Utdanning

Hva kan du om plan?

Hans-Jacob Roald Seniorarkitekt Bergen kommune Dosent Høgskulen på Vestlandet 17. oktober 2018

Hans-Jacob Roald skriver om det nye masterstudiet i eiendomsdesign og arealplanlegging ved Høgskulen på Vestlandet.

Høgskulen på Vestlandets hovedbygning på Kronstad i Bergen. Foto: Falkeblikk AS

Som planlegger på kommunenivå, og med fartstid i flere kommuner, har jeg vært med på mange ansettelser. I møter med nyutdannede har prosessen altfor ofte stoppet opp med spørsmål som: Hva kan du om det norske plansystemet og om planprosesser? Etter å ha forsøkt å påvirke utdanningsinstitusjoner til å dreie utdanningen mer i retning mot aktuelle utfordringer, kombinert med praktisk anvendbar kompetanse, bestemte noen, herunder Hordaland fylkeskommune, seg for å satse på en ny masterutdannelse. Daværende Høgskolen i Bergen sa seg villig til å satse og undertegnede ble tildelt tid fra Bergen kommune for å bistå.

Den grunnleggende ideen var å etablere en utdannelse som kombinerte ferdigheter innen arealplanlegging og byforming med fag som eiendomsdannelser og arealøkonomi – med andre ord plan og gjennomføring. En ny master ble godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanninga (NOKUT) i 2015, og vi startet opp umiddelbart.

De første fire studentene ble uteksaminert i 2017. I vår har vi uteksaminert 14 kandidater, og til høsten starter 25 heltids- og fire deltidsstudenter på tredje semester. Ved samordnet opptak for 2018 hadde hele 111 masteren som førstevalg, så behovet og interessen er der.

Masteren sorterer nå under Fakultet for ingeniør- og naturvitskap og Institutt for byggfag ved Høgskulen på Vestlandet. Staben er tverrfaglig og øker jevnt og trutt i volum og kompetanse. I dag er ti lærere knyttet til masterutdanningen. Halvparten av disse er arkitekter. I tillegg stiller byens aktører innen forvaltning og byutvikling mer enn gjerne opp som forelesere eller deltagere på fagseminarer.

Første og andre semester har felles undervisning innen areal og eiendom. Det undervises i eiendomsrett, stedsforståelse og bærekraftig utvikling, planrett, kontraktsrett, forhandlinger og grunnerverv, konflikthåndtering og arealøkonomi. Det legges vekt på å kombinere forelesninger med øvinger. Som eksempel skal studentene, innen faget stedsforming, lage et strategisk planprogram for et gitt område på Haukås utenfor Bergen, der de mellom annet skal definere tiltaket, mål for området og for planprosessen, gi oversikt over planmessige føringer, definere hva som skal utredes og lage en strategisk overordnet skisse for en anbefalt utvikling. I andre semester starter studentene med å lage en plan innenfor et gitt område på Mindemyren, et større transformasjonsområde i Bergen. Øvelsen starter og slutter med et seminar hvor frittalende utbyggere og kommunens planleggere deltar. Her får studentene oppleve, og ta del i, visjoner i spill og rykende ferske motsetninger mellom kvalitetskrav og økonomiske og byråkratiske begrensninger. En konklusjon fra siste seminar var at dersom hver enkel sektor kjører frem sine særkrav, blir det ingen god by. Vi har her innledet et samarbeid med Bergen arkitekthøgskole, et samarbeid vi håper kan utvikle seg.

I tredje semester har studentene felles undervisning innen vitenskapsteori og metode. Etter det kan de velge å spesialisere seg innen arealplanlegging eller eiendomsfag. Innen eiendomsfag blir det undervist i grunnerverv og jordskifte, verdisetting og partsanalyser. Innen arealplan blir det undervist i by- og tettstedsanalyser, stedsforming og infrastruktur og estetikk, arkitektur og kulturmiljø. Deler av undervisningen er preget av pågående forskning som det EU-finansierte Spaceryprosjektet, der Bergen ved Høgskulen er en av fire partnere og testbyer. Utgangspunktet for prosjektet er erkjennelsen av at gode offentlige rom og strukturer er en helt grunnleggende forutsetning for god byutvikling. Med bakgrunn i space syntax-metoden tester en ut samspill mellom gatestrukturer og ulike tilliggende by-egenskaper.

Masteren er fremdeles fersk. Vårens kull var det første av en viss dimensjon, så det var på mange måter både studentene og skolen som var oppe til eksamen, og det gikk godt. Som del av staben var det gledelig å observere at studentene hadde valgt krevende oppgaver og levert besvarelser som kombinerte teori, metode og egne undersøkelser på en måte som speilet selvstendighet og faglig integritet. På et gitt tidspunkt bør undervisningsopplegget revideres sett i lys av erfaringer og samfunnsmessige utfordringer. Det kan være vi bør møblere om på undervisningen eller tilby flere retninger. En mulig ny retning er en master i landskapsarkitektur med miljøet i Sogndal som primus motor.