Debatt

450 000 deltidsboliger – og et stusslig jubileum

Røyne Kyllingstad 6. april 2018

Snart er det påske og nordmenn drar i flokk og følge på hytta. Jeg unner dem alle en god ferie! Men hvor mange av dem eller vi andre tenker over at hyttebefolkningen er blitt så mange at de faktisk forandrer landet?

Akkurat hvor mange hytter/fritidsboliger vi har i Norge, er vel umulig å angi eksakt. Men en dagsnytt-melding i NRK for et par år siden

 (28.03.16) angir dimensjonen. Tallet var da, ifølge meldingen, ca. 450 000. Og det stiger stadig. Etterspørselen er større enn noen sinne. Ikke minst etter hytter med full boligstandard – altså med WC og bad, supermoderne kjøkken og el-varme. Og priser deretter.

Dette bringer tankene tilbake til et forskningsprosjekt, «Hytter og bygdemiljø», som jeg så vidt rakk å starte opp i 1977, like før jeg sluttet som forsker ved NIBR. En første rapport ble publisert som NIBR arbeidsrapport nr. 24/78. Oppdragsgiver var Miljøverndepartementet – som imidlertid med umiddelbar virkning stoppet en videreføring av prosjektet.

Ansvarlig for beslutningen var miljøvernministeren, Gro Harlem Brundtland. Noen begrunnelse ble ikke gitt.

Men jeg fikk en aning om bakgrunnen for denne uviljen mot å drøfte hvordan hyttebygginga påvirker vertskommunene, under en konferanse i regi av Telemark Arbeiderparti samme høst. Jeg var invitert av fylkesreguleringsarkitekten for å holde et innledningsforedrag om problemet. (Som allerede da var blitt ganske så uhandterlig på Telemarkskysten.) Debatten jeg håpet å dra i gang, ble imidlertid «drept» av ledende arbeiderpartipolitikere allerede før den kom i gang. Deres samstemte argumentasjon var at jeg ensidig var interessert i å «nekte arbeidsfolk å få seg ei hytte». Noe vi i dag kan konstatere at de ikke lenger har råd til… 

I løpet av de mange åra som er gått siden departementet stoppet prosjektet, har jeg ikke observert at noen av landets planfaglige forskningsinstitusjoner har tatt «hyttifiseringen» av våre bygder og naturområder opp som forskningstema. Hverken NIBR, våre arkitekthøgskoler eller andre relevante fora, som for eksempel NMBU. Det vil si, ikke før jeg nylig kom over en artikkel om «Massiv nedbygging av strandsonen – med departementets velsignelse» i Apollon nr. 1 i år. Artikkelen refererer til forskning nettopp ved NMBU. Så kanskje det er håp likevel?

Men egentlig stadfester den bare at hyttebygginga fortsetter som før, uten noen form for nasjonal planfilosofi eller politisk styring.

Jeg tror ikke vi overdriver om vi antar at en fritidsbolig i gjennomsnitt representerer en eierbefolkning på tre personer. Det vil si at deltidsbefolkningen i våre bygder nærmer seg 1,5 millioner. 

Sammenlikn tallet med antall gardsbruk som i dag mottar offentlig støtte, rundt 40 000. Om en videre regner at en gard i gjennomsnitt huser 5 fast bosatte, gir det en landbruksbefolkning på ca. 200 000 personer.  Det betyr at i dag har Norge en 7-8 ganger større hytteeierbefolkning enn bondebefolkning. Om 10 år er det sannsynligvis 20 hytter pr. gard i drift. 

Hyttene blir samtidig mer og mer familienes hjem. NRK Dagsnytt meldte for eksempel 17. februar at på Sjusjøen, Norges største hyttefelt, har hyttene nå gjennomsnittlig 100 bruksdøgn i året. Og antall gardsbruk synker jevnlig, mens bygdesamfunnet kløyves mellom et mindretall bønder/grunneiere og flertallet «de andre». Dette gjør det ikke lettere å føre en samordnet bygdepolitikk. Enn si planlegging. Det blir altfor mye «fritt fram» for ensidig samarbeid mellom grunneiere og utbyggingskapital.

Videre må vi huske på at den stadig større og politisk mektige fritidsbefolkning i hovedsak er urban og uten noen sosial tilknytning til lokalsamfunnene der de har hytta si. Dermed blir forståelsen for bygdesamfunnet heller liten. Samtidig er altså bygdefolket som allerede antydet, kløyvd mellom bonde/grunneier på den ene siden og flertallsbefolkningen på den andre. Det gjør det ikke lettere å skape omforent forståelse for nødvendigheten av å styre utviklingen. 

I år feirer mitt lille forsøk på å dra i gang en seriøs debatt om disse problemene sitt førtiårsjubileum. Et stusslig jubileum, spør du meg.

Røyne Kyllingstad

Furnes i februar 2016