Debatt

Åpent brev til Oslo Bystyre vedrørende Hauskvartalet

Caroline Støvring // leder i Oslo Arkitektforening (OAF), på vegne av et enstemmig styre 12. februar 2016

Det vises til Byutviklingskomiteens innstilling til salg av tomter og bebyggelse i Hauskvartalet, som skal behandles i bystyret i løpet av våren 2016. 

Styret i Oslo Arkitektforening oppfordrer herved Bystyret til ikke å vedta salg. Dette da vi mener at Hauskvartalets regulering representerer et potensielt viktig tilskudd til byen som best realiseres i samarbeid mellom beboere/brukere av kvartalet og Oslo kommune.

 

Fra byrådens beskrivelse: Kommunen eier i dag en bygningsmasse på ca. 6 500 m2 i Hauskvartalet, samt to ubebygde tomter. Av dette har byrådet innstilt på salg av de to ubebygde tomtene samt to bygninger på i alt 1 450 m2 (uten loft, kjeller). I den ene bygningen er det husokkupanter. Kjøper er forpliktet til å utvikle tomtene i tråd med reguleringsplanen.

 

Vi har forstått at kommunen ikke tenker å selge kulturinstitusjonen Hausmania. Tvert imot foreslås denne å få økt tilskudd. Vår bekymring knytter seg ikke til Hausmania isolert sett, men til foreslått salg av eiendommer som inngår i det regulerte området «byøkologisk kulturkvartal» og dermed områdets potensielle utvikling sett under ett.

 

Hauskvartalet fikk sin regulering til byøkologisk kulturkvartal i 2008 av et enstemmig bystyre. Det skjedde etter en langvarig medvirkningsprosess der arkitektkontoret Gaia v/ Fredricia Miller var prosessdriver i dialogen mellom naboer, beboere, brukere, kommunen og antikvariske myndigheter.

 

Beboere og brukere har så i samarbeid med arkitektene Eriksen Skajaa laget et forprosjekt som svarer godt til reguleringsplanens formål. Forprosjektet er av Husbanken karakterisert som «et interessant pilotprosjekt» med stor overføringsverdi. Vi er enige i denne karakteristikken og mener reguleringens intensjoner er noe Oslo by er tjent med å se realisert.

 

Prosjektet eksperimenterer med materialvalg, bærekraftige miljøløsninger, sambruk av areal/ fellesområder og innebærer en alternativ boform som med lav standard sikrer rimelige, sentrumsnære boliger. I kombinasjon med kunst- og kulturrelaterte aktiviteter i kvartalet, vil dette kunne gi positive og viktige ringvirkninger for byen.

 

Det ikke er en menneskerett å bo innenfor ring 2. Det er imidlertid heller ikke særlig problematisk, men tvert imot positivt, at byen rommer variasjon og mangfoldig hva gjelder kultur, beboere og boformer.

 

Utviklingen i Oslo de siste 10-15 årene bærer preg av en nokså ensartet utvikling ,og et relativt eksklusivt, ekskluderende boligmarked. I takt med byens vekst og urbanisering så bør kommunale tiltak rettes mot å skape en inkluderende by for flere. Utviklingen av alternative boformer, inklusiv ulike eie/leiemodeller, er et virkemiddel i denne sammenheng. Arealeffektivisering og sambruk har ellers også klare fordeler i et klima/miljøperspektiv, og også i et sosialt og mellommenneskelig perspektiv.

 

Oslo ligger etter andre norske byer som Trondheim (Svartlamoen) og Stavanger

(Vindmøllebakken: gaining by sharing) hva gjelder utviklingen alternative boformer.

 

Hauskvartalets reguleringen er unik for Oslo, men fortsatt ikke realisert. Reguleringsplanens formål og flere års nedlagt arbeid i utvikling av Hauskvartalet synes nå å stå i reell fare for å ryke ved et politisk vedtak om salg. De privatrettslige vilkårene sikrer ikke brukermedvirkning og samarbeid om utviklingen av rimelige og alternative byøkologiske boformer slik reguleringsplanen legger opp til.

 

At tomtene foreslås solgt under markedspris sikrer utbyggernes mulige profitt, men garanterer på ingen måte at dette vil være til gavn for beboere og brukere av byen.

 

Vi fraråder derfor et salg og oppfordrer i stedet beslutningstakere til å se innovasjonspotensialet og merverdien for byen ved prosjektets realisering i tråd med reguleringens bestemmelser. Vi kan ikke se at et salg er forenelig med en god og langsiktig forvaltning av Oslos felles verdier.