Debatt

Fremtid uten funksjonshemmede

Hans Hjellemo, senior kommunikasjonsrådgiver, Uloba – Independent Living Norge 1. oktober 2018

Arkitektur former fremtiden og skaper verdi. Med dette budskapet dro Arkitekturbedriftene i Norge til Arendalsuka. Men her ser arkitektene åpenbart for seg en fremtid uten funksjonshemmede.

Annerledes kan vi funksjonshemmede ikke tolke arkitektene. For som så mange arrangementer var også deler av arkitektenes debatter utilgjengelige for funksjonshemmede.

I år valgte vi funksjonshemmede å demonstrere med en tilgjengelighets-gerilja som tydelig markerte steder hvor funksjonshemmede var uønsket. Til vår store forbauselse hadde heller ikke arkitektene tenkt tilgjengelighet i forhold til valg av lokale for sine aktiviteter. Riktignok hadde de fått døpt om Torvgaten til Arkitekturgaten, og noen av arrangementene skulle finne sted ute i selve gaten, forsikret arrangøren.

Men likevel, arkitekturbedriftene ble tatt med buksene nede av tilgjengelig-hetsgeriljaen, som besto av aktivister i Unge Funksjonshemmede, Press, Norges Handikapforbunds Ungdom og Uloba Independent Living Norge. Vi utplasserte røde bukker med skiltet «Rullestoler – Ingen Adgang».

Vi funksjonshemmede hadde helt sikkert hatt mye å bidra med i debatter om hvordan arkitektur kan bidra til omstilling, sosial og miljømessig verdiskapning. Men vi ble satt på sidelinjen fordi lokalet var utilgjengelig. Og mye av utilgjengeligheten vi omgir oss med daglig skyldes jo dels også nettopp arkitektene.

Er det ren tankeløshet? Er det ondskap? Eller er det fordi universell utforming og tilgjengelighet anses som for dyrt? Eller verre, er det fordi arkitektene ikke tror at funksjonshemmede har noe å bidra med? Ikke vet vi, men vi vet at det er diskriminering av en stor gruppe mennesker.

Etter fire års deltagelse på Arendalsuka er det forstemmende at over halvparten av arrangementene er utilgjengelige for funksjonshemmede, og særlig funksjonshemmede som bruker rullestol. At arkitekturbedriftene ikke har tenkt på tilgjengelighet er knapt til å fatte.

I år valgte vi funksjonshemmede å plassere ubehaget ved å diskriminere der det hører hjemme, nemlig hos arrangørene som diskriminerer oss ved ikke å sørge for tilgjengelige arenaer. Reaksjonene og beklagelsene uteble ikke, heller ikke hos dem som var til stede i Arkitekturgaten da tilgjengelighetsgeriljaen kom på besøk. Det første var bortforklaringen om at lokalene var leid, og at utleier burde ha sørget for tilgjengeligheten. Som en sa: – Det betyr jo at vi må dra hit i forkant for å sjekke at alt er tilgjengelig.

Ja, det betyr det. Arendalsuka bør stille som krav for deltagelse at alle arrangører som ønsker å delta, faktisk sørger for at arrangementene er tilgjengelige for funksjonshemmede.

At arkitektene av alle ikke hadde tenkt på tilgjengelighet også for funksjonshemmede under Arendalsuka, er mildt sagt forunderlig. Norske arkitekters landsforbund inngikk nemlig en avtale med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) i juni i år om et samarbeid for å skape nytenkning og interesse for fagfeltet universell utforming og sosialt bærekraftige samfunn. Avtalen tilfører arkitektenes organisasjoner nærmere 2,5 millioner kroner til dette arbeidet i en treårs-periode fremover. Pengene skal blant annet drifte et kompetanseutviklingsprogram om inkluderende arkitektur.

Det er å håpe at arkitektene også bidrar til inkludering av oss funksjonshemmede. Vi håper vi får svaret på Arendalsuka om ett år.