Debatt

Til slutt er det skjønnheten som teller

Klaus Schuwerk 19. oktober 2017

Arkitekten for Nasjonalmuseet, Klaus Schuwerk, er bekymret for at prosjektet ikke bygges med tilstrekkelig kvalitet.

Dette brevet er skrevet av Klaus Schuwerk til utstillingen Kjære ordfører, som arrangeres av Oslo Arkitekturtriennale på Doga. Torsdag 19.10 kl 18.00 arrangerer Oslo arkitektforening debatt i utstillingen, og foreningen har bedt om at dette innlegget publiseres som en introduksjon til debatten.

Kjære ordfører,

Mens jeg skriver disse linjene sitter jeg i den første morgensolen på klippene på den greske øya Ithacas og ser ut over havet. Jeg er både uendelig tilfreds og frustrert på samme tid mens jeg reflekterer over Nasjonalmuseet, gammel gresk kultur og dens myter. 

I går fant familien min og jeg palasset til Ulysses blant oliventrærne på terrassene i landskapet. Uten skilt eller veivisere, bare et forlatt arkeologisk utgravingssted. Etter 15 år med seiling, på sporet av Ulysses mellom Italia og Hellas oppdaget vi nesten ved en tilfeldighet hans hjem og palass, som vi ikke kjent til før i går. Vi fant den totale skjønnhetens senter.

Samtidig er jeg veldig bekymret for resultatet av byggingen av det nye Nasjonalmuseet. 
Et av de viktigste prosjektene i vår tid, som vil forandre byen til det bedre eller det verre. Sammen med familien bodde jeg i seks år i Oslo for å gi mitt beste til dette prosjektet, som en protest mot de internasjonale stjernearkitektene og deres overfladiske prosjekter. Mens deres trivielle og kostbare prosjekter bygges, står utgravingene av Ulysses palass forlatt grunnet mangel på penger ... 

For noen dager siden ble jeg igjen straffet av byggherren ved at jeg ikke fikk være med delegasjonen som reiste til Portugal for å velge ut marmor til toalettene. Dette på grunn av at jeg ved en tidligere anledning hadde nektet å gå med på å velge den billigste kvaliteten på marmoren, slik entreprenøren ønsket. Etter min mening var denne marmoren uanstendig, etter byggherrens oppfatning hadde jeg fornærmet entreprenøren. «Slik gjør vi det ikke i Norge.» De ansatte på kontoret har fortalt meg at på tross av våre råd er det nå blitt bestemt at foajéen til Nasjonalmuseet vil bli utført i billig kalkstein med utilstrekkelig kvalitet ... Jeg er veldig sliten og trist.

Arkitekturen er på samme tid enkel og kompleks. Alt er viktig, fra dørhåndtaket til byplanen. Materialer er viktige. Funksjon og teknologi er relativt ubetydelig, men i vårt moderne samfunn er de betraktet som de viktigste funksjonene. Ingeniører og andre spesialister, med sine lover og forskrifter, vil at vi skal tro på deres store betydning.

Ironisk nok, etter nesten hundre år med urbane ødeleggelser (se for eksempel Ring 1 i Oslo) og feilslåtte spådommer om hvordan fremtidens fremtid vil være (igjen Ring 1). Byplanleggere har oppdaget at de best og mest økologiske byene er de som er laget for hester og fotgjengere, som Grünerløkka og Frogner i Oslo.

Uansett hvor mange «arkitekturpriser» de får er Statoilbygget på Fornebu, Barcode og konkurranseprosjektene til det nye Regjeringskvartalet fryktelige eksempler på arkitektur. Som så mange nye og fancy bygninger i Dubai, Houston, Bilbao og andre steder. I stedet for å skape et sted, ødelegger disse konstruksjonene til slutt landskapet og byen. Paris, Venezia, Siena og Karl Johans gate med bygningene til Grosch er arkitektoniske mesterverk, og ingen kan si noe annet. Det er ikke snakk om personlig smak eller mening, men bra og dårlig arkitektur.

En sirkel var i tusen år en vakker form, nesten guddommelig. I dag kjekler vi og hevder på uvitende vis at sirkelen er kjedelig, ikke overraskende, ikke ny. Hvorfor i all verden skal kunst, arkitektur, et bord eller andre objekter som danner vår verden være underholdende? Til tross for vårt moderne samfunn og alle dets spesialister, den gamle greker visste det: til slutt er de bare skjønnheten som teller. 

Med vennlig hilsen,
Klaus Schuwerk

Teksten er oversatt fra engelsk av Joakim Skajaa, OAF. 


Statsbygg svarer: 

Statsbygg har blitt forelagt påstanden om «straff», og kommunikasjonsleder Birgitte Bye ønsker å kommentere følgende: 

«Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum (PNN) har vært i Italia og Portugal for å se på marmor. Det er marmor fra Portugal som er valgt, og har den fineste kvaliteten av de to som var prosjektert. De som var i Portugal var arkitekt Benjamin Hummitzsch og Joana Morim fra Kleihues + Schuwerk og prosjektleder Frank Jensen og prosjekteringsleder og arkitekt Hedvig Witsø fra Prosjekt Nytt Nasjonalmuseum, Statsbygg.

Det er også bestemt at gulvet i foajeen blir muschelkalk, en stein fra Tyskland. Det er også den steinen som er beskrevet i prosjekteringen.

Så både marmoren og steinen i foajeen er av den beste kvalitet.»