Debatt

Bevaring eller utskifting av eldre vinduer?

André Korsaksel, antikvar teknisk bygningsvern, Byantikvaren i Oslo 23. mars 2006

At vindusprodusenter ønsker å selge så mange vinduer som mulig, har vi hos Byantikvaren i Oslo ingen problemer med å akseptere. Samtidig forventer vi at de fleste ikke skvetter når antikvariske myndigheter anbefaler at opprinnelige eller eldre bygningsdeler bør bevares framfor å skiftes ut.

Vi har vanskelig for å forstå hvorfor Einar Jenssen i Arkitektnytt 02/06 velger å omtale antikvariske myndigheter slik han gjør: "kompromissløs, nærmest uforsonlig, opphøyd holdning". Dette fordi han burde vite at det er mange forhold som må tas hensyn til når man skal ta stilling til om bevaringsverdige bygninger og bygningsdeler skal bevares eller fjernes. Dette er for eksempel kulturminnets bevaringsverdi og bevaringsstatus, teknisk tilstand, bruks- og komfortbehov, sikkerhet og økonomi. I de aller fleste tilfeller finnes det realistiske alternativer til omfattende utskifting. Vårt utgangspunkt er derfor at alle eldre vinduer i brukbar stand bør bevares. Samtidig ser vi et stort behov for at det lages gode kopier som erstatning for dårlige standardvinduer.

Bruksverdi
Utfordringen med bevaring av opprinnelige eller eldre vinduer knytter seg i de aller fleste tilfeller til deres funksjon: å slippe inn lys og som beskyttelse mot uteklimaet. Dagens krav til komfort, bruk, sikkerhet og fornuftig økonomi er forhold som må løses. I de aller fleste tilfeller finner vi gode tekniske løsninger også når vinduer bevares.

Vinduer er bygningsdeler som er utsatt for store fukt- og temperaturpåkjenninger. De fleste vinduer produsert før 2. verdenskrig var spesielt sortert for å tåle dette. Trevirket i eldre vinduer er som regel tettvokst kjerneved av furu. Virket ble spesielt valgt ut med tanke på naturlig motstand mot råte og vridninger ved fuktendringer. Med industriell framstilling av vinduer fra 1950-tallet til i dag er denne sorteringen av kvalitetsvirke stort sett bortfalt. Derfor er eldre vinduer ofte av langt bedre kvalitet enn nye fabrikkframstilte vinduer. Levetiden til et 100 år gammelt vindu vil med normalt vedlikehold vare minst 100 år til. Til sammenligning oppgis det fra produsent at nye vinduer har en levetid på ca. 20-30 år.

Grunnlag for opplevelse
Vinduer er i mange tilfeller de bygningselementene som er av størst betydning for opplevelsen av en bygnings arkitektur. Tilsynelatende små avvik fra originalvinduet kan i sum medføre en drastisk endring av eksteriøruttrykket, som mange igjen vil oppleve som en reduksjon av bygningens arkitektoniske og kulturhistoriske verdi.

I Oslo kan vi selv vurdere resultatet av de siste årtier med vindusutskifting. Vindusbransjen har produsert og levert tusenvis av vinduer som erstatning for originalene. Vi skal lete lenge for å finne vinduer som er fullgode kopier. Vanlige avvik er vinduer med vippehengsler, løse sprosser/rammer, gal slagretning, økt ramme- og sprossebredde, endret materialbruk, manglende eller gale profiler, glasslister i tre eller aluminium istedenfor kittfals, antall hengsler og hengsler/hjørnebeslag av gal type, innfesting i vegg, luftespalter i karm eller ramme, stor avstand mellom rammer og karm, nytt "livløst" glass osv.

Bærekraftig bevaring
Eldre vinduer har høyere U-verdi enn nyere vinduer. Dette resulterer i et energiforbruk som mange vurderer som for høyt og som er lite miljøvennlig. Med relativt enkle tekniske forbedringer av originalvinduet blir situasjonen en annen. Byggforsk utførte i 1999 en livssyklusvurdering der opprinnelige vinduer ble sammenlignet med nye vinduer i en bygård i Oslo oppført i 1887. Undersøkelsen konkluderte med at den minste miljøpåvirkningen får vi hvis de opprinnelige vinduene blir utstyrt med et varevindu med enkelt glass, fulgt av opprinnelige vinduer utstyrt med et varevindu med dobbelt glass. Dette gjelder for alle miljøkategorier som drivhuseffektpotensial, forsuring, dannelse av foto-oksidanter, overgjødsling og forbruk av fossilt brensel over en periode på 90 år. Det moderne vinduet med energiglass representerer om lag seks ganger høyere total miljøbelastning i løpet av perioden enn det opprinnelige vinduet supplert med et varevindu med dobbelt glass. Det totale energiforbruket for perioden er imidlertid marginalt høyere for opprinnelige vinduer med både enkelt og dobbelt glass i varevinduet, henholdsvis fem prosent og én prosent, sammenlignet med nye vinduer med energiglass.

Støyisolering
Statens vegvesen Vegdirektoratet har i samarbeid med blant andre Riksantikvaren og Byggforsk nylig gitt ut en omfattende veiledning: Fasadeisolering mot støy. Her gis en grundig framstilling av ulike utfordringer man står overfor når opprinnelige og eldre vinduer skal oppgraderes med hensyn til støyforurensning samt hvilke muligheter som foreligger for å få et akseptabelt resultat. Byantikvaren har i den senere tid hatt et godt og konstruktivt samarbeid med Statens vegvesen, der boliger langs støyutsatte veier som for eksempel Mosseveien og Kirkeveien blir støyisolert samtidig med at opprinnelige vinduer, dører og andre detaljer blir bevart.

Økonomi
Ingen huseiere kommer utenom jevnlig vedlikehold. Dette gjelder uansett bevaringsverdi. Et omfattende vedlikeholdsetterslep kan medføre at restaurering og reparasjon av bygningsdeler blir langt dyrere enn utskifting, spesielt på kort sikt. Her finnes det imidlertid muligheter for tilskudd til de merkostnader en istandsetting medfører. Byantikvaren har de siste årene gitt økonomisk støtte til restaurering av bevaringsverdig bebyggelse, og Norsk Kulturminnefond får stadig øket sine rammer gjennom statsbudsjettet.

Gode kopier
Det er et stort behov for at det utvikles og produseres gode kopier av opprinnelige vinduer. Disse kan forhåpentligvis på sikt erstatte mange av de dårlige kopiene mange bevaringsverdige bygninger er utstyrt med i dag. Samtidig ber vi om at de originalene som har overlevd, overlates til de håndverkerne som har spesialisert seg på å restaurere og reparere eldre vinduer.