Debatt

​Når opportunisme står i veien for en samlet arkitektstand

Vilhelm Christensen 6. november 2017

Det blir for enkelt å lene seg på at det er NALs jobb å bedre arkitektenes vilkår når man selv deltar i å undergrave arkitektstandens integritet, skriver Vilhelm Christensen.

arkitektnytt.no den 2. november 2017 foreslår Gisle Nataas, konkurranseleder i NAL, at en mer samlet arkitektstand vil kunne legge økt press på oppdragsgivere om å stille med bedre vilkår for parallelloppdrag. Jeg mener at Nataas har et godt poeng. Utspillet kommer som en del av en stadig pågående debatt om arkitektenes betingelser og vilkår i konkurranser og parallelloppdrag. Parallelloppdragene markerer seg som spesielt kritikkverdige. 

Grovt oppsummert er parallelloppdrag en oppdragsform som tilbyr store fordeler for oppdragsgiverne, og tilsvarende ulemper for arkitektene. For et beskjedent honorar, sammenlignet med oppdragenes størrelse og samfunnsansvar, får oppdragsgivere i pose og sekk. Arkitektene jobber like mye som de gjør i en konkurranse, men oppdragsgiver slipper å kåre en vinner. 

Samtidig har oppdragsgiverne normalt alle rettigheter til det innleverte materialet og kan bruke det som de vil (!). Oppdragsgiverne tar ingen risiko eller forpliktelser, men om arkitektene er ekstra heldige og/eller flinke, opparbeider de seg en viss mulighet for å få et prosjekt ut av forslaget i etterkant. Det er kanskje dette lille håpet, kombinert med prestisje, som gjør at arkitekter fortsatt biter på.

Dette er misbruk av ressurser, både for arkitekten og samfunnet. Dessverre er det fremdeles en rekke arkitekter som aksepterer premissene for slike oppdrag, noe som bidrar til at oppdragsgivere får legitimert sine dårlige betingelser, og den negative kulturen opprettholdes. Det finnes flere tilfeller hvor NAL har gått offentlig ut med kritikk av betingelsene for et oppdrag. Men også i disse tilfellene velger noen få, ofte profilerte, kontorer å delta. Tross kritikk fra NAL, søkte til slutt 14 team på parallelloppdraget på Marienlyst. Slike situasjoner gjør hverken jobben lettere for NAL eller for arkitektstanden for øvrig. 

Utgangspunktet for denne kommentaren er ikke å diskutere hvordan NAL velger å møte disse utfordringene, men å rette blikket mot at også vi som arkitekter må samarbeide hvis vi skal oppnå økt integritet og forståelse for arkitektens arbeid. Det blir for enkelt å lene seg på at det er NALs jobb å bedre arkitektenes vilkår når man selv deltar i å undergrave arkitektstandens integritet. 

Arkitektene kan selv ta ansvar ved å stille flere krav til oppdragsgivere og ved å frastå fra deltakelse på konkurranse- eller parallelloppdrag som er lavt honorert. Det hjelper neppe å senke krav til innlevert materiale, for arkitekter produserer mye uansett. Jeg mener at arkitekten selv har god kunnskap om hva som utgjør gode betingelser og kan stille krav til oppdrag både i regi av NAL og andre.

Jeg ønsker en samlet arkitektstand som er mindre opportunistisk og som viser mer samhold. Et slikt felles utgangspunkt kan føre til en styrket integritet i arkitektens virksomhet og mer respekt for arkitektens arbeid.

Oppdatering: Vilhelm Christensen ønsker å presisere at også han tidligere har deltatt i parallelloppdrag med dårlige betingelser, sist for fire år siden, og at kommentaren baserer seg på egne erfaringer og innsikt.