Debatt

Handlingsrom og hindringer for bærekraftig stedsutvikling

Camilla Moneta, Arkitekt MNAL og fagsjef i Norske arkitekters landsforbund 17. september 2018

​Fremtidens stedsutvikling påvirker folkehelse, klimagassutslipp, eldreomsorg, oppvekstkår og graden av inkludering. Likevel skyver staten ansvaret over på den enkelte kommune. Med dette risikerer vi å gå glipp av fantastiske muligheter til å forme fremtidens gode samfunn.

Staten mener at det er opp til hver enkelt kommune å utvikle sine bygde omgivelser. Det er vanskelig å se hvordan dette skal skje uten at nødvendige ressurser, kapasitet og kompetanse følger med. Få kommuner har en plan som sikrer at stedet utvikler seg i tråd med nasjonale mål.

Hvordan skal vi få klimasmarte og livskraftige lokalsamfunn når boliger og næring spres utover og samfunnet blir mer og mer bilbasert? Hvordan skal vi fremme trivsel, helse og deltakelse i lokalmiljøer når vi ikke har en helhetlig plan for hva vi vil med det vi bygger?

Heldigvis finnes det noen gode eksempler som vi kan lære av.

Nyskaping og politisk mot

Drammen kommune har fått til en god sentrumutvikling med et rikt byliv langs Drammenselva. Dette tiltaket har høstet internasjonal anerkjennelse. Kommunen jobbet raskt og målrettet med kompetanse i alle ledd. Dyktige folk tok eierskap til prosessene og definerte rammer og ambisjoner. Kvalitet ble lønnsomt. Spesielt er dette tydelig i den nye sentrumsbydelen Grønland i Drammen. Kulturbygg, NAV, bibliotek, høyskole, kunnskapsmiljø, kontorarbeidsplasser og attraktive boliger ble strategisk plassert og er arkitektonisk åpne og inkluderende. Butikker, kafeer, restauranter og andre publikumsrettede aktiviteter preger gatebildet. Den nye bydelen ble klimavennlig, attraktiv for næringsetablering og sosialt bærekraftig gjennom høy bruksfrekvens og stor grad av sambruk. 

Vi må tørre å eksperimentere

Samfunnsøkonomisk er det hevet over enhver tvil at det lønner seg å planlegge de fysiske omgivelsene slik at de bidrar til å møte samfunnsmål. Men, det er ikke mulig å finne de smarte løsningene innen stedsutvikling uten å våge å gjøre ting på litt nye måter. Heldigvis er det noen som tør:

Pastor Fangens vei 22 Seniorhus er et bo- og aktivitetssenter for eldre. Her legges det til rette for at man skal kunne bo lengst mulig i egen leilighet fremfor å komme på sykehjem. De eldre bor i lettstelte, selvstendige leiligheter med teknologi som kan påkobles i takt med hjelpebehovet. Alle har fri tilgang til felleskjøkken, stuer, sanserom og treningsrom. Dette er rom som er innredet for å gi følelsen av et hjem. Ute er det hage med høner og med en barnehage som nærmeste nabo. På dagtid tilbys aktiviteter sammen med et team utdannede ansatte, et tilbud som alle eldre i nærmiljøet kan delta i. I seniorhuset er det også to studentleiligheter. Studentene betaler lav husleie mot at  de fungerer som «medbeboere», og deltar i sosiale aktiviteter. Seniorhuset legger til rette for innbyggerinvolvering, frivillig innsats og aktiviteter på tvers av generasjoner. Dette er et banebrytende prosjekt som har kjempet mot mange typer regelverk for å lykkes. Aller viktigst er kanskje at ansvarlige politikere har gitt mandat til ildsjeler, og at det har vært en politisk vilje til å gå utenfor komfortsonen, bortenfor byråkratiet og gjøre noe nytt.

Biblo Tøyen er et bibliotek hvor kun ungdom mellom 10 til 15 år har adgang. Her er det skapt en fantastisk verden av rom og opplevelser som inspirerer til nysgjerrighet og leseglede. Politikere tok initiativ til prosjektet, som ligger i et område preget av store sosiale utfordringer. Politikerne gav stor tillit til et team på Deichman bibliotek, som sammen med arkitekten skapte Biblo Tøyen. Biblioteket har med sin lekne og gjennomførte arkitektur og inspirerende ledelse evnet å skape et trygt sted utenfor hjemmet.

De unge brukerne er stolte over det nye biblioteket sitt, som raskt har blitt veldig populært. Biblioteket oppleves som et kult sted å henge, og er en kjærkommen berikelse til nærmiljøet. Dette er god stedsutvikling!

Biblo Tøyen er et vellykket eksempel på politikere som har vist mot. De har gitt nødvendige ressurser og handlingsrom, men de har også krevd noe tilbake. Og det er ingen tvil om at de har fått mer enn de forventet.

Kommunene må få økt støtte

I 2050 vil tre fjerdedeler av oss være bosatt i byer, men Norge mangler en helhetlig politisk visjon om utformingen av våre bygde omgivelser. «Vi former våre bygninger, deretter former de oss»,  sa Winston Churchill, og han hadde rett. Jeg skulle ønske jeg kunne sitere en norsk politiker med tilsvarende innsikt og retorisk kraft. Norske arkitekters landsforbund vil oppfordre til økt utviklingsstøtte til kommunene. Det er behov for både myndighet, midler og mot for å forme morgendagen.