Debatt

Utdanningsreform

Audun Engh 30. juni 2017

Riksantikvarens nye bystrategi tilsier reform av arkitektutdanningen. Det skriver Audun Engh, styremedlem i INTBAU Skandinavia.

Foto: Jaro Hollan/Statsbygg

Riksantikvarens nye bystrategi tilsier at vi får en drastisk reform av arkitektutdanningen i Norge, slik at studentene lærer å respektere og praktisere ulike stilarter, ikke bare modernismen. Kunnskap om førmodernistisk arkitektur må ikke bare formidles gjennom undervisning i arkitekturhistorie, men også i praktisk designarbeid. 

Man bør også slutte å innpode studentene ideologisk baserte ideer om at kun én stilretning, modernismen, er av «vår tid». Riksantikvarens nye føringer tilsier en vekt på stedets, og ikke tidens arkitektur. Samtidsarkitektur er det vi bygger i dag, og som fungerer for brukerne, uansett hvilken stilart som velges. Når tids viktigste samfunnsidealer er mangfold og valgfrihet, ikke monopol for en retning. Det må i et inkluderende samfunn gjelde for arkitektur, som for religion. 

Visse begrensninger i den arkitektoniske valgfriheten er der likevel behov for. Der bør anses som legitimt at folkevalgte organer vedtar reguleringsbestemmelser og retningslinjer for stilvalg, basert på det aktuelle stedets identitet og karakter. Bystrategiens formål er nettopp å påvirke lokale myndigheter til å sikre historiske steders og bymiljøers karakter og kvalitet. Respekt for helhet og kontekst når man bygger nytt, er en begrensning av den individuelle valgfrihet som kan forsvares. 

Slike liberale holdninger som skissert over, bør prege fremtidens arkitekturdanning. Vi kan ikke ha offentlig finansierte skoler som motarbeider mangfold og valgfrihet innen faget. Skolene må benytte de økonomiske midlene de bevilges på en optimal måte, utfra samfunnets legitime behov. 

Mange byggherrer ønsker andre stilarter enn modernisme. Riksantikvarens nye bystrategi, med økt vekt på tilpasning, er en statlig føring som tydelig signaliserer at førmodernistiske stilarter skal etableres som en del av samtidsarkitekturen. Da trenger vi faglig kompetanse for å sikre høy kvalitet. Mange nybygg basert på klassiske og tradisjonelle forbilder er av dårlig kvalitet designmessig, og kan kalles kitch. Det skyldes ikke minst ar arkitekter ikke har kompetanse i tradisjonsbasert design, eller nekter å bistå byggherrer som ønsker tradisjonell arkitektur. F.eks. er det store markedet for tradisjonsbaserte eneboliger stort sett overlatt til ferdighusfabrikantene, som i liten grad benytter arkitekter med kunnskap innen disse stilretningene. 

Hvis våre utdanningsinstitusjoner ikke benytter offentlige bevilgninger på en best mulig måte, utfra samfunnets behov, bør både Kunnskapsministeren og Riksrevisjonen gripe inn. Alle landets arkitektskoler bør anse Bystrategien som en klar melding om at utdanningen må bli mer estetisk inkluderende og mangfoldig.

Behov for differensierte fagmiljøer

Det vil være synd om den tilpassede nybyggingen som Riksantikvaren oppfordrer til, blir overlatt til aktører uten god designkompetanse. Her bør det bli et marked for arkitekter med relevant skolering innen tradisjonell og klassisk arkitektur. Det finnes en god del medlemmer av NAL som praktiserer tradisjonsbasert arkitektur av høy kvalitet. De har ofte fokusert på eneboligmarkedet, og «tiet i forsamlingen», det vil si holdt seg unna den faglige debatten. Grunnen er åpenbart NALs klare ideologiske preferanse for modernistisk samtidsarkitektur.

Riksantikvarens nye føringer tilsier at disse fagkritiske miljøene bør trekkes frem og blant annet brukes som lærere på arkitektskolene. Det bør også opprettes en egen liste over arkitekter som er godt kvalifisert, og villige, til å ta på seg oppdraget i tråd med Riksantikvarens nye anbefalinger. Mye konflikt og bortkastet tid kan unngås hvis byggherrer får informasjon om tilgjengelige arkitekter som kan og vil tegne tilpasset arkitektur. Ofte vil det bety tradisjonelle uttrykk, men noen steder vil det selvsagt også være snakk om god tilpasning til modernisme, for eksempel i verneverdige områder preget av tidlig funkis. 

Audun Engh

Styremedlem i INTBAU Skandinavia, en norsk avdeling av  «International Network for Traditional Building, Architecture and Urbanism»

Foto: Jaro Hollan/Statsbygg