dagens høye råvarepriser er det betydelige verdier som potensielt kan hentes ut fra berggrunnen og bidra til verdiskapning lokalt. Samtidig vil denne virksomheten, på grunn av sin skala og omfang, ofte utøve et unaturlig stort press på den lokale økonomien, sier Røyseland.

 

Han spør seg hvordan for eksempel en liten kommune kan håndtere presset som oppstår på boligmarkedet, når et selskap med behov for 500 ansatte etablerer seg, kanskje bare for en 15-årsperiode?

 

Ny kartografi

Røyseland mener arkitekturfaget kan gi viktige bidrag, i form av nye løsninger og

betraktningsmodeller, til diskusjonen rundt de kommende endringene.

 

Sammen med Knut Eirik Dahl og Kjerstin Uhre, fra Dahl & Uhre Arkitekter, og kollega Øystein Rø, fra deres felles «Galleri 0047», var han ansvarlig for å ta studentene gjennom en utforskning delt opp i fire faser:

 

1) «The big picture», som presenterte den overordnede problemstillingen.

2) The perforated landscape», om den fysiske og miljømessige innvirkningen på landskapet.

3) «The multilayered landscape», om å forstå hvordan lokalsamfunn og urbefolkning, lover og rettigheter, reindriftavtaler og landskap har innvirkning på hverandre.

4) «Reflections», om møtet mellom by, gruve og landskap.

 

Avisen Le Monde Diplomatiques ledende kartograf, Philippe Rekacewicz, ga studentene en innføring i «subjektiv kartografi», det vil si hvordan man selv oppfatter en verden i endring. Slik fikk studentene anledning til å problematisere landskapsendringene gjennom produksjon av egne kart.

 

Initiativtager bak kurset, Kjerstin Uhre, mener dette er relevant kunnskap fordi en helt ny kartografi nå tegnes opp av dette landskapet:

 

– Hva blir det endelige kartet som vil dominere lesningen blant folk i framtiden?

 

Smutthull i norsk mineralpolitikk

Kurset aktualiserer for øvrig regjeringens kommende «mineralmelding», som inneholder en strategi for økt utvinning av mineraler i Norge.

 

Arkitektstudentene ved AHO oppdaget at landområdene i Nord-Norge er gjenstand for stor intensjonal eiendomsspekulasjon. På ett år har utdelingen av leterettigheter etter mineraler på norsk jord blitt 18-doblet, fra 1.112,8 kvadratkilometer i 2010 til 18663,2 kvadratkilometer i 2011. Årsaken er lave priser og ingen kjøpsgrense. Bare i mars i år kjøpte ett eneste kanadisk selskap opp leterettigheter tilsvarende fem prosent av Norges areal, melder Nationen.

 

– Dette var nytt for oss også da vi gikk inn i det, kommenterer Knut Eirik Dahl.

 

Espen Røyseland sier de håper å få samlet erfaringene fra kurset i en egen bok, hvis finansieringen kommer på plass. Inntil da kan du lese om problemstillingene, se forelesningsfilm og studentpresentasjoner på kursets blogg.

 

Er du i Oslo denne uken kan du også delta på den åpne landskapskonferansen «Landscapes of Energy» som avholdes på AHO allerede torsdag og fredag denne uken.

Arkitektstudent Hanne Johnsrud med sin presentasjon «Confrontation Ahead».
Arkitektstudent Hanne Johnsrud med sin presentasjon «Confrontation Ahead».
Kommenter saken
Harald Martinsen10. mai 2012 - 01:17  rapporter
Vi i Sydvaranger Gruve AS har et uttrykt mål om at 80% av våre ansatte skal være lokale, og ved utgangen av første kvartal iår hadde vi passert 70%. Dette er en meget stor utfordring både fordi regionen har en ikke-esksisterende arbeidsledighet (1,7%) og fordi en konsekvens av det lave nivået i gruvevirksomheten i Norge de siste 20-30 årene har ført til et meget betydelig kompetansegap. Kampen om kompetent arbeidskraft og kompetanse kommer helt sikkert til å være norsk industri's største utfordring i årene som kommer..!
knut Eirik Dahl10. mai 2012 - 11:41  rapporter
I 60-årene var NTH en kompetansebase for bergverksindustrien. Bergverksingeniøren var en faktor å regne med i industriell utvikling. Denne type kompetanse er nå i oljebransjen og i sub-sea virksomheten. Statoil er det mest attraktive arbeidssted i alle undersøkelser, og kompetensen er nå der.
Allikevel er det slik at tendensen til at gruver og jakten på mineralressurser i større grad enn før etableres som kolonier knyttet til den globale økonomi og de store internasjonale selskapene. Vårt studio søkte opp disse selskapene og virksomheten deres og de kan regnes som 20 - 50 store selskaper verden over. De søker den kompetansen de trenger der de finner den, og Fly-in/Fly-out er en hovedtendens. Gruvene er slik sett i mindre grad samfunns og bybyggere en tidligere. Royalties og skattlegning er et eget kapittel i denne koloniseringen, samfunnsuavhengigheten.
I forhold til den enorme satsningen som Sverige gjør i Malmfelten i Norrbotten og Västerbotten, som også er knyttet til forskning med Luleå og Skellefteå med flere som baser, så er det mulig å si at jakten på mineraler i Norge mangler en slik forskningsbase for kompetanseutvikling. De to Länene har som målsetting å øke mineralproduksjonen med 150% i overskuelig tid. Det er enormt - på verdensbasis. Fram til 2020 er det snakk om ca 9000 nye arbeidsplasser. Arbeidskraften finnes ikke lokalt, også de svenske store gruvesamfunnene må hente inn, fly inn, arbeidskraft i et slikt ekspansivt bilde. Det er mulig å si at byene i Nordbotten faktisk står i veien for denne satsningen, Leterettighetene til LKAB og en rekke internasjonale selskaper dekker fullstendig alle bykonglomerasjonene. The Heat is on med tanke på EUs Raw Material Initiative som setter søkelyset på nye mineralprovinser. Så utfordringene er på mange nivåer.
Anbefalt lesning: Regional mineralstrategi för Norbotten och Västerbotten/26 april 2012
Harald Martinsen10. mai 2012 - 13:31  rapporter
I tillegg til det vi kan kalle "proffesjonelle aspekter" har vi også i Norge noen sterke politiske prinsipper som må hensyntas, og de gjør ikke saken enklere. Retorisk kan man jo spørre seg hvordan i huleste skulle vi greid å flytte en by som Kiruna i Norge, vi som ikke en gang greier å slå sammen to små kommuner..?
Bosetning i forhold til gruvedrift er jo en slik klassisk motsetning i vårt land; vi ønsker å hente kompetansen der den finnes, mens kommunen naturligvis helst ser at alle våre ansatte også bor og skatter lokalt.

SVG og jeg tror store deler av norsk gruveindustri, er enige i at vi trenger et kompetansesenter også for denne industrien i landet, og Trondheim peker seg jo naturlig ut i så måte. Men dessverre er det slik for mange at desentralisering er et viktigere prinsipp enn kompetansebygging, så vi venter fortsatt på hv som vil skje på dette området. På samme måte har vi spilt inn i diskusjonen om ny mineralstrategi at vi mener kompetansen og utøvelsen bør sentraliseres i et sterkt faglig miljø med Dirmin som det naturlige midtpunkt. Igjen, la oss vente og se hva som blir utfallet av den pågående prosessen.




For å bekrefte at du er et menneske og ikke en maskin, skriv inn bokstavene i bildet:
Captcha Image
Arkitektnytt ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å forkorte, redigere og eventuelt fjerne innlegg. Klikk her for å lese alle reglene for debatten.
Ledige stillinger