Debatt

Panikkfortetting og boligprisbonanza hindrer byliv

Magnus Boysen // ansvarlig for Plan- og bygningsetaten i Oslos 16. februar 2017

Magnus Boysen er ansvarlig for Plan- og bygningsetaten i Oslos utarbeidelse av utearealnormen. Her kommenterer han artikkelen «Normen som hindrer byliv», som stod på trykk i Arkitektnytt nummer 1, 2017. I saken hevder de ferske landskapsarkitektene Elise Rustad Fossnes og Pernille Steen Fjeldhus at utearealnormen skaper dårlige vilkår for gode byrom.

De to masterstudentene har studert uterommene i ett nytt boligområde i Oslo: Løren.

De finner noen trange uterom i trange halvkvartaler uten kopling til andre offentlige rom.  De mener det er lite spennende offentlige rom og manglende byliv på Løren og sier Utearealnormen er årsaken. De stiller riktige diagnose om manglende bykvaliteter på Løren, men bruker feil medisin. De trange utearealene innenfor halvkvartalene som Selvaag bygger, er ikke årsak til manglende byliv i strøket.
 

Uteareal for boliger, fellesområder og offentlige rom

Studentene etterlyser en definisjon for felles areal og mener at utearealer for boliger, ifølge normen, må legges til felles areal i området. Felles areal vil si felles parker, grøntforbindelser, torg og alléer, og er ikke boligenes utearealer. Offentlige rom og felles arealerbinder bolig og by sammen og skaper byliv dersom det er forretninger og andre publikumsrettete funksjon i førsteetasjene. Det er det dessverre ikke mye av på hele Løren, bortsett fra Kanonhallparken. Utearealene tilhørende boligene her er små. Det er lite fellesarealer som boligens uteareal kan koples opp til, slik masterstudentene vil.
 

Koplinger mellom fellesarealer og uterom krever områdeplan

Jeg er enig med studentene i at det mangler en overordnet plan som fastsetter hvor fellesarealene skal være. Det er fint hvis utearealene for boligene romlig kan knyttes til felles eller offentlige uterom og danne mer spennende urbane romforløp. Et godt eksempel er Pilestredet park.

Denne oppgaven må ivaretas av en regulerende planmyndighet som kan organisere byforming og fortetting av byen, ofte på tvers av fragmenterte eiendommer og delinteresser i områdene. Det er ikke lett, men lettere blir det ikke når hver enkelt tomteeier vil maksimere boligutnyttelsen enda mer som følge av prisbonanza og manglende krav til utearealer. Uten utearealnorm blir det skrinne og dårlige uterom for boligene. Eksempler på det er uterommene mellom boligblokkene i Grønlandskvartalene, eller i kvartalet mellom Lakkegata, Heimdalsgata og Vahls gate som ble regulert før normen.
 

Byliv er flerfunksjonalitet og trygge arealer for barn 

Byliv sikres ved flerfunksjonalitet med butikker og andre publikumsfunksjoner i første etasje og variert befolkning, også barn. En god boligmiks forutsetter utearealer for barn knyttet til boligene.

«Elefanten i rommet» heter BILEN.  Man kan tenke seg byområder med høyere tetthet og bykvalitet dersom bygulvet er trafikktrygt for gående og syklende. I et bilfritt byområde er det også helt andre muligheter for å åpne boligenes uterom mot åpne offentlige byrom. Vulkan-området er et relativt tett, urbant område som knyttes med gangveier til Akerselvaparken og andre grønne områder. Kunne det vært et forbilde for Løren?
 

Utearealnormen = verktøy for byfortetting

Normen sikrer ikke gode uterom, men rom for gode uterom.  Kvaliteten er avhengig av utbyggerambisjon og gode landskapsarkitekter. Det er godt mulig at denne innsatsen mangler på Løren.

Utearealnormen er et svar på en prosjektbasert, bit for bit-byutvikling som har virket i indre by de siste 25 årene. Fortetting i indre by er prosjekt- og eiendomsbasert, og krav til utearealer må nødvendigvis skje i det enkelte prosjektet, mens kopling til offentlige romforløp er mulig i overordnete områdeplaner eller områdereguleringer. Utearealnormen er en fortettingsnorm for kompakt byutvikling som forener utearealkrav med tomteutnyttelser opptil 400 prosent i de tetteste byområdene. Det er høyere enn Grünerløkka og hindrer ikke bygging av nok boliger i Oslo. Dette krever imidlertid dyktig byforming med spennende uteromsforløp, god byarkitektur og dyktige landskapsarkitekter.