Debatt

Bjørvikafadesen

Harald N. Røstvik, sivilarkitekt 24. januar 2006

I sin iver etter å renvaske et uklokt Bjørvika-juryvedtak har NALs avgående landsstyre gjort sitt siste sprell og gitt sin fulle støtte til juryen, en jury NAL selv oppnevnte. Landsstyrevedtaket avdekker feighet og er et oppsiktsvekkende forsøk på å "vedta" at fysiske lover ikke gjelder.

 Konkurranseprogrammet krevde løsninger med beregnet energibehov lavere enn 80 kWh/m²/år, men juryen plukket ut puslete løsninger rundt 80 og ett (Urban Energy) lå nærmere 200 enn 100. NALs landsstyre konkluderer til tross for dette med at juryen har tatt "faglig velfunderte avgjørelser"...

Konklusjonen inneholder minst sju logiske brister; selvmotsigelser som sender motstridende signaler til omverdenen:

1) Glasshus er OK og ikke OK
I et intervju nylig uttalte Anne G. Lien som ENOVA-representant : "En av årsakene til at nye bygg ofte bruker mye energi er at trenden innen arkitekturen er bruk av mye glass i fasadene. Det gjør at bygget trenger kjøling om sommeren og ekstra oppvarming om vinteren".

Det er gjort en rekke evalueringer og målinger av arkitektur med uvettig glassbruk, og resultatene er entydige. De fungerer dårlig. NAL har nå vedtatt å se bort fra disse resultatene og overse ENOVAs uttalelse, til tross for at samme ENOVA-person også satt i juryen.

2) Konsulenter engasjeres, men oversees
Verken NAL eller juryen hadde tilstrekkelig kompetanse. Juryen søkte hjelp hos NBI, som også meldte pass på grunn av manglende egenkompetanse. SINTEF ble engasjert av juryen. Konklusjon: "Urban Energy" (UE) ville få et beregnet energibehov på 190 kWh/m²/år, altså 110 over målet på 80.

NAL gir nå inntrykk av at NBI og SINTEF er uenige. Det er ikke korrekt. NBI har IKKE uttalt at de er uenige med SINTEF. Det er INGEN uoverensstemmelse mellom NBI og SINTEF! Dette bekreftet da også SINTEFs Tor Helge Dokka i sitt innlegg i Arkitektnytt nylig.
Det er derfor frekt av NAL i egeninteresse å konstruere uoverensstemmelser.

3) Tredje evaluering bestilles og maltrakteres
NALs avgåtte president Gudmund Stokke skal ha ros for å ha kommet raskt på banen, på slutten av sin presidentperiode, og tatt fatt i saken ved å bidra til at det bestilles en tredje ekstern evaluering. Denne gang fra danske Esbensen. Stokke skrev i Arkitektnytt at dersom evalueringen resulterer i at de høye tallene bekreftes, "var dette prosjektet i så fall ikke berettiget til å bli premiert i konkurransen." Derved fikk han juryen på nakken.

Esbensens rapport oppsummerer ikke med sluttall, men gir nok informasjon til å knuse UE-glasshuset. Men i stedet for å akseptere hva Esbensen faktisk skriver, vrir og vrenger NAL rapporten til det ugjenkjennelige. NAL gir inntrykk av at Esbensen og SINTEF er uenige. Men det er de jo ikke! De kommer jo praktisk talt til samme resultat!

UE hadde nemlig hevdet at glasshusets fasader hadde en U-verdi på 0,8. De innrømmer etter hvert at det skulle vært 1,1. Forskjellen utgjør økt energibehov på hele 30 kWh/m²/år. Derved er UEs beregnete energibehov på 80 plutselig øket til 110.

UE hadde brukt danske klimadata. Danmark er mildere enn Norge, og når man bygger et glasshus med en elendig U-verdi på 1,1 (kontra en godt isolert vegg på 0,1-0,2) blir varmetapet formidabelt. Enhver norsk arkitektstudent vet hva forskjellen på 1,1 og 0,1 betyr, men landsstyret har tilsynelatende - i et plutselig anfall av afasi - glemt sin "barnelærdom". Da norsk klima har 20 prosent flere graddager enn Danmark, stiger energibehovet videre fra de 110 kWh/m²/år og oppover.

UE har en rekke andre problemer, blant annet av ventilasjonsteknisk art, som bringer energibehovet videre oppover mot 150- og 200-tallet, hvis de kan løses.

Esbensens konklusjon er klar: "Hvis prosjektet realiseres basert på informasjonen i skissedesignet, vil prosjektet ha betydelige varmeproblemer i innemiljøet og et veldig høyt energibehov." SITAT slutt.

Derved skulle man tro at NAL hadde fattet budskapet, men nei, da. NAL overser tallenes og ordenes klare tale. Europas mest energieffektive næringsbygg med måltall under 80 er blitt til langt, langt over 110 og kanskje nærmere 200. NAL er uaffisert...

UE er utformet etter prinsippet "Vi tegnet et bygg med uvettig glassbruk. Problemene som oppstår løses ved teknologi. Men energibehovet blir skyhøyt. Bygget er urasjonelt, dyrt i drift og må tegnes helt om." Det er dette NAL nå aksepterer.

4) NAL og juryens halmstrå
Det er patetisk å bivåne hvordan juryen og NAL klamrer seg til halmstrået hvor Esbensen uttaler noe i retning av at dersom UE hadde blitt HELT OMDESIGNET kunne det hatt "potensial" til å bli et energivennlig bygg.

Poenget er bare at dette ikke var en internasjonal skisse- eller idékonkurranse i flere trinn. Det var derimot en PROSJEKTkonkurranse i ett trinn. Esbensens forslag om at prosjektet har "potensial" HVIS det tegnes helt om, er derfor denne konkurransen uvedkommende! Likevel er det dette halmstrået NAL og juryen klamrer seg til. De ser ut til å ha glemt teksten i den konkurransen de selv utlyste. Med andre ord: De har endret spillereglene.

Man kunne altså likevel ha slengt inn et energisluk av en tulleløsning i glass, for deretter å få juryens fulle støtte for at man i mange trinn og ved hjelp av konsulenter betalt av juryen kan få dokumentert at hvis man tegnet prosjektet HELT OM ville man kunne komme ned mot de 80 kWh/m²/år.

Betyr dette at alle nå kan tegne om, eller er dette punktet kun forbeholdt det mest energislukende av alle forslag - UE?

5) Juryen og materialbruk
UE hadde en sone mellom glassene som var på nesten en meter og drog derved opp arealet med cirka 200 m² i hver etasje - 10 prosent - i form av unyttig areal og økt ikke-bærekraftig materialbruk. Men juryen brydde seg ikke om det heller.

Programmet var tydelig mht. at også materialbruk skulle evalueres. Juryen neglisjerte denne delen og skriver i sin rapport at de har valgt å "legge mindre vekt på materialbruk i sin bedømmelse".

Det er friskt, fordi bruken av bærekraftige materialer jo stod sentralt i programmets tekst. Igjen er spillereglene endret - etter at spillet er avsluttet.
Dette er uakseptabelt og uredelig. Det belønner utkast som ga blaffen i materialbruken.

6) Prosjektkonkurranse eller voksenopplæring
NAL er glad for at en debatt er reist. Konkurransen har derfor vært vellykket, uttaler landsstyret.
Chris Butters skrev nylig om konkurransen: Var den en vits? Den var visst det. Jeg føler meg i hvert fall lurt, fordi jeg deltok ikke for å reise en debatt, men for å skape miljøvennlig arkitektur med energibehov langt under 80 - på en tomt i Oslo. Tittelen på konkurransen var jo "Europas mest energieffektive næringsbygg?" - ikke "Europas mest puslete glasshus" så vidt jeg husker. Mange er derfor lurt til å bruke millioner av kroner for at NAL og juryen skulle får gleden av at det reises en debatt. Vi som deltok betaler altså for andres voksenopplæring - i NAL-regi.

7) Samlet sett: Nok en katastrofe for NAL
Juryen har neglisjert to av programmets hoveddeler - energi og materialbruk. Dette til tross for at programmet - som er et juridisk dokument - krevde detaljerte oppgaver og beregninger for energi- og materialbruk. Før noen form for beregning engang ble utført, forkastet juryen likevel i sitt første møte to tredeler av alle utkastene. Mange av dem hadde lavt energibehov.

Den internasjonale PROSJEKTkonkurransen om "Europas mest energieffektive næringsbygg?", med krav om energibehov under 80 kWh/m²/år, ble en katastrofe for NAL, NALs konkurransekomité og juryen. Puslete, lite ambisiøse løsninger ble valgt, og verst var Urban Energy med energibehov langt, langt over grensebetingelsene for konkurransen.

Konkurransen føyer seg derved inn i rekken av tvilsomme NAL-juryavgjørelser i internasjonale konkurranser. Le Monde Diplomatique har tidligere kritisert NAL og Norge for dette. Bjørvika-fadesen forverrer dette inntrykket og vil fortsette å skremme internasjonale arkitekter som er opptatt av bærekraft bort fra Norge. Det er kanskje mange i NAL og Norge glade for. Det blir jo mindre konkurranse av slikt, og inkompetanse kan fremdeles belønnes.

Men situasjonen er særdeles alvorlig, for i Bjørvika har NAL begått dobbelt overtramp. Først juryavgjørelsen, så forsøket på å renvaske den.

NAL har opptrådt uredelig, uetisk og faglig forkastelig.
UIA bør nå ta en titt på saken, så ikke NAL skader omdømmet til arkitekter mer enn nødvendig. Vil NAL nå selv ta initiativ til at UIA vurderer om NAL har håndtert denne saken korrekt og i henhold til internasjonale regler?

Vedlegg

- Les juryens rapport