Debatt

Hva med bærekraftperspektivet?

Ole Knagenhjelm Lysne, arkitekt MNAL 23. mai 2022

Hva skjer med bærekraftperspektivet i forhold til gjenbruk av eksisterende bygg i forslag til revidert småhusplan? skriver arkitekt Ole Knagenhjelm Lysne.

Forslaget til revidert småhusplan har i det siste skapt stor debatt rundt utnyttelsesgrad, uteoppholdsareal og tomtestørrelser. Eiendomsbesittere og eiendomsutviklere mener planen spenner ben på en videre fortetting av småhusområdene. Men hva med utviklingen av eksisterende bygg?

I revidert småhusplan er eksisterende bygg, med unntak av de gjeldende regler for til- og påbygg, kun håndtert under kapittelet om bevaringsverdige bygg. Her redegjør Plan- og bygningsetaten for prinsippene som skal ligge til grunn ved arbeid på bevaringsverdig bebyggelse. Dette omfatter et tilnærmet riveforbud, detaljerte bestemmelser om avstand til offentlige og mindre offentlige fasader samt avstandsbestemmelser til «moderhus» på tvers av eiendomsgrenser. Forslaget innehar ingen insentiver til fortetting gjennom utvikling og bevaring av eksisterende bygg.

Småhusområdene i Oslo defineres av et mangfold av eksisterende bygg med ulik arkitektur, plassering og tetthet. Grøntområdene er en blanding av grønne lunger, hager av ulik størrelse og grønne åser. Bevaring og utvikling av småhusområdenes egenart kan i stor grad sikres ved å arbeide med og utvikle det som allerede er bygget.

Hovedformålet med forslaget til ny småhusplan er at den skal legge til rette for at småhusområdene skal ha en klimavennlig utbygging med et lavere rivepress og vern av vegetasjon og terreng. Videre strammes reglene for regulert BYA og tomtestørrelser inn for å dempe tettheten av bygg.

Foreslåtte innstramninger vil ikke bare begrense muligheten for nybygg i småhusområdene, men nærmest gjøre det umulig å etablere flere enheter i eksisterende bygg. Den nye 600 m²-regelen vil i praksis gjør at en enebolig ikke kan deles opp med mindre tomten er >1200 m². Intensjonen med planen er jo at småhusområdenes karakter ivaretas, og det spiller liten rolle for nabolaget om det bor én eller to familier i et eksisterende hus selv om tomten skulle være mindre enn 1200 m². Med bakgrunn i ovennevnte bør kommunen legge til rette for utvikling av nye boenheter i eksisterende bygg heller enn å stenge alle dører.

Arbeid på og i eksisterende bygg vil naturlig bevare tomtenes terreng og vegetasjon samt bevare småhusområdenes bygningsmiljø. Videre vil utnyttelse av eksisterende bebyggelse være en mer klimavennlig og ressursvennlig måte å fortette og utvikle småhusområdene på. Forslaget bør fremme og løfte dette aspektet gjennom for eksempel unntaksregler for blant annet maks regulert BYA, krav til tomtestørrelse og krav til utforming og størrelse på uteoppholdsareal. Reduserte krav vil kunne øke fokuset på gjenbruk og bevaring av småhusområdenes bebyggelse på en mer bærekraftig måte.

Det ligger et uutnyttet potensial i den eksisterende bygningsmassen i småhusområdene. Arbeid på eksisterende bygg gir også en befriende motstand for arkitekter for å skape unike boliger med en stor variasjon i utforming. Påbygg eller tilbygg med god stedstilpasset arkitektur er tiltak som kun vil berike småhusområdene samtidig som det etableres nye boenheter.

Stedstilpasset arkitektur betyr ikke nødvendigvis en videreført kopi, men en nøktern og sympatisk tilpasning som viderefører viktige arkitektoniske elementer ved bygningene. Ved utvikling av den eksisterende bygningsmassen vil det også bli investert ressurser i bygg som kanskje ville forfalt gjennom oppgradering av bygningenes tekniske og estetiske tilstand. Utvikling av de allerede bygde omgivelsene vil bevare områdenes historiske dybde, samtidig som vi øker antallet boenheter innenfor bygrensene.

Dagens- og den foreslåtte reviderte småhusplanen er for rigid på dette området. Oslo har et ambisiøst klimamål om å kutte 95 prosent av klimagassutslippene innen 2030. Det trengs nye og sterkere tiltak for å lykkes. Kommunen bør derfor gå foran og fremme utvikling og gjenbruk av eksisterende bygg i den nye småhusplanen. Videre bør arkitekter utfordres til å jobbe med eksisterende bygg for å imøtekomme fremtidens utfordringer der de fleste av morgendagens bygg allerede er bygget.

Ole Knagenhjelm Lysne
arkitekt MNAL, Gottlieb Paludan Architects Norge