Debatt

Legg ikke alle eggene i én kurv!

Sigmund Asmervik // professor emeritus 21. november 2014

Regjeringens beslutning om å samle hovedtyngden av departementene på ett område, står til stryk i eksamen i samfunnssikkerhet, mener Sigmund Asmervik.

 Det har vært heftige debatter med mye oppmerksomhet på bevaring eller riving av høyblokka og Y- blokka og bevaring av kunstverkene. Mindre oppmerksomhet har tema sikkerhet fått.

 

Absolutte krav er formulert slik i Konseptvalgsutredningen: ”Lokalisering i dagens regjeringskvartal med tilgrensede områder, kapasitet for minimum hovedtyngden av departementene, nødvendig sikkerhetsnivå 20-40 meter avstand til allmenn kjøretøystrafikk og ingen fysisk kontakt mellom bygninger i og utenfor regjeringskvartalet.”
 

I Kvalitetssikringsrapporten Fremtidig regjeringskvartal lagt frem 17.02.2014 konkluderer man med en mer konsentrert utbygging i det eksisterende regjeringskvartalet. I sammendraget presiseres det at:Det er ikke gjort analyser av fortsatt spredt lokalisering med nybygg andre steder enn i regjeringskvartalet. ”
 

Med andre ord en sterkt konsentrert løsning, og man legger alle eggene i en kurv! Dette er stryk til eksamen i samfunnssikkerhet.
 

Som professor i samfunnssikkerhet ved Universitetet i Stavanger har jeg i løpet av de siste ti årene fått god innsikt i temaet risiko og sikkerhet. Forholdet mellom risikopersepsjon og risikohåndtering er viktig. Folk er mer redde for å fly enn for å sykle eller å kjøre bil. Det er ofte stor forskjell på opplevd risiko og reell statistisk risiko for å bli skadet eller drept. Vi er redde for det fjerne og fremmede, mens fortsatt er det slik at vold og drap oftest skjer i nære relasjoner internt i familien eller blant naboer og kjente.

Begrepet ingeniøreffekten brukes innen trafikksikkerhetsforskning. Effekten av f.eks bedre vegbelysning, er bare reell om trafikantene endrer atferd, og kalles in­geniøreffekten av tiltaket. Reell reduksjon av risiko er lavere, fordi bilister øker hastigheten når sikten blir bedre!
 

Læring av erfaring fra uønskede hendelser viser seg også å være problematisk. Forståelig nok vil man gjerne sikre seg mot at det samme eller lignende uønskede hendelser skal skje igjen. Det er urovekkende at de presenterte løsningene for Regjeringskvartalet i så stor grad er preget av at man skal sikre seg mot at en bil lastet med sprengstoff skal komme for nær.
 

Teoriene innen samfunnssikkerhet har endret seg de siste 40 år. Først var det slik at man vurderte det slik at de fleste usikkerhetene kunne fjernes med rasjonelle, konkrete løsninger. Bolten eller bjelken var for svak, bremsene eller en ventil sviktet. Etter hvert ble det mer fokus på ”menneskelige” feil og mangler.  I det siste tiåret har det blitt gradvis mer fokus på informasjon og samhandling både vertikalt og horisontalt i en organisasjon. Dette gjelder f.eks. både for Åsta-ulykken 4. januar 2000 da 19 mennesker omkom i en togulykke, og ikke minste for hendelsene 22. juli 2011. Selvfølgelig er det alltid en kombinasjon av disse tre faktorene.
 

Gjørvrapporten, NOU 2012:14, konkluderer med at der det sviktet, skyldtes det primært at:

  1. 1.     Evnen til å erkjenne risiko og ta lærdom av øvelse har vært for liten.
  2. 2.     Evnen til å gjennomføre det man har bestemt segn for, og til å bruke planene man har utviklet, har vært for svak.
  3. 3.     Evnen til å koordinere og samhandle har vært mangelfull.
  4. 4.     Potensialet i informasjons- og kommunikasjonsteknologi har ikke vært godt nok  med utnyttet.
  5. 5.     Ledelsens evne og vilje til å klargjøre ansvar, etablere mål og treffe tiltak for å oppnå resultater har vært utilstrekkelig.

Byplanlegging i et historisk perspektiv viser at i 150 år har det primært handlet om å ”fortynne”, desentralisere de tette forurensede  byene. Enten det gjaldt å sikre mot brann ved å etablere brede byalmenninger, eller hindre smitte og sykdom , så var oppskriften å skape avstand ved  å adskille, å separere og å desentralisere. Ideen om fortetting er bare et par tiår gammelt.


Figuren på side 32 i Konseptvalgsutredningen gir et godt visuelt bilde på en tenkning som er basert på å beskytte seg mot angrep utenfra.

 

I dagens samfunn angripes vi ofte innenfra, om ikke oftest innenfra. Det gjelder f.eks. terrorangrepet mot Statoils anlegg i In Amenas i Algerie høsten 2013, hvor det ble sagt like etter hendelsen at det var ”uten sidestykke”, og i følge Gjørvrapporten sviktet det først og fremst i interne organisasjoners rutiner og samordning 22.juli. Denne  kronikken handler i første rekke om sikkerhet for framtidige regjeringslokaler, men en kort kommentar om hva slags byrom og gateliv de foreslåtte løsninger vil gi, er det vanskelig å holde seg helt unna.
 

Royal Institute of British Architects deler hvert år ut the Royal Gold Medal, til en person eller en gruppe for sitt framragende bidrag til internasjonal arkitektur. I 1999 ble det gjort et bemerkelsesverdig unntak, ved at en by ble gitt denne oppmerksomheten da gullmedaljen ble gitt til Barcelona. En kollega i Barcelona, Ignasia Lecea uttrykte seg slik i 2003: “Public spaces are the city. It is in public open spaces citizens learn to be citizens.”
 

Erfaring har vist oss at vi må leve med paradokset om at et hvert sikkerhetstiltak, vil over tid gi falsk trygghetOg da legger du ikke alle eggene i en kurv! Du gambler ikke med å plassere alle pengene i et prosjekt. Du legger ikke alle verdisaker som penger, kredittkort, pass, nøkler i én veske om du reiser til Barcelona, Roma eller Rio de Janeiro. Og det er vel heller ikke slik at hele kongefamilien reiser med samme fly?
 

Ulike departement burde fortsatt kunne ligge på ulike steder i byen, noe som sannsynligvis gir en mindre sårbar løsning, og som fremfor alt kan gi oss en hovedstad med bedre byrom og hvor historien er tatt vare på, inkludert Høyblokka og Y-blokka.

 

Sigmund Asmervik, professor emeritus