Debatt

Om profesjonalitet i norske arkitektkonkurranser

Niels Marius Askim, leder for NAL og Arkitektbedriftenes felles konkurransekomité 28. september 2009

Det pågår for tiden en debatt i Arkitektnytt om NALs deltagelse i gjennomføringen av flere konkurranser. I to innlegg retter Harald N. Røstvik kritikk mot juryens arbeid, som han mener ikke utføres i samsvar med de kriterier som er lagt til grunn i konkurranseprogrammene.

Følg debatten

Les Harald N. Røstviks første innlegg her.

Les Per Ryghs svar her.

Les Harald N. Røstviks andre innlegg her.

Røstvik mener det ikke skal stort mer til enn at et av de store internasjonale utenlandske kontorene orker å løfte sin sak ut av de NAL- og oppdragsgiverrelaterte ankesystemer og inn i rettssalene, så kan NALs prestisjetunge konkurranse-korthus falle sammen, og at det kan bli et stygt skue. Om han har rett i dette, gjenstår å se.

Konkurransekomiteen i NAL og Arkitektbedriftene har det formelle ansvaret for å oppnevne jurymedlemmer og godkjenne konkurranser som NAL deltar i. Komiteen møtes seks ganger i året. NALs konkurransesekretariat er komiteens arbeidende organ.

I Norge ble lov om offentlige anskaffelser iverksatt 01.07.2001. Denne loven skulle først og fremst sikre en rettferdig konkurranse om offentlige innkjøp av tjenester, varer og produkter.

I et demokrati bygges rettferdighet som kjent på lovens juridiske retningslinjer, og loven om offentlige anskaffelser introduserte en ny standard for gjennomføring av alle konkurranser i det offentliges regi. For arkitektkonkurransene medførte dette blant annet strengere krav med hensyn til juridisk korrekthet i forholdet mellom kravspesifikasjon og bedømmelse.

Det er som nevnt NALs konkurransesekretariat som til daglig håndterer arkitektkonkurranser som NAL/Arkitektbedriftene godkjenner, og godkjennelsen konfirmeres ved oppnevnelse av medlemmer til juryene.

Undertegnede overtok lederansvaret for denne komiteen i 2005, tre og et halvt år etter at forskriften trådte i kraft, og innså etter et års tid at kapasiteten og kompetansen i NALs konkurransesekretariat ikke var tilfredsstillende for å ivareta et ordentlig arbeid med, og god kvalitetssikring av, konkurransene som organisasjonene deltok i.

På bakgrunn av dette oppfordret komiteen derfor NALs sittende landsstyre og Arkitektbedriftene allerede våren 2006 om å sette i gang arbeidet med å styrke konkurransesekretariatets kapasitet og kompetanse. (Se også www.arkitektnytt.no 08.01.2008 – Konkurranser og arkitekturens merverdi.)

Det var åpenbart for oss at sekretariatet måtte ha inneha, eller ha tilgang til, god juridisk kompetanse, samtidig som NALs eneste ansatte i konkurransesekretariatet hadde behov for ytterligere kapasitet for å ivareta et tilfredsstillende arbeid med konkurransene.

Dette handler ikke bare om kvalitetssikring og bistand med utarbeidelse av konkurranseprogram, men også om å drive aktivt arbeid for å heve kvaliteten på alle arkitektkonkurranser som gjennomføres i Norge. Komiteen oppfordret også organisasjonene til å drive utadrettet markedsføring av de ”gode” konkurransemodellene, rundt om i landet, med seminarer og trykket informasjonsmateriell.

Lite eller ingen ting av dette er gjennomført i løpet av de siste tre årene. I så måte kan Harald Røstviks noe sarkastiske påstand på arkitektnytt.no 24.09. 2009: too little, too late, være beskrivende for situasjonen.

For sent er det derimot aldri.

Som Per Rygh skriver i innlegget ”NAL styrker konkurransearbeidet”, har NALs nye landsstyre valgt å prioritere konkurransearbeidet høyt. Forhåpentligvis innarbeides også komiteens ønske om bedre og jevnligere kontakt med viktige departementer, og ikke minst Statsbygg, i arbeidet med å utvikle norsk arkitektur i riktig retning, også gjennom konkurransevirksomheten.

Det er svært uheldig at det har tatt for lang tid å innse nødvendigheten av konkurransesekretariatets oppgradering . Samtidig må vi innse at en forholdsvis ny lov, som introduserte helt nye spilleregler, ikke kan innarbeides uten feiltrinn underveis.

I et samfunn som i stadig større grad søker å individualisere ansvar, er det imidlertid i dette tilfellet urettferdig å tildele Per Rygh svarteper, slik Harald Røstvik gjør i sine innlegg på www.arkitektnytt.no. Ansvaret for et oppegående konkurransesekretariat ligger hos NALs landsstyre, og NALs representantskap.

Røstviks nylige angrep på NAL tar blant annet utgangspunkt i klagene på avgjørelsene i konkurransene om nytt nasjonalmuseum, og konkurransene for nytt bibliotek og museum i Bjørvika.

I begge disse konkurransene ble NAL utsatt for et usaklig tidspress, med en urimelig framdrift for kvalitetssikring av konkurranseprogram og kriterier. Konkurransekomiteen ba i den forbindelse NALs landsstyre om å trekke oppnevnte juryrepresentanter i nasjonalmuseumskonkurransen, da vi mente det ikke var grunnlag for å godkjenne konkurransen slik den var utformet.

I Bjørvika startet prosessen uten NALs deltagelse, og etter en lettere opphetet mediedebatt sommeren 2008, etablerte Hav Eiendom og NAL/Arkitektbedriftene et godt samarbeid som jeg mener har resultert i to gode og gjennomførbare vinnerprosjekter.

Klagene som er framsatt i sistnevnte konkurranser oppfattes som usaklige, og er heller et tegn på problemene som kan oppstå når deltagere i etterkant kan spekulere i juridiske forhold knyttet til svært kompliserte prosesser.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) vil sikkert ikke få mindre å gjøre i årene som kommer, ei heller med å behandle klager i forbindelse med gjennomføring av ulike typer arkitektkonkurranser. Juridiske irrganger er uransakelige, og vil alltid være gjenstand for visse skjønnsmessige vurderinger. I et slikt landskap er det nesten umulig å forlange fasitsvar.

Heldigvis, og endelig, har NAL nå innsett at konkurranseinstitusjonen må håndteres bedre internt i arkitektorganisasjonene, et viktig framskritt på en av de viktigste arenaene for ervervelse av nye oppdrag for de fleste av organisasjonenes medlemmer.