Debatt

Definisjon boligkvalitet

Nina Klungsøyr // sivilarkitekt MNAL 30. april 2015

En felles definisjon av boligkvalitet vil gjøre arbeidet med å skape gode boliger inspirerende og svært mye enklere enn i dag. En felles definisjon av boligkvalitet vil skape en bedre fremtid. Her er mitt forsøk.

Begrepet boligkvalitet er heldigvis blitt høyaktuelt. Debattmøtet som NAL, Arkitektbedriftene og Forbrukerrådet arrangerte i oktober ifjor, var viet dette temaet i sin helhet. Det er også tre kronikker i Arkitektnytt, henholdsvis av arkitektene Børre Skodvin og Eli Støa samt to representanter for Eiendom Norge. Dokumentaren «Den nye byen», nylig vist på NRK, ligeså. Skodvin mener vi går rundt grøten i vår definisjon av boligkvalitet, og at teknikerne har fått for mye å si i forhold til dagens definisjon. Han mener løsningen er å lage boliger til utleie fremfor salg. Det siste baserer han på en rapport om bærekraftige boliger i Sveits, «Economic backbone of Swiss sustainable housing» av Jan Strumillo. 
 
Støa vil identifisere hva vi mener er kvalitet i boligarkitekturen, og mener at ikke-målbare verdier må legges til grunn, og at det viktigste blir å skaffe seg definisjonsmakten. 
 
Eiendom Norge mener at eiendomsmeglere og arkitekter har totalt ulike syn på bolig-
kvalitet, og hevder vel egentlig at arkitektene ikke har skjønt hva det handler om. Alle roper om hva boligkvalitet betyr, og Støa mener at den som roper høyest vinner. 
 
Kall meg idealist, men hva om alle ble enige om én definisjon? Skal vi ikke dempe stemmene litt, så det er mulig å høre hva alle har å si?
 
For å få alle parter til å enes om en definisjon, må alle de viktigste faktorene for boligkvalitet være med i definisjonen. Dessuten må alle som skal definere bli hørt. Definisjonen på boligkvalitet blir dermed sammensatt og ikke målbar i alle ledd, men vil kunne brukes som et viktig hjelpemiddel i fremtidens boligutvikling.
 
Hvem skal definere? Jo, utviklere og investorer, politikere og byråkrater, arkitekter og interiørarkitekter, byggebransjen, tekniske konsulenter og utførende, eiendomsmeglere og boligkjøpere. 
 
Utfordrende? Ja. Umulig? Nei.
 
Eiendom Norge trekker frem i sin kronikk at arkitekten kun er opptatt av arkitektonisk kvalitet. Skodvin angriper NAL for å mene at en bærekraftig bolig er ensbetydende med kvalitet. En definisjon bør bestå av ord som alle er enige om hva betyr, til det er både arkitektonisk kvalitet og bærekraft for vide begrep til at de bør innlemmes i definisjonen. Eieform og pris har jeg heller ikke tatt med, eieformen påvirker prisen, men kan enkelt endres og bør derfor ikke være en faktor for selve definisjonen av kvalitet. Prisen på sin side gjenspeiler i stor grad kvaliteten, men kan ikke være en egen faktor for å avgjøre om boligen er av god kvalitet, til det er den for styrt av ytre faktorer.
 
Jeg ser for meg at definisjonen kan brukes på flere måter. En kollega foreslo at det hadde vært på sin plass med et ekspertpanel. Representanter for de ovennevnte gruppene kunne anmelde nye boligprosjekter. Den anmeldte bolig får høy eller lav score på de ulike faktorene. Det vil være ulike og subjektive oppfatninger om vekting, men det er ikke nødvendigvis så viktig. Det prekære er å velge faktorer. Det er behov for et felles språk og en åpenhet blant de involverte. 
 

Forslag til definisjon:

Begrepet boligkvalitet bør defineres ved hjelp 
av følgende faktorer: 
• områdekvalitet
• teknisk kvalitet
• materialkvalitet
• bokvalitet
 
Om det skal tegnes boliger der kun teknisk kvalitet og områdekvalitet får avgjøre boligkvaliteten, vil vi fortsatt mangle noe essensielt. Det store målet må være å også inkludere bokvalitet, det faktum at det er godt å leve der. Atmosfære. Lys. Luftighet. Det er bare å se på et hvilket som helst prospekt, så er slike verdier trukket frem. Alle ønsker bokvalitet. 
 
Er vi da i mål? Ikke helt. Jeg mener det er helt nødvendig å inkludere en femte faktor i definisjonen:
• endringsdyktighet (boligen kan tilpasses ulike behov over tid)
 
Min oppfatning er at tilpasningsmuligheter er helt grunnleggende for å kunne skape høy grad av boligkvalitet. Dette må implementeres i leilighetsmodulene i de nye boligprosjektene. 
 
Skodvin spør om hvordan vi skal få folk til å bli glad i boligene sine og ta vare på dem. Dette spørsmålet er særdeles viktig i definisjonen av boligkvalitet. Han konkluderer via den nevnte rapporten med at utleiemodellen er avgjørende for at det blir skapt boliger med høy kvalitet i Sveits. Vi bør også bruke rapporten til å se på hva som gjør de sveitsiske utleieboligene så gode. Da trekkes det nettopp frem at det er viktig å tilrettelegge for forandring. Nye boliger kan godt tilpasses smale nisjer, om de enkelt lar seg endre ved en forandret livssituasjon eller en ny familie. Det er det som besvarer Skodvins spørsmål. Det er dette som sikrer lang levetid. Som igjen skaper bærekraft. Strumillo beskriver det så fint: «The lack of identity of housing estates is one of the reasons that lie behind the phenomenon of migration. People who feel no connection with places of their residence are more likely to leave them.»
 

En åpen konklusjon

I min egen tekst sitter selvfølgelig jeg med definisjonsmakten. Definisjonen er likevel ikke basert utelukkende på egen synsing, det er et reelt, for ikke å si realt, forsøk på å inkludere alle de viktigste aspektene jeg har funnet i den pågående debatt. Den trenger derfor ikke sees på som endelig, men som en invitasjon, et utgangspunkt og mulig gjenstand for diskusjon.
 
Nina Klungsøyr,sivilarkitekt MNAL, www.finstrek.no