Debatt

Flotte parker ved snorklipping - og målet om flotte parker etter 25 år

Jorun Hovind og Tore Edvard Bergaust 30. november 2017

I dette innlegget settes fokus på både den økonomiske og estetiske betydningen av å involvere de som skal forvalte og drifte parkene i planleggingen av nye parker og grøntarealer, skriver Bergaust og Hovind.

Etablering og bygging av utomhusanlegget i store bygningsprosjekter må ledes av fagfolk med grøntfaglig kompetanse, enten ved egen utomhusentreprise eller ved bruk av egen byggeleder for utomhusdelen ved andre entrepriseformer.

Drift og forvaltning inn i planleggingsfasen

Målet er at spesielt de store offentlige byggherrene skal ha prosedyrer og rutiner som involverer de som skal forvalte og drifte parker og grøntanlegg i konseptutvikling, planlegging og utvikling. Slike prosedyrer har enorm betydning for å etablere varige, flotte grøntanlegg, som i et langsiktig perspektiv vil utvikle seg i tråd med formgivers intensjon. Prosedyrer med involvering av de som skal forvalte og drifte grøntanleggene i tidlig fase vil sikre utforming, løsninger og materialvalg som gjør at grøntanleggene kan driftes og holdes i god standard innen normale budsjetter.  

Parkenes og utearealenes betydning for folkehelsen

Parker skal by på opplevelse og glede, være flotte å se på, oppfordre til aktivitet, være grønne og miljøvennlige. Forskning viser at parker og grønne lunger har en enorm betydning for oss mennesker, og bidrar til bedret folkehelse - både for vår mentale og fysiske helse. Vi blir glade, inspirert, kan glede oss sammen med andre eller finne en oase helt for oss selv. Grønt og frodig er rammen for gode parker, mens planter som byr på ulike opplevelser gjennom sesongen skaper magien og «snakkiser». Et «hav» av blå russestjerner i plenen om våren, magnoliaer og kirsebær som står fulle av hvite og rosa blomsterskyer tidlige vårdager, gule dagliljer, kastanjer i blomst, berusende blomsterduft, sommerblomstbed med overraskelser hvert år, trær og villvin med sprakende høstfarger som tar pusten fra deg, er alle eksempler som kan gi det lille ekstra i hverdagen. 

Førsteinntrykket

Når man kommer på besøk er det alltid utendørsanlegget som møter en før en kommer inn i et hvilket som helst bygg. Førsteinntrykket begynner lenge før en går inn døra. Vi leser omgivelsene, skaper en helhet og danner en oppfatning av stedet. Når førsteinntrykket betyr så mye er det fordi senere inntrykk vil ha en tendens til å bli tolket i lys av det man allerede har fått vite om stedet. Forskere har funnet ut at man foretar avgjørende beslutninger om en person i løpet av de første syv sekundene. Førsteinntrykket er det mest avgjørende og det er varige. Vi vil tro at parker og grøntanlegg vil være underlagt den samme kjappe konklusjon.

De kvalitetene vi kan vente oss over dørstokken, både av bygget og menneskene der, trekker vi beslutninger om ut fra områdets utseende og kvaliteter. Det betyr at om noe er pent, ordentlig, velholdt, vil vi forholde oss positivt til det som foregår der. Det smitter over – selv om det logisk sett ikke er grunn til det. Vi vil uten å tenke så mye over det tilskrive det til andre gode egenskaper ved stedet og vice versa. Det gjelder både positive og negative inntrykk. Rett og slett fordi de avviker fra det vi er vant til å se. Snubler vi over et hullet dekke i et ustelt anlegg, gjør vi en bedømmelse av stedet ut fra det. Mens om vi møtes av velstelte plener, flotte trær og en vakker tulipanblomstring, har vi det med oss når vi går inn i bygget på et avgjørende og viktig møte. 

Da blir det viktig at uteanlegget, koblet opp mot tidligere erfaringer om det vi foretrekker og liker, oppfattes som et godt og verdifullt sted å være, at det gir en gledelig opplevelse. 
Uteanlegget blir iscenesetter og igangsetter det vi ønsker at andre skal oppfatte om oss som hører til på stedet. 

Neglisjerte uteanlegg

Uteanlegget er ofte det siste som planlegges og bygges. Det er ikke uvanlig at det er uteanlegget som får lide om det skal spares inn i et prosjekt. Dette selv om det er en liten kostnad og gir liten innsparing, men besparelsen har stor betydning for resultatet. Det gjelder både i private og offentlige utbyggingsprosjekter. Uteanleggene reduseres og anlegges litt tilfeldig. Svært ofte betyr det at det blir dårlige løsninger både funksjonelt og estetisk, og at det gis løsninger med dårlige materialvalg som er tungvinte å drifte og vedlikeholde. Uteanleggene blir således kostbare å ivareta i et langtidsperspektiv. 

Det kan virke som verken byggherre, byggeleder eller noe andre forstår hvilken forringelse besparelser og mangelfull planlegging gir og at slike anlegg vil gi et dårlig førsteinntrykk. 

Design tilpasset framtidige driftsløsninger

Heldigvis investeres det fortsatt mye penger i etablering av parker og grøntarealer. Dessverre viser det store bildet at det er mindre ressurser til årlig stell og vedlikehold. Målet er flotte parker som er pene når de er bygget og som har vokst seg til og er flotte når de er driftet i 10 år. Vi ser flere eksempler på det rundt oss. Dessverre er det også mange eksempler på det motsatte. Anlegg som er flotte som nybygd, men hvor busk- og staudeplantinger gror igjen av ugras, trær sturer og plenarealer er så bratte at de ikke kan klippes. Det kan være flere årsaker til det, men ofte skyldes det design, arealutforming, tekniske løsninger, materiale- og plantevalg som ikke kan holdes pene innen en forsvarlig bruk av ressurser. Parkene må planlegges slik at de kan driftes innen normale budsjetter. Og la oss slå det fast med en gang. Tilpasning til rasjonell drift og offentlige driftsbudsjetter betyr ikke at parkene og grøntarealene blir kjedelige. Tvert imot, det kjedelige er å bruke masse penger på design som er flott på papiret, men rett og slett ikke mulig å få pent, selv om man har all verdens penger. 

Involvering av de som skal forvalte og drifte anlegget

Det er fullt mulig å lage estetisk flotte anlegg som byr på aktivitet og opplevelse til samme pris som «drømmedesign», og som kan driftes rasjonelt innen normale budsjettrammer. Hva hemmeligheten - «trylleformelen» er? Den er enkel. De som skal forvalte og drifte parken/grøntarealet når det er ferdig bygd må tas med i planleggingen før det er tegnet en eneste strek. Videre må de driftsmessige og økonomiske rammene etter ferdigstilling ligge som premisser for konseptutvikling, skisse- og forprosjektet. Framtidig forvalter og drifter må delta helt fra utforming av konseptet og gjennom skisse- og forprosjektfasene, for å bidra til og sikre at arealutforming, materialvalg og tekniske løsninger blir tilpasset rasjonell drift og rammene for drift. Det er også avgjørende at det engasjeres fagfolk med grøntfaglig kompetanse til prosjektering, byggeledelse og utførende. I praksis vil det si landskapsarkitekt, grøntanleggsforvalter, planteviter, landskapsingeniør og anleggsgartnermester. 

Planløsninger for flott design, rasjonell skjøtsel og bærekraftig drift

Det starter med konseptutvikling, med planene på tegnebordet, hvor brikkene legges for hvordan parken skal se ut og hvordan den skal driftes. Forutsetningene legges, og det er avgjørende at design og løsninger for drift legges samtidig innenfor økonomiske driftsrammer. Det er da man lykkes aller best, samarbeidet i startfasen mellom landskapsarkitekt, formgiveren og den som skal forvalte anlegget. Landskapsarkitekten er sjefen for form, og framtidig forvalter er sjefen for kunnskap om kravene til løsninger, tilpasset drift. Et slikt samarbeid er utrolig inspirerende og henter ut det beste fra begge. Og resultatet: Anlegg med god design som kan driftes rasjonelt. 

Dårlige løsninger og mangelfull involvering koster mye penger og ser ikke pent ut

Det er dessverre ikke uvanlig å se anlegg som er pene som nybygde, og rett ut sagt stygge og/eller ikke velfungerende etter få år. Ofte er det som følge av at det ikke er tatt driftstekniske hensyn. For å være ærlige, designer kan ikke, eller i hvert fall i liten grad drift og skjøtsel. Det er ikke det grann rart eller noe nederlag. Det kan vi heller ikke forvente – drift og vedlikehold er en egen disiplin. Vi må ha respekt for de ulike disipliner og deres kunnskap og bidrag. Profesjonen landskapsarkitekt skal ivareta regulering, arealutforming og design, mens forvaltning og drift er en annen fagkompetanse. Begge profesjonene må delta i planlegging. 

Ofte er det slik at framtidig forvalter kommer for sent inn i prosessen. Planlegger har allerede fått eierskap til løsningene, og det blir ofte irritasjon og dårlig stemning når det påpekes dårlige driftsløsninger, som f.eks. arealer med klipt plen som er så bratte at de ikke kan klippes verken innen forsvarlig HMS, rasjonelt eller at det aldri kan bli et pent og ønsket resultat. Omprosjektering koster penger, endringer underveis i byggeprosessen koster enda mere penger og aller mest koster det om anleggene må bygges om etter at de er overtatt av den som skal forvalte områdene. Resultatet etter ombygging blir aldri helt bra heller, verken driftsmessig eller utseendemessig og det oppfyller ikke intensjonen til formgiver. 

De ulike aktørene har et felles ansvar for at samfunnets ressurser forvaltes på en best mulig måte
Byggherre må ha prosedyrer som stiller krav om at den som framtidig skal forvalte anlegget må tas med i planleggingen. Byggherre må ha en prosjektmodell som beskriver krav og tilrettelegger for prosesser slik at formgiver/landskapsarkitekt samarbeider med framtidig forvalter om konseptutvikling og planlegging.  Samspillet mellom profesjonene kan være magisk og gi gode resultater. Det blir gode planer som legger til rette for at anlegget skal se bra ut når det er bygd og bra ut etter 10, 15 og 25 år. 

Jorun Hovind, Parksjef ved Universitetet i Oslo og Tore Edvard Bergaust, Instituttleder, institutt for Landskapsarkitektur, NMBU