Debatt

Campus Ås: En åpenbar glipp

Elin T. Sørensen 19. desember 2016

Kjære Statsbygg, gratulerer med jubileet. 200 år. En alder det ikke er til å kimse av. Derfor er det ikke uten videre enkelt, for et ubetydelig enkeltpersonforetak innen landskapsarkitektur, å be en såpass ærverdig og erfaren mastodont om å oppføre seg. Men, skal vi tro Arkitektnytts sak om Statsbygg og landskapsplanen på Campus Ås, så må noen be deg stoppe maskineriet Statsbygg. Noen må be deg om å heve blikket.

I denne saken skal det ikke være noe å utsette på tyngde og tradisjon. Aktørene i bildet skulle være bunnsolide. Dette til tross, Arkitektnytts beskrivelse tegner opp konturen av en åpenbar glipp – kanskje til og med antydningen av en skandale. For her kan det synes som at universitetskonteksten og dens fagressurser er oversett. Faktorer av essensiell betydning innen stedsutvikling. For lærer ikke vi planleggere at brukerne er stedet?

 

Statsbygg, ser du ikke at det Arkitektnytt påpeker er en prosjekteringsfeil. For i 2016 er manglende medvirkning å regne som prosjekteringsfeil. Medvirkning er styrket i Plan- og bygningsloven: «I de planer som har vesentlige virkninger for miljø og samfunn, er aktiv medvirkning fremhevet som et tiltak i seg selv, men også for å fremme en holdbar utvikling, jf. bl.a. pbl §§ 1-1 og 4-1».


Vi må gå ut fra at et tiltak, som Arkitektnytt påpeker, «til drøyt åtte milliarder statlige kroner» – tilknyttet et av Norges ledende forsknings- og læresteder for bioproduksjon, miljø og landskap – er av vesentlige virkninger for nettopp miljø og samfunn.


Hvem kaster ballen?

Nå er det en kjent sak for praktiserende planleggere at medvirkning foregår i alle nyanser av grått. I den ene enden kan det foregå som reell medvirkning, i den andre som et avkrysningspunkt på lista. Videre er det av relativt stor betydning hvilke aktører som inviteres inn. Derfor må vi spørre deg, Statsbygg, hvilke brukere kan være aktuelle å inkludere i utarbeidelsen av en utomhusplan for et av Norges ledende universitet? (Der det blant annet finnes et institutt med fire planfaglige områder: by- og regionplanlegging, eiendom, folkehelse og landskapsarkitektur, med til sammen 750 studenter, 25 PhD-kandidater og 80 ansatte).

 

Vi leser at din representant hevder at det alltid er divergerende synspunkter i store byggeprosjekter «også blant fagfolk» som han sier. «Det er ikke uvanlig med profesjonskamper» sier representanten. Kan ikke disse uttalelsene virke noe nedlatende? Er det ikke en smule betenkelig at Institutt for landskapsplanlegging (ILP), som Arkitektnytt siterer din representant på «ikke er fullt informert om prosjektet»? Det vises til at brukerrepresentanter er utnevnt av NMBU selv, og at representanter fra ILP ikke er blant disse. Slik sett er NMBU selv skyld i denne glippen. Her skulle noen åpenbart vært på banen under utnevnelsen av brukerrepresentanter. En slik ansvarsforskyvning som virker rett og slett lite konstruktiv.

 

Kjære jubilant, som institusjon kan du regnes som en klok storebror overfor NMBU, aka UMB og NLH, som fyller 120 år i 2017. Et forhold som kunne tilsi at du opptrer som en rollemodell – eksempelvis innen prosessledelse. Vi planleggere vet at prosessledelse er alfa og omega i byggebransjen. Og kjennetegnes ikke moderne prosessledelse av fleksibilitet, tilpasningsdyktighet – ikke minst det å ha et godt overblikk, samt det å lytte. (I teorien i alle fall. Det blir jo alltid litt annerledes i praksis).


Landskapslaboratorium

Kjære storebror, innspillene til de ansatte ved ILP er slett ikke så dumme. De ønsket seg et landskapslaboratorium. Og skjeler du et øyeblikk over til naboen, nemlig til Sveriges landbruksuniversitet, vil du oppdage at Campus Alnarp har drevet 18 parkhektar som levende laboratorium i flere tiår. Alnarps laboratorium besøkes årlig av opptil 50 grupper fra nasjonale og internasjonale utdanningsinstitusjoner og næringsforetak. Landskapslaboratoriet har hatt stor betydning for utviklingen av park og rekreasjonsutviklingen i Sverige, og inngår i et nettverk av lignende initiativ i Norden og Nord-Europa. Landskapet ved Campus Alnarp har attraksjonsverdi.

 

Statsbygg representant uttaler at «det innenfor de økonomiske rammene er mange hensyn å ta, blant annet hensynet til drift». De fleste planleggere kjenner det refrenget. Budsjettet for nye Campus Ås er på drøyt åtte milliarder statlige kroner ... hvordan verdsettes egentlig et parkanlegg?

 

Det er noen samfunnskroner å høste på å gi NMBU et ansikt utad som virker relevant på fremtidige studenter, for internasjonale besøk, med mer. Hva er mer nærliggende enn å legge til rette for et parkanlegg som tar høyde for blågrønn forskning og utvikling – en fremtidsrettet, samfunnsøkonomisk bærekraftig parkplan? Statsbygg, hvor er attraksjonsverdien i denne utomhusplanen?

 

Ved NMBU forskes det på verdisetting av økosystemtjenester, blågrønn struktur, flomhåndtering og drenslinjer i landskapet, landskapsøkologi, energi og miljøteknikk, det grønne skifte og selvsagt mye mer. Hvor lyser disse stjernene i Statsbyggs utomhusplan?

 

Kjære jubilant – fremvis en klokskap som er din alder verdig. Sett taksameteret på vent i det Arkitektnytt beskriver som «århundrets største nye norske parkanlegg».


Storebror, tenk over det

Statsbyggs rådgivere for parkanlegget, Link Landskap (som del av en gruppekontakt med et flerfaglig rådgiverteam), har «ikke ønsket» å kommentere. Kan det tenkes at de prosjekterende er noe vingeklippet her? Statsbygg er deres oppdragsgiver. Og i så store entrepriseformater er det ikke uvanlig at aktørene undertegner taushetserklæring. Kan det tenkes at de prosjekterende er klemt opp i et hjørne? På den ene siden kan de ikke uttale seg. På den andre hagler kritikken. Kjære Statsbygg, det er slett ikke bra for leverandører av arkitektfaglige tjenester at det sås tvil om deres kompetanse og tyngde i tildelte oppgaver. Er det forsvarlig for bransjen at de du engasjerer kommer opp i en slik klemme?

 

Slik saken ser ut nå, i lys av Arkitektnytts artikkel, står alle skadelidende tilbake: Statsbygg – du taper ansikt. Rådgiverteamet kan synes å ha små muligheter til å gå inn i debatten. Den landskapsfaglige kompetansen ved NMBU har ikke reell innflytelse i utformingen av et parkanlegg som skal omslutte deres virke i overskuelig fremtid.

 

Statsbygg, du er premissleverandør for enestående arkitektoniske kvalitet. Statsbygg, du deler ut priser til masteroppgaver der ord som integrerer, inkluderer og interagerer er fremtredende. Statsbygg, du gir oppdrag til mange aktører i byggebransjen. Statsbygg, stopp!

 

PS.
Istedenfor fordeling av skyld vil det være langt mer konstruktivt å brette opp ermene, varsle inn en endringsmelding – ta en pust i bakken, noen runder med reell medvirkning for en holdbar plan til det beste for miljø og samfunn (skulle anta at kostnaden for dette er forholdsvis liten i den store sammenhengen).
D.S.


Elin T. Sørensen, landskapsarkitekt MNLA / billedkunstner

Stipendiat ved ILP, der ett tema for PhD-studien er interdisiplinær samhandling ved testing av metoden ‘ecotone thinking’ – som kort fortalt handler om faglig overlapping, til berikelse og besvær.